Fotoretusjering forbudt i Norge. Markedsføring og økonomi

Bli med i klubben av driftige mennesker – Grunnlegger.pl.

Da vi hørte om det Fotoretusjeringsforbud i NorgeMange stemmer har blitt hevet på Internett om at dette er en god idé, da vi lever i tider hvor kroppsdyrkelsen har begynt å krysse grenser. Kroppspositivitetsbevegelser skal ha vært den direkte årsaken til et slikt forbud. Men er det virkelig en god idé? Og i så fall, kan vi anbefale en slik lov?

Wojciech E. Zielińskiakademisk lærer og forfatter av bloggen wojciechzielinski.blogspot.com, påpeker at slike krav sannsynligvis vil være uforståelige for folk som tror at den virtuelle verdenen på Internett representerer hele virkeligheten som omgir dem, og kan til og med bli oppfattet som en kreativ alternativ virkelighet. Folk som fortsatt ønsker at bildene av gjenstandene som tilbys dem skal reflektere så trofast som mulig den virkelige, ikke-virtuelle naturen til disse gjenstandene, vil de foreslåtte løsningene, som eksperten påpeker, sannsynligvis appellere og gi dem en bedre følelse for emnet, legger eksperten vekt på sikkerhet, for eksempel ved innkjøp.

– Det er også verdt å ta hensyn til det pedagogiske aspektet ved de foreslåtte aktivitetene. Kunnskapen om at virkelighetsskildringen kan være gjenstand for ulike manipulasjoner er ikke noe som faller naturlig for alle. En melding som informerer om bruken av fotoretusjering kan derfor gi en tankevekker som går langt utover området som kun er knyttet til fotografisk teknologi – sier Wojciech E. Zieliński.

Supermodellenes dager hører fortiden til

Deretter Marianna KupśćForeleser ved ViaModa University og grunnlegger av Kern Institute, som studerer forbrukeratferd, forbudet mot retusjering av reklamebilder i Norge er en konsekvens av megatrender som har utviklet seg rundt om i verden over mange år, inkludert: Kroppspositivitet, dvs. aksept av egen kropp, eller inkludering – også av mennesker med ulikt utseende i reklameverdenen. I følge spesialisten hører supermodellenes tider, det vil si kvinner som oppfyller svært strenge imagekriterier, fortiden, det samme er kraften til merker som Victoria’s Secret eller Abercrombie & Fitch og i dag blir de sett på som en giftig kultur assosiert med objektivering av mennesker og elitisme basert på utseende.

– Interessant nok er trenden med å akseptere deg selv i din ufullkomne form ikke ny i merkeverdenen. Madame CJ Walker, et merke som tilbyr hårpleieprodukter for svarte kvinner, ble grunnlagt for over 100 år siden og ble grunnlagt på visjonen om å trosse datidens rådende skjønnhetsidealer, som først og fremst inkluderte lysere hud. Merkets grunnlegger ble en av de første millionærene i USA og tilbød kundene sine en visjon om selvstyrking gjennom aksept av utseendet deres og å bygge en indre følelse av verdier – forklarer Marianna Kupść.

Eksperten legger også til at det kan ha tilsvarende innvirkning på innbyggere i Norge et krav om å gi informasjon om bruken av Photoshop, FaceTune eller andre programmer som idealiserer bildet av en person vist i en annonse eller et innlegg. Ifølge Marianna Kupść vil endrede standarder innen bildemanipulasjon frigjøre spesielt kvinner fra følelsen av å måtte streve etter uoppnåelige idealer og dermed avvise sin egen natur.

– Jeg har drevet med bildefotografering i 10 år. Jeg kjenner Photoshop veldig godt og bruker det hver dag. Jeg synes det er en god idé å forby publisering av retusjerte reklamebilder på sosiale medier. Overbehandling av bilder av modeller skaper stor kompleksitet og forvrenger virkeligheten. Jeg møter dette fenomenet hver dag med kundene mine. Avanserte land vil følge Norges eksempel. Ideen kommer direkte fra kvinner som er lei av å strebe etter et ideal som ikke eksisterer. Dette er resultatet av pluss-size-kampanjen, som allerede er aktiv i reklame – kommenterer Weronika Markiewicz, fotofotograf.

Også Ph.D. Ewa Masłowskaen lingvist som spesialiserer seg på kulturlingvistikk som underviser i polsk som fremmedspråk, anser dette som et veldig interessant og smart initiativ, tilsynelatende rettet mot å gjenopprette troverdigheten til sosiale medier. Hvis Norges initiativ blir satt pris på av mottakerne, er det ifølge eksperten store sjanser for at det blir populært. – Jeg tror at internettbrukere vil sette pris på det, spesielt siden den urettferdige praksisen med å kjøpe likes og positive meninger er utbredt – legger Dr. Har lagt til. Ewa Masłowska.

Selvaksept bør ikke være et resultat av forbud

Alle argumentene nevnt ovenfor er forståelige for meg. For det første vil de fleste av oss innrømme at nordmennene har rett og vi bør holde oss unna idealiserte, noen ganger til og med urealistiske bilder av omgivelsene våre. Men ved nærmere vurdering dukker det opp spørsmål: Er det virkelig bra? Bør vi tillate så omfattende overvåking av merkevarekommunikasjon? Til slutt, selv om vi antar at dette burde være tilfelle, hvordan kan en slik lov håndheves?

Til min overraskelse var det også negative meninger om dette temaet fra kvinner, de som potensielt er mest interessert i slike endringer. Anna Pabiańczyk Juridisk direktør, grunnlegger og administrerende direktør Legal and Design forteller meg at reklamebilder er designet for å sjarmere en potensiell kjøper, stimulere sansene deres og oppmuntre dem til å kjøpe et produkt. Dette er grunnlaget for all reklame og det har alltid vært en viss grad av manipulasjon knyttet til det, sa eksperten. Altfor retusjerte bilder er rett og slett stygge. Ifølge Anna Pabiańczyk Hvis mottakeren er klok, kan han skille fiksjon fra virkeligheten og danne deg en mening om noe etter din egen smak.

– Selvaksept bør ikke være et resultat av forbud som er pålagt skapere av reklamebilder. Ungdoms lave selvtillit forårsaket av retusjerte bilder på Internett har blitt et av grunnlaget for løsningene som er tatt i bruk i Norge. Det som imidlertid ser ut til å være viktigere er bevisstgjøringskampanjen for den unge, som i første omgang bør gjennomføres av foreldrene, og ikke etiketten på bildet som informerer om at damen har fått fjernet 2 cm fra livet – forklarer Anna Pabiańczyk .

Uklare eller uhåndhevbare regler

Anna Pabiańczyk trekker oppmerksomheten mot et annet problem. Hvis det innføres forbud, bør det ifølge den sakkyndige opprettes en egen institusjon som respekterer dette forbudet, særlig siden en overtredelse kan straffes med bot eller til og med fengselsstraff dersom vi implementerer de norske løsningene. Avdeling for ikke-sensur for sosiale medier?

– Trenden virker oppmuntrende. Merker med eksklusive produkter av høy kvalitet verdsetter i økende grad ekthet. De tar hensyn til at mottakeren av deres produktlinje for øyeblikket trenger sannheten. Før eller siden vil markedet for et bestemt produkt sjekke om det forventer usannhet eller sannhet, og mottakeren av reklamen vil bestemme om han vil holde seg til dette produktet lenger – legger Anna Pabiańczyk til.

Mens Jan Czerniawski, Markedsfører, strateg og tekstforfatter med over 15 års erfaring snakker eksplisitt om et slikt forbud veldig dårlig idé. En forskrift som er uklar eller ikke kan håndheves er rett og slett skadelig, mener eksperten. Hvis vi antar at all bilderedigering er en retusjering, forklarer han, så blir i utgangspunktet hvert bilde tatt med en telefon retusjert uten brukerens viten eller samtykke. Billige kameraer, som lydenheter, har ferdige programmer som prøver å gjenkjenne innholdet i bildet og gjøre det mer attraktivt.

– Selv om du ikke velger «Portrett» eller «Landskap»-modus på enheten, velges hvitbalanse, kontrast, eksponeringstid og andre parametere automatisk for å gjøre bildet vakrere og for å få en forhåndsredigert versjon etter at fotograferingen er lagret (f.eks. forsvinner «røde øyne»-effekten, tennene blir hvite osv.). I henhold til denne loven, hvis brukeren ikke kjenner til disse prosessene eller ikke kan forhindre dem, må han bruke en tilsvarende klausul i hvert publisert bilde – forklarer Jan Czerniawski.

Jan Czerniawski legger til at denne loven har vært veldig høylytt i flere måneder, og etter hans mening vil mange regjeringer følge nøye med på den videre utviklingen i denne saken. Men Han tror ikke denne saken vil få store samfunnsmessige konsekvenser utenfor Norge. Ifølge en ekspert er det ingen sjanse for å innføre lignende reguleringer i Polen gitt vår tilknytning til frihet.

Vi kan ikke lovlig forby modeller fra å se attraktive ut

Jan Czerniawski husker også at det var en lignende situasjon tidligere – Motehus blir anklaget for indirekte å presse unge kvinner mot bulimi og anoreksi ved å bruke ekstremt slanke modeller. Som det senere viste seg, var problemet ikke kommunikasjonen til motemerker, men kvinnene selv, som led av alvorlig, kronisk stress, f.eks. B. hadde appetittproblemer etter tapet av en kjær. Ifølge spesialisten får «for vakre» bilder på Instagram nå skylden for et lignende problem (ungdomskomplekser og stress, depresjon og selvtillitforstyrrelser). Dette er en fullstendig misforståelse.

– Vi kan ikke lovlig forby modeller fra å se attraktive ut. Selv uten sminke og datamaskinretusjering vil de fortsatt være mye mer formfulle og penere enn den gjennomsnittlige kvinnen. Det er forståelig, det er spesialiteten i yrket deres de har også flere muligheter til å ta vare på imaget sitt enn profesjonelt aktive kvinner på andre områder. Publisering av informasjon om retusjering eller publisering av bilder uten det vil ikke øke seernes selvtillit – kanskje vil denne reguleringen faktisk forverre problemet når seerne oppdager at modeller har perfekt kropp, guddommelige proporsjoner og feilfri hud selv uten Photoshop-effekter har. Jeg mener at unge kvinner som er veldig aktive på sosiale medier bør veiledes – utvikle sin selvfølelse, lære dem å akseptere sin egen kropp og dens små ufullkommenheter osv. – oppsummerer Jan Czerniawski.

Så trenger vi egentlig forbud for å føle oss bedre? Eller kanskje det er et kunstig problem, for selv om vi forbyr annonsører å publisere slike bilder, vil våre sosiale medier fortsatt være fulle av stort sett retusjerte og forbedrede bilder av vennene våre. Så vil et slikt forbud endre noe? Jeg tør påstå at jeg tviler på det.