En kvinne som skjuler identiteten sin har i flere år ført en smertelig ærlig «dagbok over en arbeidsledig polsk kvinne i Norge». I den beskriver han den mislykkede jobbsøkingen i et fremmed land, juridiske triks som utvandrere tenker på, og den vanskelige hverdagen i den dyreste hovedstaden i verden. Nå avslører vår landsmann hva nordmenn gjør for å hjelpe ukrainere på flukt fra krigen.
Resten av teksten under videoen.
Pole i Oslo – hvordan hjelper nordmenn flyktninger?
«Den skandaløse sannheten er – jeg så det med egne øyne – at transportene av flyktninger til Norge er slik: Nordmenn sender busser uten noen dom, i noen er det til og med ingen som kunne kommunisere med flyktningene på deres språk (» Du snakker godt engelsk, ikke sant? «)» – leser vi i polakkens innlegg.
Kvinnen hevder at den norske regjeringen reduserer kostnader og at det viktigste er «å vise resultater», det vil si å fylle bussene med ukrainere. «Derfor får ikke flyktningene vite hvordan situasjonen er på bakken. At de må bo i et flyktninghjem hvis de vil få asyl. At det ikke ser slik ut i Polen…» – hevder polakken.
Senere får vi vite at selv den ukrainske ambassadøren i Norge råder folket sitt til å komme dit. Forfatteren av innlegget presenterer også et utdrag fra lokalavisen om Ludmila, som tilbrakte tre dager med barna sine på et norsk senter. Vår landsmann hørte en lignende historie.
«(…) Det første måltidet kl 12:00, ingen medisinsk hjelp, ingen snakker med oss, vi vet ingenting «og denne følelsen av fengsel» – skriver han. «Jeg anbefaler ikke flyktninger fra Ukraina å reise til Norge . Systemet her behandler ikke flyktninger «humant» på grunn av byråkratiet som dreper ukrainere og er uforståelig for meg», understreker polakken.
Så legger hun til at hun skammer seg over Norge, som hun synes blekner i forhold til Polen. «Å legge til stress og lidelse til mennesker som har mistet alt… skam,» sier han.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»