Foto av Rafael Henrique (SOPA Images / Scanpix)
Den litauiske radio- og fjernsynskommisjonen (LRTK) har vedtatt retningslinjer for videobloggere, som sidestiller dem med audiovisuelle medier.
LRTK meldte torsdag at retningslinjene ble godkjent etter å ha tatt hensyn til kommentarer som ble gitt under den offentlige høringen om prosjektet i januar. Dokumentet omtaler hvilke krav som vil gjelde for tjenesteytere, herunder plikten for dem til å merke programmer, reklame eller sponsing og publisere aldersmerket.
Retningslinjene sier at YouTube eller andre videoplattformer og «enhver annen audiovisuell tjeneste» som tjenesteleverandøren har redaksjonelt ansvar for «kan anses som audiovisuelle medietjenester selv om de tilbys gjennom en videoplattform som normalt ikke er underlagt det redaksjonelle ansvaret» .
Dette vil gjelde både fysiske og juridiske personer under litauisk jurisdiksjon.
Det er det det betyr vlogeriai må overholde kravene i loven om offentlig informasjon og beskyttelse av mindreårige mot negative virkninger av offentlig informasjon, som i dag gjelder for TV og andre audiovisuelle medier.
Disse kravene inkluderer obligatoriske innholdsbetegnelser «N-7», «N-14», «S» uten tidsbegrensning, samt de vanlige kravene til annonsering. Dette må være tydelig gjenkjennelig, det skal formidles til publikum både med tegn og muntlig, det er ikke nok å beskrive det i beskrivelsen av videoen. Sponsorer av programmet må også identifiseres under sendingen ved å oppgi logo, informasjon og lignende. En «P» kreves når du reklamerer for varer.
De skal også rapportere sin virksomhet til LRTK.
«LRTK foreslo 50 000 følgere ettersom terskelen over hvilken tjenesteleverandører kan reguleres er forlatt. Retningslinjene vil være rettet mot tjenesteleverandører (kanaler) som har et «betydelig antall følgere og utvalgte programvisninger», sa kommisjonen.
Hun understreker at retningslinjene kun gjelder innhold som lastes opp etter at de trer i kraft.
LRTK opplyser at retningslinjene ble utarbeidet i samsvar med bestemmelsene i direktivet om audiovisuelle medietjenester, som ble innført i nasjonal lovgivning i fjor, samt det faktum at videoer blir mer populære på Youtube, Facebook, TikTok eller andre vesentlige plattformer påvirker følgere.
Det presiseres at hovedkjennetegn ved audiovisuelle medier er at programmene er gitt til informasjons-, underholdnings- eller undervisningsformål, med det redaksjonelle ansvaret på den tjenesteleverandøren som utfører den økonomiske virksomheten. Den sier at tjenesteleverandørens målgruppe skal være «allmennheten» og «klart bekymret».
I følge LRTK bør kringkastere med et betydelig antall følgere anerkjennes som tilbydere av on-demand audiovisuelle medietjenester innen et år. Så, så LRTK, vlogerius dette vil skyldes det faktum at kun direktesendinger uten mulighet for å se opptakene senere på brukerens forespørsel på et tidspunkt som passer for ham, er svært sjeldne.
Men for å kvalifisere som en audiovisuell medietjeneste, må video- og videoopptak være «i det vesentlige lik TV-sendinger», heter det i retningslinjene. Det foreslås blant annet at medietilbud til spesialistpublikum fra ulike kringkastere ikke skal tas i betraktning – som kommisjonen understreker, kan dette for eksempel være hotellkokker eller illusjonister.
En annen indikasjon på at programmet er rettet mot et bredt publikum, i henhold til retningslinjene, kan være en «finansiell investering i innholdet som tilbys», og on-demand audiovisuelle medietjenester vil inkludere produktplassering, gamblingannonsering eller kanalsponsing.
Audiovisuelle medietjenester vil ikke fange opp innholdet i undervisning, akademisk opplæring, ulike kulturinstitusjoner eller kunstnere med utdanningsstatus når de presenterer verkene sine. Unntatt vil også være innhold fra politiske partier som presenterer deres aktiviteter, innhold fra selskaper som presenterer deres produkter, samt innhold fra fysiske personer som presenterer deres ulike hobbyer osv., forutsatt at dette ikke i vesentlig grad påvirker meningsdannelsen eller får kommersielle fordeler av den.
LRTKs forslag ble kritisert av Skirmantas Malinauskas, en videoblogger med det største Youtube-publikummet i Litauen, og andre kolleger. De kalte et slikt krav fra LRTK for urimelig og rettslig ubegrunnet og vanskelig å gjennomføre i praksis. I følge S. Malinauskas brukes ikke innholdssensur eller rangering på Youtube-nettverket av andre land.
LRTK forsikrer at det er likt vlogeriųlevering av audiovisuelle medietjenester er også regulert i andre europeiske land – Østerrike, Belgia, Tyskland, Nederland, Norge, Spania.
Gjengivelse av informasjon fra BNS nyhetsbyrå i media og på nettsider er forbudt uten skriftlig samtykke fra UAB BNS.
Velg de bedriftene og temaene som interesserer deg – vi informerer deg med et personlig nyhetsbrev så snart de er omtalt i «Verslo žinios», «Sodra», registersenteret osv. Kilder.
«Internettjunkie. Sertifisert problemløser. Uunnskyldende nettnerd. Total kaffespesialist. Faller mye ned. Lidenskapelig twitterekspert. Generell baconelsker.»