1. oktober 2022 skal Baltic Pipe-systemet etter planen starte overføring av gass fra forekomster på norsk kontinentalsokkel til Polen via en 900 km lang rute gjennom Danmark.
De første konseptene som pekte på Norge som en potensiell gasskilde dukket opp i 1991, men det var først i 1997 at norske selskaper tilbød gassleveranser til Polen via Tyskland, om enn i praksis omvendt. Nordmennene skulle forsyne Tyskland med gass, mens Polen skulle ta imot russisk gass fra gassrørledningen Yamal, som da var under bygging. Den polske regjeringen forsøkte imidlertid å sikre direkte forsyning via en spesialbygd gassrørledning.
Den 3. juli 2000 undertegnet statsministrene i Polen og Norge, Jerzy Buzek og Jens Stoltenberg, en erklæring om at begge regjeringer «tar til etterretning de pågående handelsforhandlingene mellom partene med sikte på å selge Polen under en midlertidig kontrakt, som forutsetter leveranser. på 5 milliarder kubikkmeter per år, som kan danne grunnlag for byggingen av en ny gassrørledning fra norsk kontinentalsokkel til den polske østersjøkysten for dette formålet.» I uttalelsen «hilste begge regjeringer» hensikten om å signere velkommen. en tilsvarende kontrakt.
Danmarks DONG ble med i handelssamtalene mellom PGNiG og Statoil. 8. juni 2002 ble PGNiG og DONG enige om å levere 16 milliarder kubikkmeter. av dansk gass i 8 år fra 2003. Samtidig ble det enighet om å danne et konsortium for bygging av en gassrørledning fra Danmark til Polen over Østersjøen, kalt Baltic Pipe. Partene understreket at norske gassprodusenter som forhandler om en avtale med PGNiG kan slutte seg til konsortiet.
Den 3. september 2001 ble det i Oslo, i nærvær av statsministrene Buzek og Stoltenberg, signert en kommersiell avtale mellom PGNiG og fem norske selskaper: Statoil, Norsk Hydro Produksjon, TotalFinaElf Exploration Norge, Norskeshell, Mobil Exploration Norge. Kontrakten ga levering av 74 milliarder kubikkmeter fra Norge til Polen. Naturgass 2008-2024. I følge dette skal 2,5 milliarder kubikkmeter leveres til Polen i 2008. gass, bør tilførselsvolumet økes systematisk for å nå nivået på 5 milliarder kubikkmeter i 2011. årlig. Ifølge statsministrene banet avtalen vei for bygging av en ny gassrørledning.
I desember 2003, etter diskusjoner med Statoil, kunngjorde PGNiG at begge parter var enige om at det ikke var noen grunn til å implementere avtalen fra september 2001. Det polske selskapet annonserte at Statoil har til hensikt å levere gass til Polen og de skandinaviske landene. Men på grunn av manglende evne til å selge 3 milliarder kubikkmeter. Gass årlig til de skandinaviske markedene og manglende evne til å gi ytterligere 5 milliarder kubikkmeter til det polske markedet. årlig ble de grunnleggende økonomiske forutsetningene for prosjektet ikke oppfylt. På det tidspunktet var Yamal-traktaten i kraft, ifølge hvilken PGNiG måtte motta minst 8,7 milliarder kubikkmeter. Russisk gass i ta-eller-betal-formelen.
I mars 2016 annonserte gasstransmisjonssystemoperatørene fra Polen og Danmark – Gaz-System og Energinet – offisielt at de i fellesskap undersøker mulighetene for å koble sammen de polske og danske transmisjonssystemene via gassrørledningen Baltic Pipe og har til hensikt å utarbeide en mulighetsstudie. Innen utgangen av året. I de påfølgende årene ble ytterligere faser av investeringsprosessen gjennomført og de endelige investeringsbeslutningene ble tatt av operatørene i november 2018. Byggingen ble fullført i 2022, med unntak av to seksjoner i Danmark, som i 2021 ble stanset i flere måneder på grunn av tilbakekall av miljøtillatelser. På grunn av denne forsinkelsen vil Baltic Pipe-systemet starte i drift 1. oktober 2022 med begrenset kapasitet og vil bruke deler av det danske systemet. Gassrørledningen skal etter planen være i full drift 1. januar 2023 etter ferdigstillelse av anleggsarbeidet i Danmark.
Kilde: PAP, niezalezna.pl,
«Internettjunkie. Sertifisert problemløser. Uunnskyldende nettnerd. Total kaffespesialist. Faller mye ned. Lidenskapelig twitterekspert. Generell baconelsker.»