Baltisk fløyte. Lever den opp til forventningene? «Det vil være nok gass, men hvis vi sparer penger»

The Baltic Pipe er flaggskipsprosjektet vårt, ment å erstatte Yamal-traktaten, der Polen mottok 10 milliarder kubikkmeter gass årlig.

Dette er imidlertid ikke den eneste grunnen til at avtalen med Russland var ugunstig for Polen formel Pris men også på grunn av at Moskva brukte blått drivstoff som et politisk forhandlingskort. Et eksempel på denne strategien er at Putin slo av Nord Stream 1 for siste gang. Dessverre bekreftet krigen i Ukraina alle tidligere beregninger, inkludert de som er knyttet til Baltic Pipe.

Ideen om å bygge en gassrørledning i Østersjøen oppsto i Polen for mange år siden. Og investeringen har ikke vært heldig på lenge. De første samtalene om norsk gass startet i 1991 etter initiativ fra Jan Krzysztof Bieleckis regjering. Planene falt imidlertid igjennom da gasskontrakten med Russland ble signert i 1993.

Problemstillingen kom tilbake igjen i 1997 da konsortiet, som inkluderte: Statoil, tilbød Polen gassforsyninger fra Norge via Tyskland – via en gassrørledning som forbinder de polske og tyske gasssystemene.

Et nytt forsøk ble gjort i 2000 da PGNiG, norske Statoil og danske DONG signerte en avtale om å bygge gassrørledningen i Østersjøen. Men også dette prosjektet mislyktes. I 2009 dukket konseptet for bygging av gassrørledningen Skanled, som skulle føre fra Norge til Danmark og Sverige, frem. Gassrørledningen skal levere om lag 2,5 milliarder kubikkmeter per år. Dette prosjektet kunne imidlertid heller ikke fullføres.

Baltic Pipe-prosjektet startet først for alvor i 2015. Ett år senere Gaz-System og Energinet har utarbeidet en mulighetsstudie. Neste trinn var åpen sesongprosedyre, hvor kapasiteten til gassrørledningen ble booket. På det tidspunktet reserverte PGNiG 8,1 milliarder kubikkmeter.

Det var imidlertid problemer med implementeringen av Baltic Pipe. Det var blant annet frem til det danske klagenævnet for miljø- og næringsmiddelklager omgjorde miljøvedtaket i mai 2021. En del av anleggsarbeidet ble deretter innstilt inntil ny miljøtillatelse ble oppnådd.

Byggekostnadene for hele prosjektet beløp seg til over 1,6 milliarder euro, hvorav 821 millioner euro gikk til Energinet og 784 millioner euro til Gaz-System. Gassrørledningen Baltic Pipe mottok også 266 millioner euro i finansiering fra EU.

Resten av artikkelen under videoen

Den symbolske starten på investeringen vil bli gitt tirsdag 27. september i Goleniów (Voivodskap Vest-Pommern). Faktisk vil imidlertid gassen strømme allerede 1. oktober. Åpningen av gassrørledningen vil bli til stede av statsministrene i Polen og Danmark, samt en representant for Norges statsminister.

Noen dager før denne begivenheten kunngjorde PGNiG at de hadde signert en avtale med Equinor Group-selskaper på norsk kontinentalsokkel. Avtalen sørger for levering av opptil 2,4 milliarder kubikkmeter naturgass over en periode på ti år fra 1. januar 2023 til 1. januar 2033. årlig.

Selskapet varslet også at grunnlaget for reservasjonen for Baltic Pipe skulle være egen produksjon av PGNiG i Norge, som kan øke til 4 milliarder kubikkmeter de neste årene. årlig.

Samtidig fortsetter PGNiG å sikre at selskapet for det neste året har sikret gassforsyninger gjennom Baltic Pipe-gassrørledningen på et nivå «som sikrer at selskapet, sammen med andre innkjøpskilder, fullt ut kan møte behovene til kundene sine. i Polen i oppvarmingsperioden 2022/2023. Selskapet siterte innenlandsk produksjon, LNG-forsyninger og varelager som andre kilder.

Vi spurte eksperter om de mente investeringen levde opp til de høye forventningene.

Baltic Pipe sikrer vår selvforsyning så lenge vi sparer gass. Det er allerede kjent at gassrørledningen ikke vil bli brukt 100 % i utgangspunktet. Så sparing er nøkkelen. Derfor kan selvforsyning kun garanteres ved gassbesparelser i landet på minst 15 prosent. – sier Money.pl Robert Cheda, ekspert ved stiftelsen. Kazimierz Puławski.

Samtidig gjør han oppmerksom på at det med tanke på tilleggsleveranser vil være vanskelig å regne med ytterligere gassimport fra Tyskland, siden situasjonen når det gjelder gasstilgjengelighet i Tyskland for tiden er svært dårlig.

En annen sak er ifølge ham prisen på norsk gass, og det må tas i betraktning at den blir høy. Slik overlever vi vinteren. Problemet med tilgjengeligheten av gass kan imidlertid oppstå i løpet av neste år. Hvis vi ønsker å vinne flere kontrakter neste år, må vi huske at vi ikke har samme forhandlingsmakt som tyske, belgiske eller franske selskaper som danner konsortier for å by sammen. Et annet problem er at vi ikke klarer å danne slike allianser – legger han til.

Mariusz Patey, ekspert ved Warszawa-instituttet, peker også på problemet med gassprisene. Etter hans mening vil høye gasspriser i vinter også være hovedproblemet Europa, inkludert Polen, vil møte.

I mellomtiden mener Dawid Piekarz, visepresident for Staszic-instituttet, at i dagens situasjon er det viktigste at vi i det hele tatt har gass.

Nå er vi sikre på at vi i det hele tatt får det til – for vi har en pålitelig samarbeidspartner på den andre siden. For det andre vil det meste av dette volumet komme fra egne innskudd der polske selskaper har konsesjoner, noe som minimerer risikoen ytterligere. Derfor har Baltic Pipe, når det gjelder energisikkerhet, vist hvor sterkt det trengs, hevder han.

Den sakkyndige viste også til andre sakkyndiges uttalelser. Vi skrev blant annet at det etter deres mening burde vært inngått handelsavtaler med nordmennene noen år tidligere. I tillegg Foreløpig er spørsmålet om kapasitet i Europipe 2, det vil si gassrørledningen som Baltic Pipe er koblet til, også viktig. Av denne grunn I dag er det flere gassforbrukere enn Europipe 2-transmisjonen tillater.

– For det første var det tidligere logisk å ikke fylle Baltic Pipe helt, siden vi garanterte gassforsyninger fra Russland frem til slutten av dette året. I tillegg var det ingen som forutså krigen i Ukraina og det faktum at Russland ensidig ville si opp kontrakten til våren. Så nå utfører vi faktisk en operasjon på en levende organisme. Selvfølgelig kan man alltid spørre hva som kan gjøres bedre eller hva som ikke har blitt gjort – kommenterer Dawid Piekarz.

Marek Kossowski, tidligere president i PGNiG, mener på sin side at krigen i Ukraina har svekket lønnsomheten til Baltic Pipe. – Russlands oppførsel har ført til forstyrrelser i gassmarkedet. Gassprisene har også steget dramatisk. Det har ført til at prisen på gass for lengst har sluttet å være konkurransedyktig, sier han.

Vår samtalepartner hevder også at Baltic Pipe ikke vil løse alle problemene våre for øyeblikket, siden det uansett vil være gassmangel. Bakke? – Basert på informasjonen vi har, kan vi regne ut at vi neste år vil ha om lag 16 milliarder kubikkmeter gass. Polens krav er rundt 20 milliarder kubikkmeter. Så det ser ut som om det kan bli gassmangel tross alt, sier han.

PGNiG vil foreløpig være den eneste brukeren av Baltic Pipe. I juli 2022 tilbød Gaz-System og Energinet ytterligere overføringskapasitet for de kommende årene, i samsvar med europeiske prosedyrer. Auksjonene forble uavklart, kapasiteten ble ikke kjøpt.

– At det ikke er noen som er villige til å bruke denne infrastrukturen viser hvordan markedet verdsetter den. Kanskje i fremtiden vil denne situasjonen endre seg til det bedre, og vi kan utnytte denne infrastrukturen bedre. Men for at denne investeringsinnsatsen ikke skal forbli forgjeves, bør det søkes nye, mer innovative måter å bruke denne gassrørledningen på – kommenterer Robert Zajdler, ekspert ved Sobieski-instituttet.

Samtidig minner han om at Baltic Pipe ble verdsatt annerledes fra start. – På den ene siden ble det påpekt at dette er en ekstra gassforbindelse som vil gi oss direkte og pålitelig tilgang til alternative gassressurser i Norge, og dermed styrke vår energisikkerhet. På den annen side ble det lagt til at denne forbindelsen verken er direkte eller sikker, ettersom den bare er en gren av den eksisterende gassrørledningen til Tyskland og muligheten for bruken avhenger av tilgjengeligheten til den sistnevnte gassrørledningen – bemerker han.

Eksperten påpeker også at norsk gass anses som relativt dyrt under markedsforhold. – I tillegg var den totale investeringen ganske dyr, både med tanke på kapitalkostnader og fremtidige driftskostnader. Så det var til og med røster om hvorvidt man skulle erstatte Baltic Pipe, for eksempel med en permanent forbindelse med LNG-skip, den såkalte virtuelle Baltic Pipe, samt styrke LNG-terminaler på land. Investeringen er fullført og det er på tide å tenke på hvordan man kan få mest mulig ut av det, avslutter han.

Agnieszka Zielińska, Money.pl-journalist