Tsjekkerne holdt oss i spenning i lang tid. Nesten total stillhet de siste tre dagene. Til slutt, i kunngjøringen i morges, kunngjorde de at teamet (Thomas Petrecek, Radoslav Groh Og Pavel Korinek) kom trygt til basen. Puh! Etter 9 dager i fjellet, delvis under forferdelige forhold (snø, tåke, vind), slet jeg med høydesyken som rammet noen av dem… Endelig har vi mer informasjon.
***
Muchu Chhish ligger dypt i Hunza-dalen i den utilgjengelige Batura Muztagh-regionen. Tsjekkerne klatret i en liten gruppe uten hjelp fra sherpaer. Før det akklimatiserte de seg ved Spantik (7027 moh) uten å nå toppen. De tilbrakte flere netter på 6000 m. Det var også en ekspedisjon fra Norge til Muchu Chhish, men tsjekkernes rapporter tyder ikke på at de steg opp samtidig.
Omtrentlig vei for veien på Muchu Chhish med merkede steder nådd under de to forrige tsjekkiske ekspedisjonene (Foto: Muchu Chhish 2023 Czech Expedition)
Begynnelsen av ekspedisjonen så ikke fargerik ut. De første seks dagene ventet klatrerne ved basecamp på at været skulle bedre seg. Det regnet eller sludd. Den 9. eller 10. juli kulminerte stormen med snøfall, som fjellklatrene beskrev, kanskje noe overdrevet, som «flak på størrelse med ølmatter».
Klokken 04.00 den 11. juli dro et team bestående av Tomas Petrecek, Radoslav Groh, Pavel Bem og Pavel Korinek av gårde fra basen. Værmeldingen spådde 9 dager med finvær. Som vi allerede vet, har ikke denne spådommen gått i oppfyllelse.
Den første dagen nådde laget leir 2 på 5 660 m. Tsjekkerne klatret 1 600 m.
Den andre dagen, etter syv timer og en «esty» travers som hadde forårsaket dem problemer i tidligere forsøk, nådde de leir 3 (6300 m) og slo opp teltene. De kjente ikke området oppe. Dagen etter ville de nå hovedryggen og slå leir et sted der.
Den tredje dagen ble imidlertid været dårligere. En sterk vind stoppet det første forsøket på å klatre. Etter klokken 11 stilnet vinden og de la i vei igjen. Men etter å ha oppnådd bare 100 m i høyden, smeltet den sterke solen snøen til et punkt hvor de ikke kunne gå lenger, så de snudde tilbake.
En av leirene på vei til Muchu Chhish (Foto: Tomas Petrecek)
De neste dagene er begynnelsen på problemer. Først hjalp Pavel Korinek vennen sin ned. Pavel Bem hadde alvorlige symptomer på høydesyke siden forrige kveld. Korinek fulgte Bem til et trygt sted på isbreen (mellom leir 1 og 2) hvorfra han ble hentet av kolleger som støttet klatrerne fra baseleiren (Benny).
Uten å nøle begynte Korinek å nærme seg igjen. Han nådde raskt Camp 2 og deretter Camp 3, hvor han satte opp teltet igjen (han klatret fra 2 til 3 på 4,5 timer, halvparten av hastigheten første gang). Dagen etter ville han fortsette å klatre for å ta igjen vennene sine på camp 4 eller et sted på høydedraget så fort som mulig.
På den tiden «gravde» Petrecek og Groh mot ryggen. De håpet å sette opp telt like nedenfor ryggen. Groh utviklet moderate symptomer på høydesyke.
Petrecek og Grohs campingplass i en høyde av ca 6900 m, rett under ryggen (Foto: Tomas Petrecek)
Natt til 18. juli, etter slutten av sjette operasjonsdag, meldte teamet om svært dårlige forhold på ryggen, sterk vind, snøfall og nesten ingen sikt. Korinek burde ha innhentet de to over nå, men enten gikk han seg vill i tåken eller forholdene bremset fremgangen hans. Han var trolig rundt 150 m under. Den dagen forsøkte Petrecek og Groh å angripe toppen, men til ingen nytte. Tåke var hovedårsaken til feilen. Så de bestemte seg for å vente på en høyde nær toppen.
Natt fra tirsdag til onsdag (lokal tid) dukket det opp ny, noe forvirrende informasjon fra Petrecek:
Åtte klatredager unnagjort! Vi tilbrakte tre netter nær 7000 m (…). I morges slet jeg med 70 prosent. Metning, puls over 100 slag i minuttet i soveposen. Det er bare hardt arbeid å bare ligge her… Ikke rart det ikke er energi… (…) I dag sover vi rett under ryggen. Jeg skal selvfølgelig fortelle deg hva mer som skjedde i dag, men først må du lade batteriene. Det var veldig mye, og det passer ikke i én melding!
Også stillhet. Rundt klokken 11.00 lokal tid fredag, skrev Tomas Petrecek:
Etter endeløse ni timers nedstigning nådde vi basen! Etter å ha mistet kreftene for lenge siden, var jeg veldig takknemlig for at Benny og Pavel Bem møtte oss på Camp 1. De hadde med smørbrød og suppe (…), men viktigst av alt tok de den tunge ryggsekken min (…). På basen var det et skikkelig festmåltid, alt smakte bokstavelig talt guddommelig! Kokken Essan er ganske enkelt en tryllekunstner, selv om i dag nesten ethvert nylaget måltid vil smake godt. Så klarte jeg å bytte skjorte, etter 9 dager var det en nødvendighet. Og det var ingenting igjen å gjøre…
Vi ventet til kvelden på neste melding, uten å vite hva som skjedde ovenpå. Var det en topp eller ikke? Til slutt er det informasjon:
Snøperler, mange kuler som fra en stor, sprukken krakk. Massevis av mini snøballer overalt, umulig å bryte gjennom, grave seg gjennom, klatre. En slik overraskelse ventet oss på toppen av Muchu Chhish, like før målet vårt. I tre dager prøvde vi på en eller annen måte å overvinne denne hindringen, men forgjeves. Vi hadde ingen krefter igjen til å prøve mer, og etter nøye analyser bestemte vi oss for å snu. I går nådde vi sivilisasjonen. Takk alle sammen for den store støtten! «Returning to Muchu» er en uvelkommen setning foreløpig, men kanskje den kommer når vi alle har fått oss en god drink.
Så Muchu Chhish-toppen (7453 m) ble ikke besteget, det var det tredje forsøket fra tsjekkiske klatrere på å bestige denne uberørte syvtuseneren.
Michael Gurgul
Kilder: Tomas Petrecek, Muchu Chhish 2023 Czech Expedition
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»