Ukraina: FN har bredt fordømt Vladimir Putins nylige avgjørelser

Etter en lang tale rystet den russiske presidenten hele verden med nye alarmerende avgjørelser. FN og et flertall av Sikkerhetsrådets medlemmer fordømte under et hastemøte mandag 21. februar Russlands anerkjennelse av utbryterrepublikkenes uavhengighet i Øst-Ukraina og president Vladimir Putins ordre om å utplassere tropper der. Ikke desto mindre forsikrer Moskva at den forblir «åpen for diplomati». «De internasjonalt anerkjente grensene til Ukraina vil forbli uendret uavhengig av uttalelsene og handlingene fra Russland,» sa Ukrainas FN-ambassadør Sergiy Kyslytsya.

Ukraina oppfordrer Russland til å «oppheve sin beslutning om å anerkjenne» ukrainske løsrivelsesområder, «gå tilbake til forhandlingsbordet» og «fortsette med en umiddelbar og kontrollerbar tilbaketrekning av okkupasjonsstyrken», la han til. Men på slutten av et anspent møte på nesten to timer anslo den ukrainske diplomaten at «FN ble sykemeldt (…) av viruset som ble spredt av Kreml». Tidligere på møtet kalte USA, gjennom sin FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield, president Vladimir Putins utpeking av den russiske hæren som en «fredsbevarende styrke» «tull» for å rettferdiggjøre en mulig invasjon av separatistområdene i Øst-Ukraina. «Vi vet hva de egentlig er,» sa den amerikanske diplomaten.

«De neste dagene vil være kritiske»

FNs undergeneralsekretær for politiske saker Rosemary DiCarlo har tidligere uttrykt «beklagelse» for Russlands beslutninger og handlinger. «De neste timene og dagene vil være avgjørende. Risikoen for en storkonflikt er reell og må unngås for enhver pris», sa hun under møtet, som ble arrangert etter oppfordring fra spesielt vestlige. «Vi er fortsatt åpne for diplomati, for en diplomatisk løsning. Vi har imidlertid ingen intensjon om å tillate et blodbad i Donbass,» svarte den russiske FN-ambassadøren Vassily Nebenzia.

Under sesjonen fordømte flere medlemmer av Sikkerhetsrådet Russlands handlinger, det samme gjorde Frankrike, Norge og Irland, hvis ambassadør Geraldine Byrne Nason kritiserte Moskva skarpt. «Russlands ensidige handlinger øker bare spenningen,» sa hun. For Frankrike har Russland «valgt veien til avhør og konfrontasjon», beklaget den franske ambassadøren Nicolas de Rivière.«Hvem er neste» som må angripes? På sin side var den albanske ambassadøren Ferit Hoxha mer direkte. ved å fordømme «et brudd på folkeretten».

Medlemslandene krever deeskalering, Kina skiller seg ut

Hans indiske motpart TS Tirumurti uttrykte «dyp bekymring» og ba om «beherskelse fra alle parter», mens den britiske ambassadøren Barbara Woodward ba Russland om å «vende tilbake» og at Brasil krever «en umiddelbar våpenhvile» i det østlige Ukraina. «Denne handlingen med «militær inngrep i det østlige Ukraina» og denne kunngjøringen om «anerkjennelse av uavhengighet» undergraver Ukrainas territorielle integritet,» sa Kenyas ambassadør Martin Kimani. «Kenya er alvorlig bekymret,» la han til. «I dag er trusselen eller bruken av makt mot Ukrainas territorielle integritet og politiske uavhengighet bekymret,» sa den kenyanske diplomaten.

Ghana og De forente arabiske emirater kritiserte også Russland og ba om «de-eskalering» og «beherskelse». Kina har skilt seg fra sine partnere ved ikke eksplisitt å fordømme Russland. «Alle land bør løse internasjonale tvister med fredelige midler i samsvar med formålene og prinsippene i FNs charter,» sa den kinesiske ambassadøren Zhang Jun, og oppfordret alle parter til å «vise internering.» To russiske presidentdekreter, signert etter en fjernsynsadresse, anerkjenner «Folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk og krever at forsvarsdepartementet «overtar fredsbevarende funksjoner der av de væpnede styrkene i Russland».