Home » løsningen kan være i Grand Est. blir funnet

løsningen kan være i Grand Est. blir funnet

by Elite Boss

Denne kroppen hjemsøker Norge. Det til en kvinne, delvis forkullet. En femti år gammel rettslig hemmelighet er gjemt bak dette liket. Oppdaget 29. november 1970 i den grønne dalen i Isdalen ved Bergen, er den fortsatt uidentifisert. Fascinerende og fascinerende historie. Det er fascinerende fordi det lukter som den skandinaviske thrilleren. Det er fascinerende fordi hypotesene skyver de nysgjerrige inn i spionasjens og statshemmelighetenes verden.

Liket lå i en steinete skråning da det ble funnet av en far og hans barn mens de gikk. Du er i midten av ingensteds. Bildene er skremmende og veien til redningstjenesten er svært lang. Liggende på ryggen med hodet vippet bakover, offerets armer hevet foran seg, karakteristisk for personer utsatt for flammene. Ifølge obduksjonen skyldtes dødsfallet sannsynligvis en kombinasjon av barbiturater og karbonmonoksid. Forbrenningene kunne ha bidratt til døden. Drap, ulykke eller selvmord?

Norsk politi finner levningene av eiendelene hans. Handlingen begynner der: klesetikettene er kuttet ut. Tallene på plastflaskene ble skrapet av. Umulig å følge dem.

Flere ganger tenkte mennene i Kriminalpolitikontoret (Kripos) på avgjørende fremgang. De fant to pantebokser på Bergen togstasjon. De tilhørte den avdøde kvinnen. – Det var eufori, mange har sett for seg at vi er på nippet til å løse saken, sa en etterforsker i lokalpressen.

Pusten blir raskt stille: alle spor på gjenstandene er fjernet igjen, også de på hårbørsten. Og det blir enda mer komplisert: bagasjen avsløres av en ekspert i kunsten å endre utseende. Hun hadde parykker, ikke-korrigerende briller. I en notisblokk er det bokstaver og tall på én side. Serier som politiet skal tyde etter beste evne.

Syv pasninger brukt

Den ene stien fører dem til en skobutikk der den fremmede kjøpte et par støvler og til et hotell i Stavanger hvor hun overnatter. Resepsjonisten gjenkjenner et robotportrett. Hun registrerte seg under navnet Finella Lorck, hun kalte seg belgisk. Tidens presseoverskrifter på slutten av historien. Feil: Dette navnet eksisterer ikke. Som alt som ble brukt under hans norgestur. Politiet mener de brukte syv pass og like mange ulike identiteter. Etter noen uker tar kontraetterretningstjenestene over. Notatboken som ble funnet i kofferten avslører sannheten: Den handler om det ukjentes reiser i Europa. Den siste turen tok henne fra Paris til Stavanger. Dataene følger den norske hærens missiltester. Spesialister tror på avhandlingen til en utenlandsk hemmelig agent. Vi kommer ikke lenger. Myndighetene lukker offisielt filen til en ukjent person som har begått selvmord. Det kan høres behagelig ut.

Spionasje, statshemmeligheter: The Secret of the Unknown er en ekte skandinavisk thriller.

Men i 2016 gjenopptok norske journalister fra NRK saken. Nye grafologiske analyser av hotellbilder viser likheter med franskspråklige fonter. En isotopanalyse av strontium og oksygen fra tennene tyder på at kvinnen tilbrakte barndommen enten på Balkan, i Tyskland eller på den tysk-franske grensen. Uten den tyske diplomoppgaven ville hun imidlertid ha gjort talefeil i utvekslingen på Goethes språk med hotelleiere. Dette mysteriet kunne da finne sin opprinnelse … i øst i Frankrike.



En polyglot med gyldne kroner

Hun ble kalt Geneviève Lancier, Claudia Tielt, Vera Schloneseck, Claudia Nielsen, Alexia Zarna-Merchez, Vera Jarle, Finella Lorch, Elizabeth Leenhouwfr. Åtte kjente navn og like mange falske identiteter. Det som gjenstår er et ansikt som er beskrevet av flere vitner. I en forskningsbulletin fra 1970 sirkulert av Interpol til det europeiske politiet, en kvinne «fra ca. 25 til 30 år (analyser plasserer nå alderen hennes til ca. 40), høyde 164 cm, slank med store hofter. Langt mørkebrunt hår, lite rundt ansikt, brune øyne, små ører. En norsk skoselger var preget av «hennes lett uttalte, nesten lubne kurver og de pene bena.» Han husker fortsatt: «Hun var ganske pushy, stilte mange spørsmål og tok lang tid å ta en avgjørelse. […] Det ga fra seg en merkelig lukt … «Han koblet til hvitløk noen år senere. «Den gang var det ingen i Norge som spiste hvitløk. Andre vitner rapporterer at hun kunne snakke flere språk. Hotellarbeidere overhørte dem krangle på fransk. Hun snakket også tysk, engelsk og nederlandsk.

En annen detalj kan hjelpe med å identifisere denne personen som må ha vokst opp i Øst-Frankrike: tennene hans. Hun hadde på seg ti gullkroner, forhåndsformede kroner klare til å tas på. Denne typen krone fantes ikke i Skandinavia. En professor i odontologi har brukt år på å forske på opprinnelsen til dette tannarbeidet. Han døde før han fant den.

Hvordan forklarer du interessen for denne saken i ditt land?

Historien om Isdals kone har gledet ikke bare Norge, men også et internasjonalt publikum. Jeg tror en av hovedårsakene er den fascinerende og triste virkelige historien. Folk elsker ekte krim og Nordic Noir, skandinaviske historier, og jeg tror vår etterforskning av denne saken snakker til detektiven i oss. Mange ønsker å bidra til å løse dette problemet.

Hvorfor bestemte du deg for å relansere i 2016?

Jeg er undersøkende journalist i NRK, allmennkringkasteren. I 2016 bestemte kollegene mine og jeg oss for å gå grundig gjennom saken for å se om det var mulig å spore identiteten hans. Mange mennesker gjennom årene har forsøkt å løse denne saken – forfattere, journalister, privatdetektiver – uten hell. Vi ønsket å kombinere moderne rettsmedisinsk vitenskap med undersøkende journalistikk for å se om det kunne hjelpe. Vår viktigste oppdagelse kom fra biologien til obduksjonen av kvinnen i 1970. Dette gjorde det mulig for oss å bruke moderne metoder og undersøke identiteten deres på nytt.

Under etterforskningen oppdaget du ulike mangler: Hvilken?

Politiet etterforsket saken i sin helhet etter at liket ble funnet i 1970, men kun for kort tid. Hun oppdaget at kvinnen brukte flere falske identiteter og hadde reist mye i Norge og Europa. Men etterforskerne kunne ikke finne ut hennes virkelige identitet, hva hun gjorde i Norge eller hvordan hun døde. De klassifiserte saken som selvmord med overraskende fart. Og det førte til mye spekulasjoner den gang, spekulasjoner som aldri stoppet.

Analyse tyder på at den fremmede kom fra Øst-Frankrike. Kan du beskrive dem i detalj?

Isotoptestene av tennene hans ga veldig konkrete og interessante resultater. Tennene forteller hvor vi kommer fra fordi vi i barndommen lagret atomer i maten og drikken vår. Det er en virkelig fascinerende vitenskap! Testene på Isdals kone gjør grenseområdet mellom Frankrike og Tyskland ekstremt interessant for oss på jakt etter hennes identitet. For eksempel antyder analyse av forfatterskapet hennes at det er stor sannsynlighet for at hun lærte å skrive på fransk at denne kvinnen sannsynligvis vokste opp i Alsace- og Lorraine-regionene. Vi tror fullt og fast på det og håper at noen i denne delen av Frankrike kjenner en person som ble savnet rundt 1970 hvem de kunne være. I så fall håper jeg at dine lesere vil kontakte meg på marit.higraff@nrk.no eller skrive meg et brev: Marit Higraff, NRK, FG22, N-0340 Oslo, Norge.

Hva er din tro i dag?

Jeg tror fortsatt vi kan finne identiteten hennes og kanskje endelig bringe henne tilbake dit hun hører hjemme. Og det er mitt største mål: å gi henne tilbake det hun har mistet, et navn og en verdighet.

Tror du dette er en hemmelighet som truer den nasjonale sikkerheten til Norge eller noe annet land?

Det kan du ikke vite for øyeblikket. Vi vet at det norske hemmelige politiet oppbevarte denne kvinnen opp gjennom årene og at de etterforsket denne mulige spionsaken. Og selvfølgelig er det rart at politiet la ned etterforskningen så raskt i 1970. Dette har fått noen til å tro at det var en tildekning.

You may also like

Leave a Comment