Russisk gassavhengighet: Norge til unnsetning? – Økonomi

I en tid hvor krigen raser i Ukraina og Europa ønsker å avslutte importen av russisk gass så raskt som mulig som gjengjeldelse, er det ikke sikkert Norge kan trekke sveisen. «Russland sendte 180 milliarder m³ til EU i fjor, sammenlignet med 110 milliarder for Norge, vi har fortsatt en liten forskjell,» bemerker David Le Gall-Røste, opprinnelig fra Brest og forretningsutvikler for den Oslo-baserte oppstarten. ToCircle Industries vrimler av innovative prosjekter i energisektoren.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen vil kanskje erstatte to tredjedeler av den russiske gassen som forbrukes i EU innen utgangen av dette året, men det skjer ikke over natten, påpeker franskmannen. «Det er to løsninger: få fart på energiovergangen, men det vil ta lengre tid, eller vende deg til andre produsenter som USA, Qatar eller Australia. Problemet er transporten. »

rørledninger på jobb

Norge, Russland og Algerie bruker rørledninger for å transportere sin gass til Europa. Problem: De er alle «på vent» og kan bare øke bæreevnen litt. Den andre løsningen er LNG, en gass som først gjøres flytende og deretter gasseres igjen ved ankomst for å fraktes med skip. Men det setter seg fast også der, forklarer David Le Gall-Røste: – Inntil for to år siden utgjorde det bare 5 % av volumet som ble eksportert fra Norge. Den kan økes, men Melkeya-terminalen i Barentshavet nord i landet, den eneste som er i stand til å gjøre gass flytende, fikk en brann i 2020 og har ikke åpnet igjen. Spesielt siden for eksempel i Frankrike er det kun tre terminaler som kan behandle LNG, noe som i dag stort sett er utilstrekkelig til å stole på dette importmediet.

Fremskynd den grønne overgangen

Født i Brest, begynte David Le Gall-Røste, utdannet (Masters in Physics) fra University of Western Bretagne (UBO) og deretter Polytechnic Institute of Grenoble, sin karriere som ingeniør hos oljeutstyrsgiganten Schlumberger før han flyttet selskapet sitt til Norge og så til oppstarten i Oslo.

Den 47 år gamle bretoneren ser også en enorm mulighet i den nåværende krisen for å få fart på den grønne omstillingen i Norge. «I dag er 80 % av energien som produseres på verdensbasis av fossil opprinnelse. For å komme seg ut derfra satser det skandinaviske kongeriket tungt på fornybare energier som vind eller sol, men også i nye teknologier som å begrave flytende CO2 i gammel undervannsgass eller oljereservoarer som har nådd slutten av livet. Dette siste prosjektet, kalt Northern Lights, vil behandle 1,5 millioner tonn i 2024.