Hvor mange ønsker å jobbe i Norge og hvor kommer de fra?

Arbeidstillatelse gis vanligvis til ikke-EØS-borgere (inkludert EU-land og Island, Liechtenstein og Norge), og de som kommer til Norge fra EØS-land for å jobbe, må registrere seg i politiregisteret som bosatt i Norge.

I fjor meldte 24.507 innbyggere i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet til politiet. Av disse meldte 14.429 å komme på jobb.

Mer enn en tredjedel av EØS-borgere som flyttet til Norge for å jobbe, var polske statsborgere – mer enn 5000 ble registrert hos politiet i 2021. Den nest største gruppen registrert for å jobbe i Norge var litauiske statsborgere – antallet slike registreringer passerte 2000 det siste året.

Den tredje største gruppen av ankomster var rumenere, etterfulgt av spanjoler, latviere, tyskere, italienere, portugisere og franskmenn. Bulgarerne havner blant de ti beste.

Når det gjelder arbeidstillatelser, utstedte UDI 7.348 ansatte i 2021. Statistikken viser imidlertid ikke om dette var førstegangs- eller gjengangssøkere om oppholdstillatelse.

I 2021 ga Utlendingsdirektoratet flest oppholdstillatelser til fagarbeidere, med 4 145 tillatelser. Kvalifiserte ansatte anses å ha høye eller faglige kvalifikasjoner. En kvalifisert arbeidstaker som søker om slik autorisasjon må også vise at han eller hun har arbeidserfaring innen et spesifikt felt.

2021 var det første året hvor britiske statsborgere fikk oppholdstillatelse på samme vilkår som andre statsborgere utenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som kom til Norge. Dette gjenspeiles også i at britiske statsborgere var den største gruppen av tredjelandsborgere som fikk arbeidstillatelse med 1 321 søknader godkjent av UDI.

Den nest største gruppen av tredjelandsborgere som ble tatt opp i arbeid var indiske statsborgere med 1 112 arbeidstillatelser.

Tredjeplassen gikk til innbyggere i Ukraina, fjerde til innbyggere i USA, og femte til innbyggere fra Filippinene.

Laget av thelocal.no.