Miljøvernere er bekymret for Landbruksdepartementets plan om ytterligere å begrense kompensasjonen de kan få dersom de finner en naturverdi i eiendommen sin og blir forhindret i å utvikle det aktuelle skogområdet. Både skogbrukere og miljøvernere er enige om at disse erstatningene bør økes for å redusere konflikten mellom dem, melder TV3 News.
Miljøorganisasjoner er bekymret for Landbruksdepartementets plan om å kutte midler til skogbrukere hvis eiendom er mikrobeskyttet. Pengene ble omfordelt til fordel for bøndene.
For eksempel, hvis en naturverdi som reiret til en liten ørn ble oppdaget i en furuskog som snart kunne hogges, ville den umiddelbart bli dekket av et mikroreservat. Dette ville faktisk bety at ingen ytterligere økonomisk aktivitet kunne finne sted i denne skogen. I stedet for å trøste, betaler skogeieren kompensasjon – 160 euro per hektar av reservatet årlig.
Dette har imidlertid lenge vært et spørsmål som, i motsetning til mange andre problemer, skogbrukere og miljøvernere har blitt enige om – erstatningsbeløpet er for lavt og kan ikke dekke den reelle verdien av veden ved å rydde skogen eller motivere skogbrukere til å bevare naturlige rariteter.
«Jeg kan si det urettferdig. En som ikke fører til oppnåelse av naturvernmål. For hvis skogeieren får en restriksjon, men erstatningen er latterlig, er hans interesse for naturverdien som finnes der selvfølgelig neppe stor, sier Arnis Muižnieks, styreleder i Latvian Forest Owners Association.
– Og det vi ser i praksis er situasjoner der naturverdier, viktige skoghabitater, vernede skoghabitater og hekkeplasser for sjeldne fuglearter bevisst hugges ned. Fordi eierne forventet høyere inntekter, ser de dette alternativet. disse 160 euro per år og hektar, så er det tilfeller der en slik avgjørelse dessverre blir tatt, forklarer Jānis Ķuze, medlem av rådet for det latviske naturfondet.
For å finne en løsning satte Miljø- og regionaldepartementet i 2019 ned en arbeidsgruppe. Det ble gitt anbefalinger for å forbedre eksisterende vederlagssystem, herunder mulighet for eiere til å betale full markedspris for trevirke over flere år. Nå har imidlertid Landbruksdepartementet lagt en stor kule til håpet om at situasjonen skal bedre seg – man har nesten halvert midlene til dette de neste årene ved å dele ut penger fra europeiske fond, som også inkluderer kompensasjon til skogbrukere. Det betyr at det kun vil være nok penger tilgjengelig for kompensasjon i tre år.
«Ja, dette forslaget handlet om en dobling, men vi kjemper for øyeblikket for det nåværende minimumet. For det første bestemmer loven at disse erstatningene skal betales og betales årlig. Og det er derfor Landbruksdepartementet bør gi passende midler til denne feltplanen, sier Daiga Vilkaste, direktør for MEPRDs naturvernavdeling.
Departementet understreker på sin side at mens loven foreskriver dette, bør den også legge budsjettmidler i bunn. Denne byrden legges for tiden på de ikke umålelige ressursene til Det europeiske bygdeutviklingsfondet og vil være mindre enn i tidligere perioder. Og etter prioriteringene de neste årene å dømme, var det rett og slett ikke nok penger til skogbrukernes erstatning.
«Det er ikke det at det fortsatt er gratis penger. Der deles de tilgjengelige midlene ut etter behov av bønder, skogbrukere og alle som bidrar til bygdeutvikling. Med deres støtte oppnås ikke bare miljømålet, men også andre mål, forklarer Normunds Strūve, underdirektør i Skogavdelingen i Landbruksdepartementet.
Hvis de rundt 10 millionene som trengs for å fortsette kompensasjonen, i hvert fall på dagens nivå, ikke kan finnes, kan det ifølge MEPRD forventes flere og flere konflikter og risikoer for bevaring av naturvernet.
«Dette ville bety å bare øke presset eller eliminere områder der ingen kompensasjon blir utbetalt i det hele tatt, eller prøve å få en slags avskogingshjelp under det nåværende regimet, med sikte på å kutte mer og skaffe midler.» Wilkaste forklarer.
For å forhindre slike situasjoner håper MEPRD fortsatt å bli enige om finansiering ved å sitte ved samme bord med kolleger fra Landbruksdepartementet, som ikke ser noen ekstra pengekilde, i hvert fall foreløpig.
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»