Slutt på møte i Lubin. Spillerne henvender seg til Pogoń-fansektoren. De vet at «det kommer til å bli en tur», men etter hvert som flere fornærmelser blir hørt, signaliserer kaptein Kamil Grosicki nervøst å gå tilbake til garderoben.
Den avgrunnen mellom fansen og laget, den fiendtlige atmosfæren, kan fikses, men alle må ønske det. Og det må være en idé for det. Det er ingen slik levedyktig plan.
Pogoń-krisen er svært vanskelig å forstå. Vi vet alle at flere spillere har slitt med skader på kort tid, sentrale midtbanespillere er solgt i løpet av sommeren og nye spillere trenger tid (og helse). Men det var en god start på sesongen hjemme (to seire) og en god total prestasjonsrekord i Europa (3 seire og 1 tap). Kampene mot Radomiak eller ŁKS manglet effektivitet da det var muligheter for å få bedre resultater. Møter med Schlesien og Zagłębie var allerede under press, rykter i bakgrunnen. Foreløpig reagerer klubben gradvis, men bestemt: Dante Stipic (Pogońs beste målvakt de siste sesongene og en av de beste i ligaen) ble fjernet fra laget, kontrakten til draktmann Aleksander Jakubik, som skapte en glad stemning i laget , ble avsluttet. Hvorfor? Vi vet ikke. Aktivistene vil ikke snakke. Det gjenstår å sette sammen puslespillet fra ulike deler av informasjon. Stipica var i ferd med å kollidere med Luka Zahovic, og det oppsto et slagsmål. I tillegg samarbeider keeperen dårlig med trener Jens Gustafsson. Det ble også lekket informasjon fra garderoben og Olek Jakubik hadde nettopp mistet jobben. For øyeblikket er dette «små opptak». Er det en god retning? NEI! Hvis jeg var president Jarosław Mroczek, ville jeg låst alle inne i garderoben og bedt dem om å ta seg sammen. Det blir ingen bedring – da ville jeg kastet det.
Hvem andre vil miste jobben? Fans krever avgang av treningstrener Rafał Buryta. Det skal være denne treneren som sto bak Jakubiks oppsigelse. Og nå presenteres saken slik: Den ene er god, karakterfull, jaktende, og den andre er den samme onde. Nei, det er ikke tilfelle, men det kan også rengjøres i garderoben.
Eller kanskje det er på tide å si farvel til manager Jens Gustafsson? Svensken er ikke overbevist. Ved det første forslaget fra Europa stikker ungdommene av, vi har fortsatt ikke forsvar og vi mistet pallen. Det er vanskelig å berømme treneren for noe, men før jeg krever Gustafssons sparken, blir jeg bremset internt av minnet om at Pogoń i løpet av sin periode klarte å komme seg ut av mindre kriser og spille attraktivt. Laget er nå på en to ukers pause, noe som gir en mulighet til å forbedre helse og kondisjon og introdusere nye eller nye spillere, inkludert nordmannen, som skal ta ledelsen i andre rad. Før landslagets oktoberpause skal Pogoń spille fire kamper i ligaen. Uansett motstander krever vi: bedre spill, stemning i laget, unngåelse av skolefeil, maksimal involvering av alle. Dersom det ikke blir bedring, er et trenerbytte mulig.
Jeg bagatelliserer ikke dagens situasjon. Vi er på 15. plass og selv om sesongen så vidt har begynt, må vi være årvåkne og forberedt på mulige endringer. Pogoń har fortsatt potensialet til å spille om pallen, men for to år siden skulle Legia spille om mesterskapet, og for et år siden var det ingen som forutså nedgangen til Lechia.
Jeg vet at den enkleste måten er å sparke en trener. Vi har gjort dette mange ganger, ofte med gode resultater. Jeg tror imidlertid ikke det er et universalmiddel. Fisken råtner av hodet så nå er det dårlig tid for endringer i klubbens ledelse, men det er også en annen mulighet til å tenke på slike endringer rolig.
Jeg er langt fra det mange Pogoń-fans sprer på sosiale medier, at alt er dårlig i klubben, at hvert eneste initiativ eller idee er malplassert og at det er dilettanter på kontorene. Men det er også vanskelig å blindt forsvare myndighetene på grunn av de mange merkelige avgjørelsene som har blitt tatt den siste tiden. Det er ingen grunn til å tro at noen plutselig vil betale PLN 40 millioner og kjøpe majoritetsandelen fra presidenten i Mroczek. Men det er kanskje på tide med andre forretningsmessige og personlige løsninger i det offentlige?
Vi har fortsatt to uker igjen til neste kamp. Sist det var så nervøst var høsten 2017 og knapt noen forventet at det skulle skje igjen.
Det skjer i Polen og i verden – les videre i.pl
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»