Home » Hva skjer i det latviske boligmarkedet? :: Daglig virksomhet

Hva skjer i det latviske boligmarkedet? :: Daglig virksomhet

by Thure Lindhardt

Jeg har hatt mange spørsmål om boligmarkedet de siste månedene – hva skjer og hva vil skje, hvorfor stiger prisene eller er det bedre å kjøpe eller leie?

Den minner om hendelsene for rundt 15 år siden da boligmarkedet var den sentrale aksen i den latviske økonomien, hvis alvorlighetsgrad holdt arbeidsmarkedet, forbruk og konsumpriser, BNP-dynamikk og betalingsbalanse i bane. Mye har blitt sagt om det på baller, begravelser og forretningskonferanser. Den gang skrev jeg som journalist mye om disse hendelsene og fikk mange spørsmål, anerkjennelse og kritikk.

I år har boligmarkedet endret seg raskt nok til å si at markedet snur etter mer enn et tiår med stagnasjon. Oppgangen i eiendomsprisene har akselerert. I flere av Pierigas byer har prisene på standardleiligheter steget med rundt en femtedel siden begynnelsen av året. Boliglån blir mer aktivt, for eksempel ble Luminor Banks utlån til husholdninger nesten tredoblet i første halvår. Topp nye byggeprosjekter, volumet av utstedte byggetillatelser vokser. Økende inntekter øker gradvis andelen familier som kan ta opp boliglån.

Økende energipriser fremmer både forbedring av eksisterende boareal og tilgang til moderne boareal. Endringer i boligmarkedets trender vil påvirke både økonomien – BNP-vekst, arbeidsmarkedet og livskvaliteten til samfunnet og enkeltmennesker. Det vil også påvirke strategier for å bygge folks private formue. For mange mennesker er boligkjøp den største investeringen i livet. Svaret på hva man skal gjøre eller ikke gjøre på boligmarkedet er alltid individuelt – folk har ulike behov og muligheter, verdier og smak.

Alle beslutninger har imidlertid et felles «rammeverk» for makroøkonomiske, teknologiske og demografiske prosesser. Det er viktige sannheter for alle å vite når det gjelder å ta de viktigste avgjørelsene i livet om å bygge velvære og livskvalitet.

Grunnlaget for et hus er økonomien

En bolig kan være en lønnsom investering hvis den kjøpes til en fornuftig pris. Gode ​​nyheter for potensielle kjøpere – prisene i Latvia er lave på bakgrunn av de baltiske statene og andre land i regionen.

Kilde: www.numbeo.com data

Det er også viktig å vite om inntektene vil stige, da dette er en forutsetning for at fremtidens boligpriser skal stige. Forholdene for utviklingen av den latviske økonomien er for tiden gunstige. Dette er ikke hovedtemaet i artikkelen, men for å forstå det store bildet av boligmarkedet er det viktig å merke seg noen sentrale sannheter. Eksporten er hoveddriveren for utviklingen, som i 2020 steg med 66 % i reelle termer sammenlignet med 2010, men økte med 4,1 ganger siden 2000.

Det er gunstige forhold for videre utvikling – byggingen av nye kontorer i Riga vokser, noe som er en forutsetning for veksten av byens viktigste eksportsektor – næringsliv og IT-tjenester. Regionale byers evne til å tiltrekke seg investeringer i industri vokser. I kommuner som implementerer smart utviklingspolitikk er resultatene tydelige. Inflasjonen er for tiden i offentlighetens søkelys, noe som er et alvorlig problem. Det er en risiko for at lønnsveksten for første gang på 10 år ikke holder tritt med prisøkningene de neste månedene. Dette vil imidlertid være kortvarig, ettersom den samlede inflasjonen vil falle våren 2022, men økende energipriser kan være det motsatte, som tidligere: gass- og varmeprisene var lavere enn i 2012. Økonomisk vekst går på bekostning av låneopptak . Mer nei enn ja. Nasjonalgjelden økte virkelig under pandemien. Imidlertid er økonomien vår dominert av privat sektor, og dens finansielle balanse er minst like viktig. Takket være raskt voksende familie- og bedriftssparing og BNP-vekst falt Latvias netto utenlandsgjeld til 11,4 % av BNP i midten av 2021, sammenlignet med 57,8 % av BNP ved utgangen av 2009. Dermed vil Latvia om få år bli kreditoren til resten av verden som aldri ville vært der. Boligkjøpere kan være bekymret for nåværende befolkningsdynamikk. Dette er et viktig faktum og kan være et seriøst argument mot å kjøpe bolig i deler av landet vårt, men ikke i de mest vellykkede utviklingssentrene.

Eiendom blir mer verdt

Investeringer i det latviske boligmarkedet har vært lønnsomme siden 2010. Eiendomsprisene har steget jevnt og trutt, heldigvis ikke så mye at kjøpekraften til boligeiendom har blitt dårligere. Leieprisene er blitt billigere sett fra forbrukerens side.

Kilde: Eurostat-data

Du kan finne enda mer lønnsomme måter å investere på. For eksempel er den langsiktige veksten i aksjemarkedene i gjennomsnitt raskere enn boligprisene over lange perioder. Tar man imidlertid hensyn til at leieinntektene eller fordelen ved å slippe å bruke penger på husleie er høyere enn avkastningen på aksjemarkedsutbytte, flater avkastningen på eiendoms- og aksjemarkedet ut. I tillegg skal dagens høye nivå på aksjekursene ikke ses bort fra, ikke alle utgangspunkt i markedet er like lønnsomme. Det er heller ikke nødvendig å forhaste seg eller bli varm.

Unntak vil trolig være hendelser som prisøkning på standardleiligheter i Jelgava med 24 % i år, som langt overstiger lønnsøkningene. Gratulerer til de som benyttet anledningen til å kjøpe leilighet for ett år siden, det blir ingen slik mulighet. På lang sikt vil imidlertid prisnivået på markedet tilsvare lønnsveksten, fordi det ikke er mangel på plass til nye boligarealer i landet vårt. Boligkjøpekraften til den latviske befolkningen eller lønns-prisforholdet er en av de billigste blant de postsosialistiske landene, men veldig lik det vesteuropeiske gjennomsnittet.

Eiendom er eiendom

Når du kjøper bolig i en by eller et fylke, bør det tas hensyn til utviklingsnivået i området, fremskritt med å tiltrekke investorer og kvaliteten på utviklingspolitikken. Latvia skiller seg ut med svært lave boligpriser (også i forhold til lønn) utenfor hovedstadsregionen. Noen steder er det en god kjøpsmulighet, men du trenger ikke være forsiktig overalt.

Kilde: www.numbeo.com data

Kjøp av bolig i områder med dårlige utviklingsutsikter og for lite endringer bør behandles med stor varsomhet. Disse trendene kan ikke endres av én person. De kan endres av lokalsamfunnet og myndighetene ved å innse hva som står på spill: Ressurser investert i boliger og relatert infrastruktur kan gå tapt hvis ugunstige trender fortsetter. Folk som forlater slike steder vil bli tvunget til å starte nesten fra bunnen av siden deres nåværende boliger ikke kan selges lønnsomt.

For å hindre at dette skjer, må det satses på å utvikle eksportrettede næringer der de har vært svake til nå, men gode endringer er fortsatt mulig. Luminors regionale økonomistudie avslører byers og fylkes evne til å tjene penger på salg av varer og tjenester i resten av Latvia og verden. En viktig merknad fra et boligkjøperperspektiv – undersøkelsen gjenspeiler ikke inntekten innbyggerne tjener på å jobbe i andre lokalsamfunn. Svak eksportkapasitet er derfor ikke en stor trussel mot Ogre eller Saulkrasti, men i økonomisk svake samfunn uten sterke utviklingssentre er situasjonen bekymringsfull.

Prisen på galskap og muligheten for sunn fornuft

Oppgangen i boligmarkedet er nå gode nyheter for økonomien. Dette har ikke alltid vært tilfelle, det har vært usunne svingninger mellom ytterpunktene. Mellom 2003 og 2007 steg prisene for mye og for mye. Eiendommer ble kjøpt til urimelige priser og kjøpere led ofte tap senere. Overopphetingen av boligmarkedet var en feilprioritert for økonomien og hemmet utviklingen av eksportsektorer. Siden 2009 har penger fra Latvia strømmet gjennom boligmarkedet og tilbakebetalt tidligere lånte penger til husholdningene. Selv om husholdningenes låneportefølje har vokst de siste årene, vokser husholdningenes sparing mye raskere. Det styrker familiens økonomi og forsinker utenlandsgjelden, noe som forbedrer fremtidsutsiktene, men reduserer også dagens økonomiske aktivitet. Det betyr at boligmarkedet har hatt en negativ innvirkning på trivselen til mange familier. I fremtiden kan vi absolutt utnytte boligmarkedet bedre som en driver for rask, men balansert vekst.

Boligmarkedets aktører er både konkurrenter og samarbeidspartnere. Ikke alle kan bo i 10% eller 50% av de mest attraktive boligene, kjøpere konkurrerer om denne muligheten. Som både kjøpere og innbyggere kan vi imidlertid ta beslutninger om total eiendomsmarkedsverdi og kvaliteten på området rundt for å gjøre det vakrere og mer komfortabelt. Generelt svekker det lite attraktive boligtilbudet Latvias konkurranseevne som boligsted. Økningen i inntekter generert og som skal genereres av utviklingen av eksportnæringer gjør det mulig å avhjelpe denne mangelen. Boligpolitikken er også en mulighet til å bidra til å møte globale utfordringer. Å innlemme skogtrær i bygninger er en av de beste måtene å skape negative klimagassutslipp eller å «fjerne» karbondioksid fra atmosfæren og lagre det i lang tid, som skal utvides ytterligere i fremtiden ved å øke gjenvinningen av tømmer .

You may also like

Leave a Comment