Home » Hjelper samarbeid i utviklingen? Hva er fordelene med medlemskap i klynger for bedrifter? – PARP

Hjelper samarbeid i utviklingen? Hva er fordelene med medlemskap i klynger for bedrifter? – PARP

by Gunnar Garfors

3. mars 2023

I en verden av dynamiske endringer spiller en stor rolle i å bygge et konkurransefortrinn for blant annet selskaper: innovasjon, bruk av moderne teknologier og evnen til raskt å tilpasse seg endringer. For å kunne møte utfordringene i markedet er det viktig å intensivere samarbeidet mellom bedrifter, vitenskap og institusjoner i det økonomiske miljøet. Klyngene, som representerer en viktig form for partnerskap i økonomisk utvikling og fungerer som katalysatorer for innovasjonsprosesser, spiller en viktig rolle her. Hjelper samarbeid i utvikling og hva er fordelene med klyngemedlemskap for gründere?

I følge den klassiske definisjonen til den amerikanske økonomen Michael E. Porter er klynger geografiske konsentrasjoner av sammenkoblede selskaper, spesialiserte leverandører, tjenesteselskaper, selskaper i relaterte bransjer og relaterte institusjoner (f.eks. universiteter eller næringsforeninger) i spesifikke områder som konkurrerer med hverandre , men også samarbeide . Ifølge Porter er klynger preget av konkurranseevne og innovasjon over gjennomsnittet. I Regler for konkurransen om statusen til den nasjonale nøkkelklyngen fra 21. juni 2022. Vi leser at samarbeid innad i klyngen er formalisert, implementert både vertikalt og horisontalt, og rettet mot å nå felles mål. Klyngen er en kilde til fordeler og skaper nye verdier for alle typer enheter som deltar i klyngen, som bedrifter, universiteter og andre vitenskapelige enheter, næringsmiljøenheter, offentlig forvaltning og andre støtteorganisasjoner. En av de mest kjente klyngene i verden er Californias Silicon Valley, som er sentrum av USAs høyteknologiske sektor og hjemsted for mange transnasjonale selskaper.

– Det polske byrået for forretningsutvikling er en av de første institusjonene som deltok i å fremme ideen om klynger i Polen og støtter direkte utviklingen av klynger. Siden 2005 har vi gjennomført en rekke aktiviteter for å styrke klyngepolitikken og spre kunnskap om disse samarbeidsnettverkene i Polen og rundt om i verden. PARP deltok blant annet i opprettelsen av et utvalgssystem for nasjonale nøkkelklynger og i arbeidet til arbeidsgruppen som utviklet Retningslinjer for klyngepolitisk utvikling etter 2020. Vi gir også økonomisk støtte til gjennomføring av klyngeprosjekter. Som en del av Smart Growth-programmet frem til 2022, overførte vi over PLN 174 millioner fra europeiske midler til gjennomføring av klyngeprosjekter. Disse midlene gjorde det mulig å utvide tjenestetilbudet til medlemmer av en bestemt klynge innen f.eks. Digitalisering, sirkulær økonomi, tilgang til forskningsutstyr eller finansiering av deltakelse på oppdrag og utenriksmesser. Med tanke på den viktige rollen som klynger spiller i utviklingen av økonomi og innovasjon, vil vi fortsette videre aktiviteter for å støtte denne gruppen – understreker han President for PARP Dariusz Budrowski.

I første halvdel av 2023 vil PARP lyse ut rekruttering til aksjoner «Utvikling av klyngetilbudet for bedrifter» implementert under European Funds for the Modern Economy-programmet. Budsjettet for årets konkurranse er PLN 66 millioner. Tiltaket er basert på en økende profesjonalisering av virksomheten til koordinatorer av overregionale vekstklynger og en styrking av potensialet til koordinatorer av nasjonale nøkkelklynger for å utvikle et innovativt tjenestetilbud for bedrifter innen FoU&I (forskning, utvikling og innovasjon). . Dette gjelder spesielt innenfor slike strategiske områder som: digital transformasjon, sirkulær økonomi (CE), lavkarbonøkonomi, moderne utdanning. I tillegg er støtten knyttet til internasjonalisering av det klyngene har å tilby på bransjearrangementer. Klynger kan søke om konkurransen og maksimal EU-medfinansiering av prosjektet er 85 %.

Hva er fordelene med medlemskap i klynger for bedrifter?

Å tilhøre en klynge påvirker bedriftenes konkurranseevne, effektivitet og innovasjonskraft. Konkurranse og samarbeid fører til det generelle konkurransefortrinn for medlemmene. Klyngebedrifter er mer innovative, søker oftere om patenter og eksporterer mer enn bedrifter utenfor samarbeidsnettverket. Klyngen skaper også bedre forutsetninger for etablering, overlevelse og utvikling av SMB. Det gir dem tilgang til ressurser og kunnskap de ikke har.

De viktigste fordelene bedrifter som tilhører klynger kan oppnå er: Tilgang til kunnskap – Klyngemedlemskap forenkler deling av kunnskap og erfaring. Takket være nettverk av forbindelser utveksler bedrifter informasjon om markedet, bransjetrender, nye markeder, moderne teknologier eller endrede kundeforventninger. En annen fordel er økningen i produktivitet, innovasjon og konkurranseevne. Klynger fører til en økning i produktiviteten til lokale bedrifter og stimulerer og støtter deres innovasjon. Samarbeid i nettverket gir bedrifter et bærekraftig konkurransefortrinn i markedet. Fordelen er også lavere driftskostnader, f.eks. ved å utnytte klyngeressurser og infrastruktur, redusere transaksjonskostnader, transportkostnader og markedsførings- og reklamekostnader. Bedrifter som tilhører klynger har også lettere tilgang til ekstern finansiering og mulighet til å skaffe eksterne finansieringskilder, blant annet ved bruk av europeiske midler. Videre, takket være tilgangen til viktige ressurser og ferdigheter, bidrar klynger til etablering av nye virksomheter og reduserer markedsadgangsbarrierer.

En av de viktigste nasjonale klyngene som har mottatt støtte fra de europeiske midlene implementert av PAED er Polsk bygningsklynge. Det ble støttet av konkurransene Internationalization of National Key Clusters og Developing the Potential of Coordinators of National Key Clusters, gjennomført under Smart Growth Program (POIR).

Anna Moskva, visepresident for den polske byggeklyngen, nevner følgende blant de viktigste fordelene som bedrifter får fra klyngemedlemskap:

– Fokusering av potensialet til selskaper, tilgang til et nettverk av forbindelser og forretningskontakter, øke troverdigheten til enhetene som opererer i klyngen;

– Muligheter for utvikling, bransjesamarbeid, å få nye markeder, felles representasjon av interesser innen utført aktivitet overfor statlige og lokale myndigheter;

– økte sjanser for å motta EU-midler i gjennomføringen av prosjekter til klyngeselskaper, muligheten til å søke på EU-konkurranser kun dedikert til nøkkelklynger;

– Øke merkekjennskap gjennom markedsaktiviteter i et bredt spekter;

– Gjennomføre felles vitenskapelige og forskningsstudier og kommersialisere resultatene deres;

– Tilgang til rådgivning, informasjon og opplæringstjenester for å styrke potensialet til menneskelige ressurser;

– Integrasjon av miljøet til bedrifter i bransjen, mulighet for samarbeid med konkurrerende bedrifter og andre økonomiske enheter.

Hvordan klynger fungerer i Polen

Klyngepolitikken som for tiden implementeres i Polen er basert på dokumentet «Retningslinjer for utvikling av klyngepolitikk i Polen etter 2020», utviklet av Cluster Policy Working Group i Utviklings- og teknologidepartementet. Hun understreker at klyngepolitikk nå er en integrert del av den økonomiske politikken i de fleste land i verden. Den har som mål å øke potensialet til klynger og øke deres konkurranseevne. Forskning bekrefter at effektivt administrerte klynger gir en rekke fordeler, ikke bare for enhetene som opererer innenfor dem (hovedsakelig selskaper), men også for regionen der klyngen er forankret, så vel som for hele økonomier og grenseoverskridende områder. Klynger er en katalysator og akselerator for tverrsektorielt og tverrsektorielt samarbeid, de støtter implementeringen av smarte spesialiseringsforutsetninger.

Klynger med størst utviklingspotensial kan få status Nasjonal nøkkelklynge (KKK) utstedt av Utviklings- og teknologidepartementet. Denne statusen gjør at selskapet er anerkjent som en klynge av betydelig betydning for landets økonomi og høy internasjonal konkurranseevne. KKK identifiseres på nasjonalt nivå basert på analysen av fem nøkkelområder for klyngedrift: menneskelige og organisatoriske ressurser, økonomisk potensial, innovative aktiviteter, bærekraftig utvikling, kundefokus. Vi har for tiden 20 nasjonale nøkkelklynger i Polen. Disse er:

  • Aviation Valley-klyngen
  • Metallbehandlingsklynge
  • Mazovisk IKT-klynge
  • Polsk bygningsklynge
  • NUTRIBIOMED klynge
  • MedSilesia – Silesian Network for Medical Devices
  • Polsk Composite Technologies Cluster
  • Klyngefotonikk og fiberoptikk
  • Silesia Automotive & Advanced Manufacturing
  • Industriell klynge Bydgoszcz Tool Valley
  • Klynge «Polish Automotive Group»
  • Avfallshåndtering og gjenvinningsklynge
  • Vestpommerns kjemiklynge «Green Chemistry»
  • Silesian Aviation Cluster
  • Pomeranian Interizon IKT-klynge
  • Life Science Kraków-klyngen
  • Klynge bærekraftig infrastruktur
  • Nord-Sør logistikk og transportklynge
  • Schlesisk NANO-klynge
  • Klynge av innovative teknologier innen produksjon

På vegne av det polske byrået for forretningsutvikling utføres sykliske benchmarking-studier av klynger, som gjør det mulig å utdype kunnskapen om tilstanden og utviklingen av klynger i Polen. Så langt er det gjennomført fem utgaver av studien – i 2010, 2012, 2014, 2018 og 2020. Studien «Benchmarking of Clusters in Poland – Edition 2020» inkluderte 41 klynger fra hele Polen og 435 av deres medlemmer. Man kan se at strukturen i klyngene er klart dominert av bedrifter (83 %). Vitenskapelige enheter (6 %) og institusjoner i næringsmiljøet (5 %) er også medlemmer. De resterende 6 % av medlemmene ble tilordnet kategorien «Annet», inkludert for eksempel utdanningsinstitusjoner, helseinstitusjoner eller enkeltpersoner. Totalt omfattet de undersøkte klyngene 3 133 bedrifter, 242 forskningsenheter og 195 bedriftsmiljøinstitusjoner med totalt 514 600 ansatte. Mennesker. Blant bedriftene som er medlem av de undersøkte klyngene dominerte mikrobedrifter (41 %). Små bedrifter utgjorde 24 %, mellomstore bedrifter for 17 % og store bedrifter for 18 %. Når det gjelder aktivitetsfeltene til klyngene, var sektorene knyttet til industriell prosessering (9 klynger som representerer metallbearbeiding, bilindustri, luftfart) og IKT-klynger (8 klynger) de mest tallrike. I tillegg jobbet 4 klynger innen det brede området helse og medisin, mens matproduksjon, energi og miljø og bygg var representert med 3 klynger hver. Andre aktivitetsfelt til klyngen var for eksempel transport og logistikk, faglig virksomhet og reiseliv. Klyngene som ble dekket av studien oppga også at de tilhører en eller flere nasjonale smarte spesialiseringer – hver av de undersøkte klyngene ga minst én HIS tilsvarende aktivitetsområdet deres.

You may also like

Leave a Comment