En psykiater som har overvåket lovbryteren siden 2012, vitnet om at Breivik fortsatt ikke var til å stole på, men fengselstjenestemenn advarte om den overhengende risikoen for gjentakelse etter hans mulige løslatelse.
Dommerne var også enige, og avgjørelsen indikerer en tilsynelatende risiko for at gjerningsmannen vil gå tilbake til oppførselen som førte til terrorangrepene 22. juli. Statsadvokatembetet understreket på sin side at oppførselen til fangen tydet på et ønske om å henvende seg til media igjen og bli gjenstand for offentlig oppmerksomhet.
KONTEKST:
Moloen drepte 77 mennesker i angrepene i juli 2011. De fleste av ofrene ble skutt og drept i Arbeiderpartiets arbeidsleir på øya Uteja, og flere andre døde i angrepet på regjeringskomplekset i Oslo. Breivik ble overveldet av den høyreekstreme ideologien ekstremisme mot multikulturalisme, islam og feminisme. Breivik var overbevist om at det var hans plikt å redde den europeiske sivilisasjonen fra å bli et «islamsk-dominert» Arabia.
Etter massakren dømte retten Breivik til 21 års fengsel. Dette er maksimumsstraffen gitt i norsk lov. Loven slår imidlertid også fast at særlig farlige kriminelle kan fengsles så lenge de fortsetter å utgjøre en trussel mot samfunnet. Derfor forventes Breivik (42) å sitte i fengsel til slutten av livet.
Breivik hevder imidlertid at han ikke lenger er farlig for samfunnet. Ti år senere saksøkte han i fengsel for tidlig løslatelse.
Marker tekst og trykk Ctrl+Enterå sende utdraget til redaksjonen!
Marker tekst og trykk Rapporter en feil Knapper for å sende tekst for å redigere!
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»