Home » Joachim Trier, brohode for ny norsk kino

Joachim Trier, brohode for ny norsk kino

by Thure Lindhardt

(AFP) – Melankoliens maestro på kinoen og brohodet på en ny norsk kino, regissøren Joachim Trier, hvis siste film «Julie (i 12 kapitler)» skal lanseres på onsdag, begynte å filme før han rakk å lese og skrive.

En regissørs bestefar – Erik Løchen – konkurrerte i 1960 med Fellini, Bergman, Antonioni og andre Bunuel om Gullpalmen, en lydteknikerfar, en dokumentarforfattermor … Skjebnen til Joachim Trier, også en fjern slektning av Danske Lars von Trier , ser veldig tiltrukket ut.

Da han var fem år, laget han og faren animasjonsfilmer med et Super 8-kamera før han laget skateboardvideoer noen år senere, hans tenåringslidenskap.

Som utdannet ved en filmskole i London, skildret regissøren, født 1. mars 1974, ubehag, selvoppdagelse og desillusjon med en selvmordsmilt i sine første filmer.

Atmosfæren, bruken av lekfolk eller ukjente skuespillere … Kritikere legger merke til innflytelsen fra den franske nybølgen i ham.

«I alle filmene mine har jeg utforsket denne utrolige ideen om at du kan møte noen til feil tid, at de ikke er den rette personen (hvis de må) og at et forhold ikke fungerer til slutt,» forklarer Joachim Trier i Cannes, under presentasjonen av «Julie (i 12 kapitler)». «Det er et eksistensielt potensial når vi nærmer oss å utvikle et romantisk forhold.»

Med denne filmen understreker regissøren, som hevder å jobbe i en gruppe, en trilogi som begynte for 15 år siden uten å vite det. Han forteller briljant om plagene til en ung kvinne i dag, spilt av Renate Reinsve, splittet mellom karrieren, kjærlighetslivet og rollen som voksen.

– Umulig flaks –

Tidligere har hans første spillefilm «Nouvelle Donne» (2006) utforsket plagene til en forfatterspire som prøver å bygge seg opp igjen etter et opphold på et psykiatrisk sykehus.

I «Oslo, 31. august», tilpasning av romanen «Le feu follet» av Pierre Drieu La Rochelle, valgt ut i Cannes i «Un Certain Regard»-delen i 2011, klarer ikke en rusmisbruker å finne en plass i samfunnet på slutten av behandlingen hans.

Felles for de tre verkene er at de ble skutt på norsk i Oslo, med samme skuespiller – Anders Danielsen Lie – i den mannlige hovedrollen og følelsen av utenforskap som det hjemsøkende temaet.

Som om karakterene deres hadde blitt rammet av en slags forbannelse, det å bli i kaien, ute av stand til å kjenne lykke i et samfunn som statistisk flyter i den.

«Det er ofte en ulykke at det er så mange interessante ting», tydet Camilla Laache, filmkritiker i TV2.

Joachim Trier «kan male portretter av mennesker godt», sier hun. «Han lager filmer om mennesker og mennesker, det finnes alle slags, selv i det lykkeligste landet i verden.»

Regissøren selv er ikke ensformig.

Med «Louder than Bombs» forlater han sitt eksklusivt norske univers: filming på engelsk og fransk i New York, allsidig casting med franske Isabelle Huppert, irske Gabriel Byrne og amerikaneren Jesse Eisenberg, multinasjonal produksjon … også i kappløpet om Gullpalmen i året den ble utgitt i 2015.

To år senere tok skandinavisken «Thelma», en romantisk thriller beriket med et snev av fantasi.

You may also like

Leave a Comment