Det er flere stadier av eskalering – et intervju med den nye sjefen i Latvenergo

Tidligere i år tok en ny leder, Mārtiņš Čakste, over roret i det statlige energiselskapet Latvenergo. I det første intervjuet med Delfi Bizness-portalen avslører Čakste sin visjon for fremtidig utvikling av Latvenergo, potensielle lokasjoner for det felles vindkraftprosjektet med de latviske statsskogene og virkningen av den russiske invasjonen av Ukraina på det innenlandske energimarkedet.

I oktober 2020 trakk Āris Žīgurs seg som leder av Latvenergos styre etter at selskapsrådet gjennomgikk handlingene til gruppens tjenestemenn. I februar i fjor gjennomførte bedriftsrådet konkurranse om stillingene som administrerende direktør og to styremedlemmer, og det ble i november nedsatt et nytt styre som tiltrådte 3. januar i år. Čakste ble valgt til styreleder i Latvenergo.

Chakste har en doktorgrad i bedriftsøkonomi fra Riga tekniske universitet og før det en mastergrad i industriell ingeniørfag. Čakste har vært administrerende direktør i SIA Pure Chocolate siden 2017. Fra 2008 til 2016 var han styremedlem i SIA «Melnā kafija». Fra 2008 til 2015 var han styreleder i SIA Officeday Latvija, daglig leder for Officeday-gruppen i Baltikum.

Russlands invasjon av Ukraina har hatt en betydelig innvirkning på energimarkeder, ressurspriser og forsyningsrisiko. Hvor er virkningen størst?

Det er flere eskaleringsnivåer. Det første nivået er nådd, og det er økningen i energiprisene. For to uker siden begynte gass- og elektrisitetsmarkedene å «roe seg ned», men nå er vi tilbake i desember. Neste opptrapping er sanksjonene som er innført, som allerede gjenspeiles i prisene. Scenarioet om at russisk gass ikke vil nå Europa i det hele tatt, det være seg en beslutning fra den ene eller den andre siden, er ganske reell. Russland (30. mars) har nettopp annonsert en reduksjon på 30 % i russisk energiimport. Dette er et spørsmål om vår energisikkerhet og det er svært viktig å se etter alternativer til gassproduksjon. Her er et viktig samarbeid med nabolitauere, som har en terminal for flytende naturgass (LNG) i Klaipeda, som vi nå skal lære å bruke mer effektivt. Dette jobbes det intenst med. Og når vi kommer til det tredje eskaleringsnivået, så kan vi sikre forbruket vårt med flytende naturgass. LNG-forsendelser kommer primært fra Qatar, USA og Norge. Dette er helt andre kanaler og eiere.