1. oktober 2022 skal transporten av gass fra forekomstene på norsk kontinentalsokkel til Polen via den 900 km lange ruten gjennom Danmark via Baltic Pipe-systemet starte.
De første konseptene som antydet Norge som en potensiell gasskilde dukket opp i 1991, men det var først i 1997 at norske selskaper foreslo gassleveranser til Polen via Tyskland, men basert på en virtuell motstrøm. Nordmennene skulle forsyne Tyskland med gass, mens Polen skulle ta imot russisk gass fra gassrørledningen Yamal, som var under bygging. Den polske regjeringen forsøkte imidlertid å sikre direkte forsyning via en spesialbygd gassrørledning.
Den 3. juli 2000 undertegnet statsministrene i Polen og Norge, Jerzy Buzek og Jens Stoltenberg, en erklæring om at begge regjeringene «tar til etterretning pågående handelsforhandlinger mellom partene rettet mot langsiktige gassforsyninger til Polen 5 milliarder kubikkmeter per år, som kan gi grunnlag for å bygge nytt til dette formålet gassrørledning fra norsk kontinentalsokkel til den polske baltiske kysten.» I uttalelsen «hilste begge regjeringer» hensikten om å signere den aktuelle traktaten velkommen.
Danmarks DONG ble med i handelssamtalene mellom PGNiG og Statoil. 8. juni 2022 ble PGNiG og DONG enige om leveranser på 16 bcm. Dansk gass i 8 år fra 2003. Samtidig ble det enighet om å opprette et konsortium for å bygge en gassrørledning fra Danmark til Polen gjennom Østersjøen, kalt Baltic Pipe. Partene indikerte at norske gassprodusenter som forhandler om en kontrakt med PGNiG kunne slutte seg til konsortiet.
Den 3. september 2001 ble det i Oslo, i nærvær av statsministrene Buzek og Stoltenberg, signert en kommersiell avtale mellom PGNiG og fem norske selskaper: Statoil, Norsk Hydro Produksjon, TotalFinaElf Exploration Norge, Norskeshell og Mobil Exploration Norway. Kontrakten ga levering av 74 milliarder kubikkmeter fra Norge til Polen. Naturgass 2008-2024. I følge dette skal 2,5 milliarder kubikkmeter leveres til Polen i 2008. Gass, så bør forsyningsvolumet økes systematisk for å nå nivået på 5 milliarder kubikkmeter i 2011. årlig. Ifølge statsministeren avtale banet vei for bygging av en ny gassrørledning.
I desember 2003, etter diskusjoner med Statoil, kunngjorde PGNiG at begge parter hadde konkludert med at det ikke var noen grunn til å implementere avtalen fra september 2001. Det polske selskapet kunngjorde at Statoil planlegger å eksportere gass til Polen og levere til skandinaviske land. Men på grunn av umuligheten salg 3 milliarder kubikkmeter gass årlig til de skandinaviske markedene og manglende evne til å gi ytterligere 5 milliarder kubikkmeter til det polske markedet. per år ble de grunnleggende økonomiske forutsetningene for prosjektet ikke oppfylt. På det tidspunktet var Yamal-traktaten allerede i kraft, ifølge hvilken PGNiG måtte kjøpe minst 8,7 milliarder kubikkmeter gass. Russisk gass i ta-eller-betal-formelen.
I mars 2016 annonserte operatørene av gassoverføringsnett fra Polen og Danmark – Gaz-System og Energinet – offisielt at de i fellesskap utreder mulighetene for å koble sammen de polske og danske overføringsnettene via gassrørledningen Baltic Pipe og utarbeider en mulighetsstudie pr. slutten av året. I de påfølgende årene ble ytterligere faser av investeringsprosessen gjennomført og de endelige investeringsbeslutningene ble tatt av operatørene i november 2018. Byggingen ble fullført i 2022, med unntak av to seksjoner i Danmark, hvor arbeidet i 2021 ble innstilt i flere måneder på grunn av kansellering av miljøtillatelser. På grunn av denne forsinkelsen vil Baltic Pipe-systemet starte 1. oktober 2022 med begrenset kapasitet og vil bruke deler av det danske systemet. Gassrørledningen skal etter planen være i full drift fra 1. januar 2023 etter at danskene har fullført anleggsarbeidet.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»