Han sparket treneren, han ble sparket og dømt. «Pearl of Leaps» gjør opprør og vender tilbake til toppen

939,5 meter – så mye presterte Timi Zajc i alle sine hopp fredag ​​og lørdag. Og til tross for å være 26 meter lenger unna Marius Lindvik, var det nordmannen som ble individuell verdensmester i Vikersund, og etterlot sloveneren med sølvmedalje. Zajc nådde imidlertid gull på søndag da han og lagkameratene slo andre lag i lagkonkurransen og han var best i sine individuelle resultater.

Zajc fløy for medaljene selv om skiene blåste og treneren glemte at han kunne hjelpe ham

Bortsett fra medaljene, vil Zajc garantert bli husket denne helgen for det skyhøye 245m hoppet i lørdagens testserie, da han slo sin egen personlige rekord. Det han kanskje angrer på etter et så uvanlig mesterskap er at trener Robert Hrgota først begynte å senke listen for ekstrapoeng søndag. Helt til det ble spurt i den individuelle konkurransens tredje hopp lørdag.

Også slovenske medier gjorde oppmerksom på dette. Hrgota tok journalistenes kommentarer til seg, men han kommer ikke tilbake i tide. Kanskje Zajc kunne ta igjen de 9,9 poengene han tapte mot Lindvik, men det må innrømmes at flyreisene hans i Norge ikke var teknisk perfekte. Spesielt torsdag og fredag, da han ikke klarte den andre flyfasen i det hele tatt. Kort tid før landing blafret skiene mye og hopperen slapp ofte unna telemarken for å slippe å redde seg fra et fall. — Han fortalte meg at han reagerte annerledes på det minste vindkastet fra rundt to hundre meter opp. Han vugget med skiene, han forventet det ikke og brøt rytmen. Han fløy langt, men han kunne ikke lande med en telemark – forteller journalisten til den slovenske radioen Val 202 Bostjan Rebersak.

Han ble kastet ut av troppen for et år siden. Og han «fyrte treneren» selv om han ikke vant

For Zajc er imidlertid de to medaljene i årets ski-VM en stor suksess. I de forrige ble han i hvert fall kastet ut av rammen.

Kojonkoskis kollega har kommet tilbake fra Kina og er redd for å snakke om noe. «Skremmende historier»

Desember 2020, Planica, verdensmesterskap i luftfart. Det skulle bli en feiring av slovensk skihopping og for Timi Zajc den første store begivenheten i karrieren hvor han ville lykkes. Men det skjedde ikke – etter første serie med konkurranser lå hopperen bare på 27. plass, lagkameratene gjorde det bare litt bedre. Etter konkurransen var Zajc oppgitt og sint. Så sto han foran kameraene til en slovensk TV-stasjon. I et intervju kritiserte han Gorazda Bertoncelja, treneren til de slovenske skihopperne, skarpt.

På slutten av dagen delte han også et innlegg på Instagram, der han skrev: «Alt kollapset i dag. Jeg har trent hele sommeren for å fly opp i dag. Trenerne må ta ansvar for det som skjedde. Dessverre må du jobbe med dem, ellers blir du sparket ut av landslaget. Derfor vil jeg at hovedtreneren skal ta ansvar for de dårlige resultatene. Alt jeg kan si er takk og farvel. En dag senere gikk Bertoncelj til media og kunngjorde sin avgang. Og slovenske fagforeningsfunksjonærer sa at Zajc vil bli fjernet fra landslaget inntil videre.

Utenfor Slovenia var det mange som feilaktig påpekte at Zajc var vinneren i denne situasjonen: han sparket tross alt treneren, og noen måneder senere nådde han storform og begynte å vinne på høyeste nivå, akkurat som i Vikersund. De færreste vet imidlertid hvor avgjørelsen hans om følelsesutbruddet og de anklagende ordene til trenerne under verdenscupen i Planica kom fra og hva han opplevde de neste ukene.

Zajc var den yngste spilleren på hele laget. De minst erfarne, stressende øyeblikkene da han ledet i de viktigste konkurransene. Karrieren hans tok bare fart. Som junior hjemme, vant han alt, og det var ikke en eneste konkurranse noen hans år kunne slå. Det var imidlertid en merkelig, nervøs atmosfære. Han trente på en klubb i Ljubno, en liten by hvor man alltid må kjempe for alt, med den nasjonale fagforeningen og aktivister som kun er interessert i det som skjer i de viktigste treningssentrene – Planica og Kranj.

Den mest kjente høsten i hopphistorien. Og denne gesten mot dommerne [WIDEO]

Drevet av sønnens seire ønsket familien hans, spesielt faren Bostjan, at han skulle bli med i den faste troppen veldig raskt og ha suksess i verdenscupen. Hun la press på både det slovenske forbundet og hopperen selv.Som om alt bare skulle være midlertidig og Timis talent ville forsvinne et sted i løpet av de neste årene. Bostjan Zajc lovet en gang å snakke med oss, men svarte på spørsmålene som ble sendt til ham ved å liste opp sønnens prestasjoner og fjerne veggen med trofeer i familiens hjem.

Et bilde av Timi Zajcs trofeer samlet inn hjemme hos familien hans Fotoarkiv av Bostjan Zajc

Sloveneren var litt opprørsk – han måtte alltid kjempe for seg selv, han var frustrert over at han ikke hadde de beste treningsforholdene som rivalene fra andre steder i Slovenia, til tross for at han var en klasse over dem. Da han endelig rykket opp til landslaget i desember 2017, kjempet han om plassene i toppen bare ett år senere. I februar 2019 vant han flykonkurransen i Oberstdorf. Han ble umiddelbart forelsket i de enorme åsene og drømte om å bli den mest suksessrike på det lokale verdensmesterskapet i luftfart i Planica. Dessverre, på grunn av koronavirusepidemien, har disse blitt utsatt fra mars til desember 2020. Zajcs form falt dårlig og han presterte veldig dårlig på arrangementet. Den unge hopperen tålte ikke dette nederlaget følelsesmessig og anklaget trenerne for feil.

Zajc eksploderte på feil tidspunkt. Han ble fordømt av alle

Med rette, fordi samarbeidet med Gorazd Bertoni og hans ansatte ble vurdert dårlig av praktisk talt hele det slovenske teamet. Hopperne var lei trenerens metoder. Han fjernet først en stor fysisk forberedelsesspesialist, Matjaż Pole, fra personalet, og hevdet at han ikke trengte ham. Han ville også overbevise det slovenske hoppmiljøet om at det ikke er plass på landslaget for Peter Prevc, som er i krise etter sine store suksesser. Det beste ville vært om han trekker seg, men det sa ikke Bertoncelj direkte. I stedet introduserte han mange unge spillere til laget, og begrenset kontakten mellom spillerne inntil atmosfæren gikk fra god, jevn familie, til veldig spent. Uten suksess ville det ikke fungere. Fremfor alt hjalp at Bertoncelj gjorde det bra i ungdomslagene og mange hoppere – inkludert Zajc – men etter opprykk til hovedlaget klarte han ikke å bestemme seg for en hovedretning for utviklingen. Han blandet mange treningsmetoder, og spillerne selv ante ikke hva han mente.

En endring var derfor nødvendig. Gruppen valgte uformelt Zajc som sin representant. De eldste spillerne visste at han var ung og kunne eksplodere når som helst, men de sendte ham meldinger om at han måtte hjelpe dem med å starte en revolusjon. De oppfordret ham uforvarende til å gjøre opprør, og trodde det rette øyeblikket ville komme etter verdensmesterskapet i Oberstdorf eller på slutten av sesongen. I mellomtiden, i Slovenia, skjedde ikke Zajcs utbrudd halvveis i sesongen. Avsky og sinne mot Zajc forble i bildet. Fordi alt måtte endres. Bertonceljs trener dro, han ble erstattet av sin assistent Robert Hrgota og fagforeningen og spillerne fordømte Zajcs oppførsel.

Selvsagt var det han som fikk til den endringen som hele fremstillingen trengte, men han gjorde det på en måte som i mange tilfeller senere ikke vil bli tilgitt. Han ble rådet til å oppføre seg som Peter Prevc mot Goran Janus, som først førte ham til stor suksess, men som deretter ikke klarte å opprettholde sin gode tilstand. Prevc avslørte sannheten om de siste månedene han jobbet med manageren når han visste at Janus skulle gå.

Sloveneren innså feilen sin. Han har vokst opp og gått tilbake til toppen

I mellomtiden gjorde Zajc et opprør, som han raskt skammet seg over og ba om unnskyldning for. Ledelsen i forbundet påla ham imidlertid å trene utenfor staben, og hans mentale og atletiske form ble betydelig dårligere. Familien fortsatte å støtte ham, faren stolte til og med blindt på at sønnen hadde gjort det han burde ha gjort. Zajc forsto imidlertid at det var en feil.

I sesongen 2020/2021 har han ennå ikke klart å komme tilbake til det høyeste nivået. Han returnerte til Willingen i verdenscuppen, men fram til slutten av mars var hans beste resultat 18. plass i Zakopane. Noen har allerede uttalt at han ikke ødela sin egen karriere. – Han trengte en penn full av arbeid med den nye staben, ledet av Robert Hrgota. Han kjente ham allerede fra rollen som assistent Gorazda Bertoncelja. De kunne begge stole på hverandre, Zajc måtte stole på det fordi han ikke hadde noe annet valg. I tillegg til å finpusse teknikken og komme tilbake til god fysisk form, brukte han før-OL-sesongen på å forbedre forholdet til lagkameratene. Nå er stemningen en helt annen – sier journalist Bostjan Rebersak.

Overraskende ord fra Małysz. Sa han for mye? «De var dårlige i PZN»

Resultatene er også blandede: Denne sesongen har Zajc vært i topp 10-konkurransen i verdenscuppen syv ganger, inkludert en pallplassering i Engelberg, hvor han ble nummer tre. Ved de olympiske leker i Beijing vant han sølv med laget og gull i blandingen, men hadde også sjanser til individuell medalje i konkurransen i den store bakken. Men så falt han fra tredjeplass etter første runde til sjette i sluttresultatet. Han gjorde alt han hadde med sølv og gull i ski-VM.

Og som hopper har han modnet og forstått veien han må gå for å bli blant de beste i verden. Han har potensialet til å oppfylle de største forventningene til fans, trenere og aktivister til perlen av slovensk sprangridning han ble ansett som junior, men mest av alt for å glede seg selv.