Home » Hvorfor Norge blir våt i boikotten av Qatar / Internasjonalt / Norge / 30. mars 2021 / SOFOOT.com

Hvorfor Norge blir våt i boikotten av Qatar / Internasjonalt / Norge / 30. mars 2021 / SOFOOT.com

by Thure Lindhardt

Hva kan gjøres mot utsiktene til et verdensmesterskap under menneskerettighets tvilsomme forhold? De aller fleste land foretrakk selvfølgelig å ikke gå for langt. Norge valgte den offensive løsningen. Ved å tydelig legge spørsmålet om boikott på bordet. Men hvorfor i helvete haster hjemmet til a-ha-gruppen dit alle trekker seg tilbake?

«Mer enn 6500 arbeidsinnvandrere fra India, Pakistan, Nepal, Bangladesh og Sri Lanka har dødd i Qatar siden landet vant retten til å arrangere verdensmesterskapet for ti år siden. » de Verge tente protestflammen 23. februar med en skremmende figur. Og bompengene er utvilsomt mye høyere enn den britiske avisens estimat som gjorde det klart at det ikke var inkludert «Dødsfallene påvirker en rekke land som har sendt et stort antall arbeidere til Qatar, spesielt Filippinene og Kenya.» . Gnisten antente pulveret i Norge.

«Kritikk og dialog kom ingen vei»

Tromsø IL-klubben ansatte den første gjennom en pressemelding. Legg merke til det «Kritikk og dialog førte ikke til noe» , forsvarte han boikottideen: «Vi bør tenke på hva ideen om fotball er og hvorfor så mange mennesker elsker sporten vår. At korrupsjon, moderne slaveri og høye dødstall er grunnlaget for det viktigste vi har, fotball-VM, er slett ikke akseptabelt. Vi kan ikke lenger sitte og se på at folk dør i fotballens navn. » Fem andre klubber fulgte etter, inkludert den mest suksessrike Rosenborg, noe som fikk forbundet til å kunngjøre en avstemning i juni for å løse problemet.

Andre land unngår derimot å stille for mange spørsmål. I Danmark er oppropet som vil tillate debatt i parlamentet langt, veldig langt fra de 50 000 påkrevde underskriftene (knapt 7 800 tilhengere siden den startet i desember). I Frankrike i 2019 prøvde MEP Régis Juanico og borgermesteren i Bourg-en-Bresse Jean-François Debat å bringe saken på bordet, men appellen deres ble ikke fulgt. En gang ikke vanlig i fotball, setter Norge farten. Og gi ideer. Før seieren i Gibraltar hadde Erling Haaland og kameratene på seg en t-skjorte med meldingen: «Menneskerettigheter på og utenfor banen. » Tyskland fulgte etter dagen etter, det samme gjorde Nederland forrige lørdag. Ikke en direkte oppfordring til boikott, selvfølgelig, men et bevis på at fotballverdenen ikke aksepterer alt, selv for et VM.

En boikottkultur?

Ifølge en meningsmåling publisert i avisen Weltgang55 % av nordmenn går inn for å boikotte arrangementet. Det var dette elektrisitets- og dataarbeiderforbundet stod for, det samme gjorde Norsk allmennarbeiderforbund, som allerede i 2015 påpekte dette. «Umenneskelige leve- og arbeidsforhold» samt inndragning av pass. «Vi har hatt den beste sjansen til å komme oss til en stor turnering på over tjue år, og samtidig tror mange mennesker at dette er en mye større sak enn sporten og bør boikottes i navnet til våre prinsipper. . Det sier mye om det norske folksier Arilas Ould-Saada, fotballjournalist i VG. Vi er et ganske tydelig folk når det kommer til menneskerettighetsspørsmål og hva som er akseptabelt. » Samme historie med sin kollega Vibeke Knoop Rachline, forfatter av boken nordmenn, pasifister : – Det overrasker meg ikke, for Norge er et land som alltid er forpliktet til menneskerettigheter. Mange støttet boikotten av Sør-Afrika under apartheidtiden. Det er også ganske mange som tar til orde for en boikott av Israel på grunn av okkupasjonen av de palestinske områdene. »
I oktober tok statsminister Erna Solberg selv til orde for en boikott av Wizz Air-selskapet, som nektet sine ansatte å danne fagforeninger. Med uttalelsen om at hun heller aldri hadde reist med Ryanair, siktet hun noen år tidligere også inn på en boikott av arbeidsforholdene til de ansatte. I idretten nektet Lars Bohinen å spille Blues i 1995 på grunn av de franske atomprøvene i Stillehavet. Mer nylig, etter avsløringene av McLaren-rapporten, truet det nasjonale skiskytterlaget med å boikotte den sibirske etappen av verdensmesterskapet i 2016-2017. Den russiske føderasjonen ga da opp å organisere konkurransen. I navnet til ulikhetene mellom fotballspillere og fotballspillere, bestemte også Ada Hegerberg seg for ikke å bruke utvalgstrøya lenger. Derfor å snakke om en boikottkultur? «Ja, det kan vi si» , Dommer Vibeke Knoop Rachline. «Kanskje en kultur for moralsk ærlighet, hvis du kunne si det sånn» , Sketch Thomas Mohnike, professor i skandinaviske studier ved Universitetet i Strasbourg, med fokus på «Betydningen av moralsk integritet i politiske beslutninger» .

En hellig samvittighet venter norsk fotball, som i kjølvannet av en lovende generasjon rundt Martin Ødegaard og Erling Haaland ønsker å finne lukten av en internasjonal konkurranse for første gang siden EM 2000. «Landslagets pressekonferanser, nå er det 50 % Qatar og 50 % fotballunderstreker Arilas Ould-Saada. Dette er en reell sak i Norge og den vil vare frem til juni med avstemning på den ekstraordinære generalforsamlingen. Jeg tror det er en reell mulighet for boikott fordi bevegelsen er veldig sterk. Det er få politiske og atletiske bånd til Qatar som hjelper. Norge er ganske uavhengig sammenlignet med Frankrike, Spania eller Tyskland med Bavaria (sponset av Qatar Airways). » Verken presidenten i forbundet Terje Svendsen eller landslaget går inn for alternativet. – Treneren Ståle Solbakken sa det, og det samme gjorde Martin Ødegaard, de vil heller endre noe innenfra ved å delta. Landslaget er ikke der for å boikotte, men for å sende en melding. Det var det de begynte med. Hvis vi ser Tyskland og Nederland følge etter, er det fordi det har en innvirkning. » Hvem er neste?

Av Quentin Ballue
Alle kommentarer samlet av QB unntatt omtaler.

You may also like

Leave a Comment