Home » Hvorfor kan vi ikke lage frie og pålitelige medier som de norske?

Hvorfor kan vi ikke lage frie og pålitelige medier som de norske?

by Gabriel Scott

En ny bølge av bøllete britiske nyhetskanaler ville spotte det, og hardbarkede spaltister i vår bølle presse ville spotte, men Norge hevder med rette at de har verdens beste media.

I en meningsmåling etter en internasjonal meningsmåling tok norske medier førsteplassen. I ingen andre land er forbrukere mer villige til å betale for nyheter på nettet (45 % vs. 8 % i Storbritannia, ifølge Reuters Institute for the Study of Journalism).

Tilliten til norske nyheter er høy med 67 prosent (44 prosent i Storbritannia). Internett-penetrasjonen er nesten fullstendig over hele landet. For sjette gang topper Norge den nye World Press Freedom Index satt sammen av Reporters Sans Frontiers (RSF).

Britiske medier ser til den andre siden av Atlanteren for inspirasjon. Oslo, hjemmet til Ibsen og Nobels fredspris, blir sett på som perifert eller fremmed.

Kelvin MacKenzie legemliggjorde den holdningen da han ba modellen Anne-Marie Foss skrive «The Weather (Norwegian)» for L!

Sannheten er at vi kan lære mye av Norge, der rikskringkasteren NRK er mye beundret og ikke presset av politikere som undergraver dens integritet og skader dens økonomiske sikkerhet. NRK vil bli støttet av en nasjonal fjernsynsavgift som innføres for å erstatte lisensavgiften i 2020.

Så er det komparativ bruk av sosiale medieplattformer. Nordmenn er ivrige etter å bruke digitale medier (37 % har tilgang til podcaster, mot 22 % av britene), men unngår generelt feilinformasjonsrop som Twitter, som brukes av 31 %. i Storbritannia fra 18 prosent. som nyhetskilde.

I Norge kun 18 prosent. bruker Twitter, og kun 7 prosent. anser ham som kilden til nyheten.

Nordmenn foretrekker å gå rett til pålitelige leverandører. – Mens de bruker sosiale medier til mange andre ting, går fortsatt 63 prosent direkte til nyhetsorganisasjonenes nettsider eller applikasjoner for å få sine digitale nyheter, sier Rasmus Kleis Nielsen, direktør for Reuters Institute.

Dette relativt harmoniske forholdet mellom samfunn og media har kulturelle årsaker. I Skandinavia har avislesertallet historisk sett vært høyere enn noe annet sted i verden, med unntak av Japan og Sør-Korea.

Tillit er forankret i det Nielsen beskriver som «sterke organiske forbindelser» basert på «borgerlige bevegelser» som mange norske titler har utviklet seg rundt. De fleste hjem abonnerer på aviser, og denne praksisen fortsetter på Internett.

I Akersgata, tilsvarende gamle Fleet Street i Oslo, foran kontorene står en statue av en mann som leser en avis på en benk post, den mest utbredte tittelen i Norge. Grunnlagt i 1860, har den spilt en historisk rolle i å fremme skriftlig norsk og nyter et høyere nivå av tillit (76 prosent) enn noen britiske nyhetstjeneste, inkludert BBC.

Norges største tabloid, VG, er også den mest leste nyhetskilden på internett, med 59 prosent av besøkende. VG kom ut av den norske motstanden etter frigjøringen fra nazistene i 1945 og nyter ifølge Reuters Institute 71 prosent tillit til den politisk uavhengige tittelen (MailOnline 14 prosent, The Sun 5 prosent).

Aftenposten og VG er produkter fra samme forlag, Schibsted, som kanskje ikke virker sunt, men ifølge Janne Bjørgan og Hallvard Moe fra Universitetet i Bergen har Norge et rikt medielandskap som er «kjent for innovasjon innen innhold og forretningsmodeller. «.

Dagbladet, den nest største tabloiden, ble grunnlagt i 1869 og er, selv om den ikke har noen politisk allianse, kjent for sine liberale, progressive verdier. Nettavisen, en nettpublikasjon grunnlagt i 1996, er mer høyrelent og har høyere tillitsnivå enn britiske Financial Times.

Norges velassorterte og levende regionale presse har 80 prosent tillit (sammenlignet med 52 prosent for Storbritannias hule lokale presse) og har blitt støttet av sjenerøse statlige subsidier under pandemien.

Ved å publisere den siste World Press Freedom Index i forrige uke sa RSF at spredningen av medias «Fox News-modell» førte til dissens og desinformasjon. Storbritannia var vitne til lanseringen av GB News og TalkTV i dette støyende rommet. RSF, som har kritisert reformer av Britain’s Secrecy Act og BBCs frysing av lisensavgifter, rangerte Storbritannia som nummer 24 av 180 land.

Norge har «alternative» nyhetskanaler, særlig Document og Resett, men Reuters Institute sier at de tiltrekker seg en «liten … minoritet». Viktigst, sier RSFs Pavol Szalai, er det et land hvor «det er ingen eller svært sjeldne verbale angrep fra politikere på media.»

Ingen andre steder i verden kan den holde tritt med dynamikken i den britiske informasjonsindustrien. Men la oss ikke si at han ikke har noe å lære når det kommer til frihet og tillit.

You may also like

Leave a Comment