Selv om deltakerne på FNs klimakonferanse COP26, som starter på søndag, generelt er enige om at klimaendringene finner sted, at de er relatert til menneskelig aktivitet og at de må stoppes, er det allerede avvik.
Det tematiske spekteret av disse divergensene er bredt – fra å stille spørsmål ved behovet for å gå raskt bort fra fossilt brensel, til å finansiere overgangen til en lavkarbonøkonomi i fattige land, til å fremme et plantebasert kosthold og «kjøttfrie forsamlinger».
Hovedmålet med konferansen er å forsterke avtalene som ble inngått i Paris i 2015, da alle land signerte en avtale om å bekjempe global oppvarming og redusere klimagassutslipp for første gang for å forhindre at gjennomsnittstemperaturen på jorden stiger til 1,5 grader. Celsius fra førindustrielt nivå og hold denne økningen «godt under» 2,0 grader Celsius.
Den britiske regjeringen, som er vertskap for konferansen sammen med den italienske regjeringen, har som mål å oppnå dette hovedmålet ved å oppnå en avtale om fire emner, gruppert sammen under slagordet «Kull, penger, biler, trær» – Kull, penger, biler , trær. Han vil derfor gjerne se bindende dekommisjoneringsavtaler på COP26; at løfter om å gi økonomisk støtte til fattigere land for å tilpasse seg klimaendringene og overgangen til en lavkarbonøkonomi implementeres; at det legges til rette for å erstatte biler med forbrenningsmotor med elbiler; at det er enighet om å begrense avskoging og skogforringelse.
Men det er avvik på hvert av disse fire punktene. Omfanget er vist av lekkede dokumenter forrige uke fra BBC som beskriver hvordan enkeltland forsøkte å påvirke den siste, sjette rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). IPCC-rapporter, produsert hvert 6.–7. år, viser hva som må gjøres for å takle klimaendringene, og det siste utkastet, som skal publiseres i 2022, danner grunnlaget for forhandlinger i Glasgow.
De lekkede dokumentene viser at stater, selskaper og andre interesserte parter har sendt inn over 32.000 forespørsler om å oppheve eller lempe på individuelle bestemmelser om tiltak for å bekjempe klimaendringer. De viser blant annet at Saudi-Arabia, India, Australia og Japan har drevet lobbyvirksomhet for å bremse nedgangen i fossilt brensel. En rådgiver for det saudiske råoljedepartementet ba for eksempel om at alle uttalelser om det presserende behovet for avbøtende tiltak fjernes fra rapporten, en australsk embetsmann benektet behovet for å stenge kullkraftverk, og en vitenskapsmann fra en Institutt tilknyttet den indiske regjeringen advarte mot at kull ville forbli den viktigste energikilden i dette landet i flere tiår fremover.
En rekke land som er store produsenter eller brukere av fossilt brensel, inkludert Saudi-Arabia, Kina, Australia, Japan og OPEC-land, har tatt til orde for de for tiden utviklede og kostbare underjordiske karbonfangst- og permanentlagringsteknologiene (CCS). De hevder at CCS-teknologier drastisk kan redusere utslipp av fossilt brensel fra kraftverk og visse industrisektorer.
Saudi-Arabia, verdens største oljeeksportør, oppfordret IPCC til å fjerne konklusjonen om at «innsats for å dekarbonisere energisystemsektoren må fokusere på en rask overgang til null karbonkilder og en aktiv utfasing av fossilt brensel». Argentina, Norge og andre OPEC-land er også uenige i denne uttalelsen. Norge argumenterte for at IPCC burde tillate bruk av CCS som et potensielt verktøy for å redusere utslipp av fossilt brensel. Utkastet til IPCC-rapporten nevner at CCS kan spille en rolle i fremtiden, men peker på usikkerheten om hvorvidt den kan nå målene i Parisavtalen.
Brasil og Argentina, de to største produsentene av storfe og fôrvekster i verden, avviser bestemt indikasjonene i rapportutkastet om at en reduksjon i kjøttforbruket er nødvendig for å redusere klimagassutslippene. I utkastet til rapport heter det at «Et plantebasert kosthold kan redusere klimagassutslippene med opptil 50 %. sammenlignet med det gjennomsnittlige vestlige kostholdet med høyt karbon. Brasil sier at dette ikke er sant.
Begge land oppfordrer forfatterne av rapporten til å fjerne eller endre visse deler av teksten som refererer til «plantebasert ernæring» som en rolle i å bekjempe klimaendringer, eller å definere storfekjøtt som en «høykarbon» mat. Argentina ba også om at henvisninger til skatt på rødt kjøtt fjernes fra rapporten og til den internasjonale Meatless Monday-kampanjen, som oppfordrer folk til å kutte kjøtt en dag i uken.
Argentina anbefaler å «unngå generaliseringer om effekten av kjøttbaserte dietter på alternativer med lavt karbon», og argumenterer for at det er bevis for at kjøttbaserte dietter også kan redusere karbondioksidutslipp. Brasil sier på sin side at «et plantebasert kosthold alene garanterer ikke reduksjon eller kontroll av utslipp» og påpeker at debatten bør fokusere på utslipp fra ulike produksjonssystemer fremfor mat.
Brasil, som har sett en betydelig økning i avskogingshastigheten i Amazonas og noen andre skogkledde områder, benektet påstander om at dette skyldtes endringer i myndighetenes reguleringer, og påpekte at det ikke var det. Fredag kveld kunngjorde imidlertid brasilianske myndigheter at de vil signere en skogvernavtale under COP26.
Sveits ønsket å revidere de delene av rapporten som sier at spesielt utviklingsland trenger økonomisk støtte fra rike land for å nå sine utslippsreduksjonsmål. Mens Australia erkjenner at ikke alle utviklingslands klimaforpliktelser er avhengige av ekstern finansiell støtte, siterer Australia rapportutkastets henvisning til mangelen på troverdige offentlige finansieringsforpliktelser som «subjektiv kommentar».
Disse kommentarene antyder at det ikke er lett å innfri de uoppfylte løftene om økonomisk bistand til fattigere land som den britiske regjeringen har som mål å oppnå på COP26. Parisavtalen gjentok et løfte fra 2009 om at utviklede land vil gi fattigere land 100 milliarder dollar årlig innen 2020 for å hjelpe dem med å takle effektene av klimaendringer og overgangen til en grønnere økonomisk modell. I 2019 ble det kun samlet inn 79,6 milliarder dollar til dette, målet på 100 milliarder dollar nås først i 2023, ifølge de siste FN-estimatene.
Flere land, hovedsakelig i Sentral- og Øst-Europa, argumenterte for at utkastet til rapport burde vurdere atomenergiens rolle for å nå FNs klimamål mer positivt. Polen, Tsjekkia og Slovakia kritiserer tabellen i rapporten, som viser at atomenergi kun spiller en positiv rolle i ett av de 17 FN-målene innen bærekraftig utvikling. De argumenterer for at det kan spille en positiv rolle i implementeringen av det meste av FNs utviklingsagenda.
India går enda lenger, og hevder at «nesten alle kapitler inneholder fordommer mot atomenergi». De hevder at det er en «etablert teknologi» som har «god politisk støtte, med unntak av noen få land».
Klimakonferansen COP26 varer til 12. november.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»