– Når du går inn i garderoben og annenhver kylling der besvimer, ser det ut til at stien tar sitt toll. Det er tøft, men som jeg ser fra andre spillere, ikke bare for meg – sa Monika Hojnisz-Starêga for noen dager siden foran TVP-kameraet.
Til tross for de vanskelige forholdene, oppnår vår beste skiskytter sine beste resultater for sesongen ved de olympiske leker 2022 i Beijing. I det individuelle løpet (15 km) ble hun nummer 20, 16 på sprinten og niende i løpet. Takket være disse startene kvalifiserte Hojnisz-Starêga seg til masseløpet. 30 deltakere starter fredag kl 08.00 polsk tid fra fellesstart.
Han har allerede en medalje i messen Hojnisz
Det siste skiskytterløpet ble fremskyndet med mer enn ett døgn. Det var opprinnelig planlagt å finne sted lørdag 19. februar (kl. 10 vår tid). Den ble imidlertid utsatt fordi værmeldingen for lørdag var for vanskelig (sterk frost og sterk vind).
Vi håper i all hemmelighet på en overraskelse. Hojnisz er en erfaren konkurrent (født 1991), hun er i god form og liker masseløp. Der oppnådde hun karrierens største suksess – i 2013 vant hun bronsemedaljen i verdensmesterskapet. Verdensmesterskapet i denne konkurransen i 2020 inkluderte blant annet fjerde og sjette.
En medalje til en polak ville selvsagt vært en stor overraskelse. Ulike historier fra ulike idrettsutøvere viser at en slik situasjon ikke kan utelukkes. Og Monika er inspirert av Tomasz Sikoras historie med medaljer.
Han sov ikke, han var syk, han ville komme tilbake. Og han måtte bli for å hente Sølv-
Vår tidligere skiskytter var fem ganger olympisk og vant den eneste runden han ikke følte seg bra, i Torino 2006. – Jeg måtte starte i masseløpet fordi jeg var den 12. verdenscupkonkurrenten [top 15 ma pewne miejsca]Men jeg slet med helseproblemer under kampene. Jeg sov i tre eller fire timer, jeg var bare sliten og jeg tror jeg mistet troen på suksess – minnes Sikora.
Etter 21. plass i det individuelle rennet (20 km), 19. plass på sprinten og 18. plass på rennet samt 13. plass på stafett, var Sikoras hovedfokus på hjemreisen. – Jeg kjøpte en flybillett. Jeg organiserte transport til flyplassen fordi flyet skulle gå Frankrike. Slik skal det være: Løpet er over, det er en kjapp tur tilbake til bygda, bading og avgårde til flyplassen. Du vet hvordan det var. Heldigvis måtte jeg endre planene mine – sier den vise-olympiske mesteren. – Det morsomme er at Magda Gwizdoñ skulle bli med meg tilbake, hun kjøpte også billett. Men det ble stående til pynt – legger hun til.
)
Hadde det ikke vært for det siste skuddet, hadde Sikora hatt gull
Etter gode enkeltstarter på stafetten fikk Hojnisz-Starêga en litt dårligere prestasjon. Der tok polakkene kun 14. plass. – Jeg er skuffet over holdningen min fordi jeg gikk glipp av sjansen – sa hun, og klaget spesielt over skytingen hennes (tre feil, som betyr at korrigeringer er nødvendig).
Det er bra at Monika fortsatt har en sjanse. Sikora gjorde stor bruk av det i Torino. Han var nærme, og han kunne til og med ha en gullmedalje.
Sikora og Ole Einar Bjoerndalen kom nesten sammen på den siste, fjerde skytingen. Den norske kongen av skiskyting scoret det første av fem skudd og bommet på det andre. Så scoret Sikora det første målet. Etter en stund gjorde Björndalen en ny feil og det var tydelig at han hadde to straffer! Og så hadde polakken det siste skuddet. Dessverre bommet Sikora. Og på dette tidspunktet tok Michael Greis posisjonen ved siden av ham. Da nordmannen tok to runder i «hagen» og polakken en, skjøt tyskeren rent. Effekten før det siste løpet var som følger:
- Tit
- Old Man +3,3s tap
- Paavo Puurunen +15,4 s
- Björndalen +20,8s
Sikora beregnet. Og det endte ikke som en nordmann i Beijing
Vi spurte en gang Sikora på Sport.pl om taktikken hans for siste runde. På kilometer 13 var Greis allerede foran ham. Bare med 0,7 sekunder, men han satte raskt opp og flyktet. Jakte ikke polakken fordi han ikke hadde flere krefter?
– Jeg vet egentlig ikke om jeg ville endret noe i dette løpet. Jeg tenkte på hvordan jeg skulle spille den siste runden. Tempoet til Greis var veldig høyt, jeg måtte ta en avgjørelse om jeg skulle prøve å kjempe til slutten, noe som kunne ha forårsaket en krise og tap av sølvmedaljen, eller gi slipp når styrken var nok til å bringe sølvmedaljen målgang senere. Det ligger bak meg, og jeg vil aldri vite hvilket alternativ som ville være bedre – svarte han.
)
Ved mål var Greis 6,3 sekunder foran Sikora og Sikora 6 sekunder foran Björndalen. Det er godt mulig at skiskytteren vår tok den beste avgjørelsen. For noen dager siden, under OL i Beijing, så vi hvordan det plutselig kan tappe kraften til noen som ser ut til å være i toppform fordi de allerede er nærme medaljen. Ingrid Landmark Tandrevold ble nummer tre etter siste skyting i løpet. Med bare én kilometer igjen virket ledelsen hennes over de neste skiskytterne sikker. Nordmannen kom kun på 14. plass. På rettlinjen mot mål ble hun lett passert av andre konkurrenter.
Banene ved de olympiske leker i Beijing er ca 1700 moh. Derav det store antallet synkopasjoner nevnt av Hojnisz-Starêga. Og den siste konkurransen vil være spesielt vanskelig fordi konkurrentene allerede har akkumulert trettheten fra de forrige startene.
La oss krysse fingrene for at Monika Hojnisz-Starêga fortsatt finner styrke i seg selv. Akkurat som Tomasz Sikora for 16 år siden. Eller kanskje vi alle opplever lignende følelser?
Selvfølgelig er dette mer en drøm enn en ekte prognose. La oss huske at Sikora gikk av knærne fordi han var en skiskytter i toppklasse. Han, som løp til sølv ved OL i Torino, ble verdensmester og viseverdensmester, åtte pallplasser i verdenscupen. Det som er viktig – denne sesongen avsluttet han regelmessig påfølgende starter, om ikke blant de ti beste, så i de ti bakre. I mellomtiden var Hojnisz blant de ti beste én gang før OL i Beijing (rangert 13.). Og Monikas virkelig vellykkede starter skal ikke letes etter denne sesongen, men for to og tre år siden, da verdensmesterskapet endte på 10. og 12. plass sammenlagt.
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»