(Foto: Getty Images)
Denne teksten oppsummerer alle reaksjoner siden Russland invaderte Ukraina 30. mars 2022. Den vil bli oppdatert utover dagen. Finn all vår dekning av konflikten her.
08:58 | OSLO – Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy oppfordret onsdag Norge, Europas nest største leverandør av naturgass etter Russland, til å gi mer energi til landet sitt og EU.
I en tale via videokonferanse til Stortinget, Norges enkammerparlament, mente Zelensky også at russiske skip «ikke burde ha rett til å bruke havnene i den frie verden».
«Du kan gi et avgjørende bidrag til Europas energisikkerhet ved å gi de nødvendige ressursene til landene i EU og Ukraina,» sa han til norske parlamentsmedlemmer og regjeringsmedlemmer, som svarte med langvarig applaus.
«Vi har allerede diskutert levering av rundt 5 milliarder kubikkmeter gass for den neste kalde årstiden,» la han til.
Før konflikten i Ukraina forsynte Norge mellom 20 % og 25 % av EUs og Storbritannias gassbehov, mot mellom 45 % og 50 % for gass fra Russland, en leverandør som EU nå prøver å redusere sin avhengighet av.
Oslo har på sin side iverksatt tiltak for å holde gassproduksjonen på maksimalt nivå om sommeren, som generelt sett er en lav tid som delvis brukes til offshore-plattformvedlikehold.
– Vi leverer så mye vi kan, gjentok statsminister Jonas Gahr Støre i NRKs mikrofon onsdag.
Mr. Zelensky ba også om et forbud mot mellomlanding av russiske skip i Europa.
– Den europeiske union og, håper jeg, Norge også må forby russiske skip som anløper europeiske havner, sa den kakiskjortede lederen.
«Akkurat nå som (russerne) blokkerer havnene våre, burde de ikke ha rett til å bruke havner i den frie verden,» hevdet han.
Som med hver av hans langdistanseintervensjoner i vestlige land, ba han om flere våpen, med henvisning til antiskipsmissiler, antitank- og luftvernsystemer.
Samme dag kunngjorde Norge at de hadde forsynt Ukraina med ytterligere 2000 M72 antitankvåpen, i tillegg til et sammenlignbart antall oppgitt kort tid etter at den russiske invasjonen startet 24. februar.
Den norske regjeringen kunngjorde også bevilgningen på 20 millioner euro gjennom Verdensbanken for å finansiere ukrainske offentlige tjenester, spesielt for å betale lønn til helsearbeidere, lærere og embetsmenn, samt pensjoner og sosiale ytelser.
Betaling i rubler for russisk gass er gradvis
8:57 | MOSKVA – Kreml sa onsdag at betalingen i rubler for russisk gasssalg til EU, som Moskva krever som svar på vestlige sanksjoner, vil bli faset ut.
«Vi har allerede snakket om det, betaling og levering (av gass) er en lang prosess,» sa den russiske presidentens talsmann Dmitrij Peskov på en pressekonferanse.
Den 23. mars kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at Russland ikke lenger ville akseptere betalinger i dollar eller euro for gassleveranser til EU, noe som gir russiske myndigheter en uke til å utarbeide et nytt rubelsystem.
Men Peskov forsikret at dette nye systemet ikke vil tre i kraft på torsdag med nye regler for europeiske forbrukere.
«Vi snakker ikke om å levere i morgen og få betalt på kvelden. Nei, det er en lengre prosess på et teknisk nivå,” understreket Mr. Peskov, mens han insisterte på at Mr. Putins ordre må «anvendes».
I likhet med Putin forrige uke, antydet Peskov at annen eksport kan bli påvirket av utbetalinger av rubel.
«Det er en idé som åpenbart må utforskes,» sa Peskov onsdag, og svarte på et spørsmål om muligheten for at dette tiltaket kan gjelde spesifikt russisk korn-, kull-, olje- og tømmereksport.
Russland ser fremveksten av et svart narkotikamarked
06:30 | MOSKVA – Russlands helse-gendarme fordømte onsdag fremveksten av markeder for ulovlig videresalg av medisiner på nett, ettersom visse produkter har blitt utilgjengelige siden internasjonale sanksjoner ble innført over offensiven i Ukraina.
Disse sanksjonene og frykten for mangel har fått apotekene til å løpe i mange deler av Russland, til tross for oppfordringer fra helsedepartementet om å ikke ha innenlandske lagre og forsikringer om at landet har nok utenlandske medisiner som det ikke finnes russisk tilsvarende.
Helsemyndigheten «Roszdravnadzor oppdager aktivt videresalg av medisiner gjennom sosiale nettverk og online markedsplasser, som er et brudd på loven», heter det i en uttalelse fra byrået.
«I tillegg garanterer det ikke kjøperen å kjøpe medisiner hånd-til-hånd» på produktet, fortsetter han, og oppfordrer russerne til kun å kjøpe fra apotek, ellers vil det få «tragiske konsekvenser».
Roszdravnadzor sier ingenting om eksisterende mangel, mens mange produkter knapt eller ikke er tilgjengelig på apotek. Den varsler heller ingen tvangstiltak vedrørende ulovlige videresalgssider i umiddelbar fremtid.
Medisinske produkter er ikke direkte mål for vestlig gjengjeldelse, men sanksjonene påvirker forsyningskjeden, det finansielle systemet og prisene på all import.
Overfor den truende mangelen på utenlandske produkter har mange russere fylt opp medisiner til daglig bruk eller for å behandle kroniske sykdommer.
Krig i Ukraina: Norsk dommer leder FN-undersøkelse av russiske menneskerettighetsbrudd
6:28 | GENEVE – FNs menneskerettighetsråd utnevnte onsdag en norsk dommer, som har sittet i flere internasjonale domstoler, til å lede etterforskningen av menneskerettighetsbrudd begått av Russland under krigen i Ukraina.
Erik Mose, tidligere dommer ved Norges Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som også fungerte som leder av Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda, er utnevnt til leder av den nyopprettede uavhengige internasjonale granskingskommisjonen.
Presidenten for Menneskerettighetsrådet, Federico Villegas, har også navngitt de to andre figurene som skal være en del av teamet.
De er Jasminka Dzumhur, en menneskerettighetsombudsmann fra Bosnia-Hercegovina, og colombianske Pablo de Greiff, FNs sjefsekspert på å fremme sannhet, rettferdighet og oppreisning.
FNs menneskerettighetsråd godkjente 4. mars en resolusjon til fordel for en internasjonal undersøkelseskommisjon for brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett i Ukraina etter den russiske invasjonen.
Teksten som Kyiv har sendt inn fordømmer «menneskerettighetsbrudd og angrep på disse rettighetene som et resultat av den russiske føderasjonens aggresjon» og oppfordrer til en rask tilbaketrekking av den russiske hæren.
I tilfelle unntakstilstand ber han om opprettelse av en «uavhengig internasjonal undersøkelseskommisjon», rådets høyeste etterforskningsnivå, i første omgang for ett år.
De tre etterforskerne vil være ansvarlige for å «samle inn, sammenstille og analysere bevis for (…) brudd» av menneskerettigheter og internasjonal humanitær lov med sikte på fremtidige rettssaker og identifisere de ansvarlige for disse bruddene «slik at de kan stå til ansvar for deres handlinger».
Tusenvis av mennesker har blitt drept siden invasjonen startet 24. februar og mer enn fire millioner ukrainere har flyktet fra landet deres.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC), med base i Haag, etterforsker også påståtte krigsforbrytelser i Ukraina.
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»