Hva annet malte Munch enn den berømte «Schrei»? Rapport fra nyåpnet museum i Oslo / artikkel

12. desember ble bursdagen til den verdenskjente norske maleren og grafikeren Edward Munk feiret. Kunstneren ble født i 1863 i en liten norsk landsby mindre enn 150 kilometer fra hovedstaden. Munch fikk anerkjennelse som tenåring. Rundt 1910 kjøpte Munch et stykke jord i Oslo, hvor han bodde resten av livet. Munks liv var langt – kunstneren levde til han var 80 og skapte mye i løpet av den tiden. Munk døde i Oslo i 1944.

Jun Uve Steihaug, leder for utstillings- og samlingsavdelingen ved Munchmuseet, forklarer: «Han var en svært viktig kunstner på den tiden – i Norge, Skandinavia og i hele Europa. Han hadde mange utstillinger og samlere kjøpte verkene hans.

han holdt også mange verk for seg selv. Med mindre omstendighetene tvang ham til å selge, beholdt han henne.»

På slutten av 1800-tallet ble Munch kjent som symbolismens representant, mens han på begynnelsen av 1900-tallet fant internasjonal anerkjennelse og reiste mye, særlig til Tyskland og Frankrike.

«Malingstrøk og penselstrøk så vel som komposisjoner blir friere for ham over tid.

Munch er en av ekspresjonismens pionerer og dette kommer til syne i utgivelsen av disse kunstneriske uttrykkene.

Modernismen er i hovedsak et avvik fra det akademiske maleriet som var relevant på 1800-tallet mot en friere uttrykksform. På jobb – også mye mer følelsesladet, understreker Jun Uve Steichhaug.

I løpet av de 80 årene av sitt liv skapte kunstneren mange verk. De er sammenvevd med temaer som former hans livserfaring. Og dødsmotivet som spilles i mange verk er av stor betydning.

«Temaet for hans død kommer fra hans familie og barndom. Moren hans døde av tuberkulose da han var fem, og han mistet sin yngre søster som tenåring. Det var absolutt ikke uvanlig den gangen. Mange døde av tuberkulose. Men han gjorde et veldig uttrykksfullt og sensuelt arbeid ut av denne opplevelsen, sa en talsmann for museet.

Munch er også kjent for sitt fantastiske naturlandskap, livsendrende og interessante selvportretter

«skriket» representert i ulike teknikker har gitt ham den største berømmelse.

«Selve verket er bedre kjent enn Munk selv som kunstner,» sier Steichaw, «Skrik har også blitt en del av populærkulturen. Du kan se det på en helt ny måte. For eksempel, i sammenheng med Brexit, ble det brukt til å beskrive hvordan britene har det.»

Etter Munks død i 1944 ble alle verkene hans som frivillig ble oppdaget i et testamente Oslo kommunes eiendom. Siden den gang har byen tatt vare på den store kunstnerens verk, og kunsten hans har holdt til i relativt små rom i mer enn 60 år, som er utdaterte dette århundret.

Det nye museet har opptil fem ganger så mye utstillingsplass som resten av infrastrukturen, som med sine romslige lobbyer, kino, ulike auditorier, butikker, restauranter og kunstnere gjør museet til en attraktiv møteplass.

Steichah sier: «Det gamle museet var for lite og all infrastruktur, inkludert klimaanlegget, var utslitt. Det var nødvendig med betydelige forbedringer. Etter år med politisk debatt ble det besluttet å gjennomføre prosjektet.»

Museumsbygningen er tegnet av den spanske arkitekten Juan Herrose. Juryen likte ideen om å bygge bygget vertikalt ved siden av Operahuset i Oslo, som er mer horisontalt.

«Denne bygningen står egentlig ikke på bakken, den er bygget på mer enn 300 tynne betongsøyler som er senket ned i bakken. Du står på en betongplate som denne bygningen er bygget på. Den er så å si bygget som en oljerigg på vannet, «avslører en museumstalsmann.» Selvfølgelig er det ulike meninger om selve arkitekturen og fasaden på bygget, materialene som brukes osv. sentrum, og det er en god ting. «

De første tre ukene ble museet besøkt av nesten hundre tusen mennesker, mye flere enn museets ansatte hadde håpet.

Selvportrettgalleri

På gulvet, der Munks verk fra museets samling er utstilt, fra hans tidlige karriere til hans avsluttende arbeider, ligger også et av kunstnerens første verk – et selvportrett han malte da han var 17 og 18 år gammel. Munch var en svært talentfull kunstner fra ung alder.

«Her i 1906 er han litt over 40 år gammel, han har et veldig godt rykte i Tyskland og andre steder. Han reiser mye, men kommer stadig tilbake til Oslo om sommeren.

Men dette er ikke et selvportrett av en veldig glad person som du kan se. Livet hans var ikke lett – mye reising, mange utstillinger og arbeid. På sanatoriene måtte han av og til ta en pause for å hvile.

Et par år senere [portreta uzgleznošanas] han dro til en privat klinikk i København så å si for å møte. I dette verket kan du godt se hvordan Munch jobber veldig ekspressivt med farger og uttrykker sine følelser. Dette er «Selvportrett med vin». På jobb kan du føle deg ensom selv om du ser folk rundt deg, forklarer museets talsmann.

«Selvportrett. Mellom klokke og seng» er et av Munchs siste selvportretter, som han laget de første årene av krigen. «Han var rundt 80 år gammel. Dette verket forener livet hans, hans kunstneriske virksomhet. Du ser ham fra et rom i bakgrunnen, der det er mange detaljer – alt han i bunn og grunn har skapt – gå inn i et annet rom der det er der. en seng.til hans bosted – en seng og ved siden av en klokke uten klokke I dette verket tar han for seg datidens følelser.

Han var en gammel mann og visste at han snart skulle dø. Han var ikke alvorlig syk, men da han nærmet seg 80 år ble det selvsagt tenkt en slutt.

Dette sengeteppet viser at han fortsatt har et friskt blikk på kunst. Han lot mange steder stå uferdige, understreker Steihaug.

Om «skrik»

Munks verk «Skrik» er bedre kjent enn kunstneren selv.Det har blitt en del av populærkulturen og kan sees på helt nye måter og tolkninger. «Det spesielle med samlingen vår er at vi har tre» skrik. Totalt er det to andre «Skrik»-tegninger og pasteller – en i et annet museum i Oslo og en i en privat samling i USA. Men vi har to såkalte hoved-«skrik». «Vi har en litografisk versjon av verket som faktisk gjorde dette motivet så kjent på Munchs tid, ettersom det ble omtalt i aviser og kunstmagasiner. Selv om det kan se litt enklere ut enn maleriene, gjorde det større inntrykk,» sier en Talsmann for museet. Han oppdager at Munch forteller om en veldig personlig opplevelse ved solnedgang på jobb for ham: «Han hørte et skrik i naturen. Og denne skapningen som vi ser på jobb skriker. Det er et veldig enkelt motiv som berører mange.»