Det norske rettsvesenet løslot tirsdag nynazisten Anders Behring Breivik, som ba om prøveløslatelse bare ti år etter drapet på 77 personer i det nordiske landet.
«Det er en klar risiko for at (Breivik) vil gå tilbake til oppførselen som førte til terrorangrepene 22. juli 2011.»avgjorde tingretten Telemark.
Siden Breivik aldri hadde vist anger etter å ha begått den blodigste forbrytelsen som noen gang er begått i fredstids-Norge, var denne rettsavgjørelsen allment forventet.
Breivik planlegger å anke
Hans advokat Øystein Storrvik, sitert av norske medier, kunngjorde umiddelbart at han hadde til hensikt å anke – noe rettsvesenet kanskje ikke vil vurdere – og starte nye rettssaker for å protestere mot klientens forvaringsforhold.
Den 22. juli 2011 detonerte Breivik først en bombe nær regjeringssetet i Oslo, drepte åtte mennesker og drepte deretter 69 andre, for det meste tenåringer, ved å åpne ild mot en Ap-ungdomsleir på Utøya.
Den 42 år gamle høyreekstremisten ble dømt til 21 års fengsel i 2012, maksimumsstraffen vil trolig bli forlenget så lenge han anses som en fare for samfunnet.
Dommen var knyttet til en minimumsperiode på ti år, hvoretter han kunne søke om prøveløslatelse.
Det gjorde han 18. – 20. januar under en høring holdt av sikkerhetsmessige årsaker i gymsalen til Skien fengsel (Sør), hvor han sitter.
Han ga deretter sitt «æresord» for å avstå fra vold og forsikret at han ville fortsette sitt nasjonalsosialistiske engasjement med fredelige midler i fremtiden.
«Vi kan ikke anta at (Breivik) nå er ikke-voldelig. Hans verbale forsikringer og æresord er av liten verdi, selv om han burde mene det han sier.» de tre dommerne påpekte tirsdag.
En Lex Breivik?
Selv om forslaget hans virket dødsdømt fra starten av, hadde Breivik forsøkt å avlede prosessen med å spre sin ideologiske propaganda ved å utnytte offentlig og medieoppmerksomhet, som han ikke hadde gått glipp av.
I sin påstand om ytterligere fengselsstraff i forrige måned, fordømte aktor Hulda Karlsdottir et «publisistunt» Breivik siktet til.
Advokaten Storrvik hadde benyttet anledningen til å be om lempelse av sin klients forvaringsforhold, som holdes adskilt fra andre arrestanter og hvis kommunikasjon med omverdenen er begrenset og strengt kontrollert.
På toppen beskrev en psykiater som har overvåket ham i flere år og tjenestemenn fra fengselsmyndighetene ham som fortsatt like farlig som på tidspunktet for angrepene.
Breivik «fremstår åpenbart forvirret og med et intellektuelt univers som er vanskelig for andre å trenge gjennom», var dommerne enige om. «Han har samme ideologiske grunnlag i dag som i 2011.»
I teorien kan nynazisten søke om prøveløslatelse på nytt hvert år, ett år etter at en tidligere søknad ble avslått.
Hver ny offentlig opptreden, med sin del av provokasjoner – Hitler-hilsen, politiske plakater, tirader om «hvit overherredømme» og «kulturkrig»… – oppleves smertelig av familiene til ofrene og de overlevende.
Så mye at tidligere aktor Tor-Aksel Busch, hovedaktor, tok til orde for å utvide tiden mellom individuelle løslatelsesbegjæringer.
«Vi trenger en rettslig vurdering, men jeg observerer at hvert år en slik prosess kan være både støtende og ikke-essensiell i noen tilfeller,» sa han til Rett24.
Mange advokater og politikere har imidlertid uttalt seg mot en «lex Breivik».
Norge, et land med en tradisjonelt liberal fengselspolitikk rettet mot rehabilitering og reintegrering av domfelte, uavhengig av deres forbrytelser, har satt sin ære i å unngå ekstraordinær rettferdighet og har forsøkt å behandle Breivik som alle andre innsatte behandler.
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»