Russland sanksjonerer EU-ledere og de fleste parlamentsmedlemmer

Denne teksten oppsummerer alle reaksjoner siden Russland invaderte Ukraina 31. mars 2022. Den vil bli oppdatert utover dagen. Finn all vår dekning av konflikten her.

11:46 | MOSKVA – Russland kunngjorde torsdag at de vil forby innreise til sitt territorium for europeiske ledere og de fleste parlamentsmedlemmer som svar på straffetiltak mot Moskva på grunn av deres militære intervensjon i Ukraina.

«Restriksjonene gjelder de høyeste lederne i EU, inkludert en rekke EU-kommissærer og ledere for europeiske militære organer, samt det store flertallet av medlemmer av Europaparlamentet som fremmer anti-russisk politikk,» det russiske utenriksdepartementet. sa inn med en forklaring.

Dette tiltaket gjelder også for politikere fra EUs medlemsland, samt offentlige personer og journalister som «støttet ulovlige sanksjoner mot Russland, oppfordret til russofobi eller krenket rettighetene og frihetene til den russisktalende befolkningen», la departementet til.

Russisk diplomati har ikke offentliggjort listen over mål, men sa at det informerte den europeiske misjonen i Moskva om flyttingen.

«Vi gjentar at enhver fiendtlig handling fra EU og dets medlemsland vil uunngåelig fortsette å møte med et fast svar,» sa det russiske departementet.

Disse sanksjonene kommer i hjertet av en krise mellom vestlige land og Moskva siden Russland startet en militæroffensiv i Ukraina 24. februar.

Som svar innførte den vestlige leiren, ledet av USA og EU, strenge økonomiske sanksjoner mot Russland, spesifikt rettet mot president Vladimir Putin, hans regjering og oligarker.

I midten av mars kunngjorde Moskva et innreiseforbud for president Joe Biden og flere høytstående amerikanske tjenestemenn.

Russisk gass: Berlin og Paris «forbereder seg» på en mulig nedleggelse

11:27 | BERLIN – Tyskland og Frankrike «forbereder seg» på en mulig stans av russisk gassimport, sa de to landenes regjeringer torsdag, og gjentok sin motstand mot enhver betaling i rubler for forsyninger.

«Det kan oppstå en situasjon der i morgen (…) vil det ikke være mer russisk gass» og «det er opp til oss å forberede disse scenariene og vi forbereder dem,» sa den franske økonomi- og finansministeren Bruno Le i Berlin Maire på en pressekonferanse med føderal økonomiminister Robert Habeck.

Samtidig har Berlin og Paris gjentatt sin avslag på å betale i rubler for russiske gassforsyninger etterspurt av Vladimir Putin.

– Kontraktene sier at betalinger vil skje i euro og noen ganger i dollar, sa forbundskansler Olaf Scholz på en egen pressekonferanse, som også fant sted i Berlin torsdag.

«Jeg gjorde det klart for den russiske presidenten at dette vil forbli tilfellet» og «Bedrifter ønsker og vil kunne betale i euro,» la han til.

«Kontraktene sørger for en valuta de skal utføres i og derfor må kontraktene utføres i den tiltenkte valutaen,» sa Bruno Le Maire på sin side.

«Kontrakter er kontrakter,» la han til.

rubel

Vladimir Putin kunngjorde i forrige uke at Russland ikke lenger vil akseptere betalinger i dollar eller euro for gassleveranser til EU.

Den russiske presidenten sa at avgjørelsen hans var et svar på den russiske frysingen av eiendeler, som Vesten besluttet å sanksjonere Moskva etter å ha invadert Ukraina.

I en telefonsamtale med Olaf Scholz onsdag, forsikret Putin kansleren om at betalinger «ville fortsette å bli utført i euro», ifølge en uttalelse fra regjeringen.

Midlene ville bli «overført som vanlig til Gazprom Bank, som ikke er underlagt sanksjoner,» og konverteringen til rubler vil bli tatt hånd om, forklarte Berlin.

Kansler Olaf Scholz sa imidlertid at han ikke godtar «denne prosedyren» og «be om skriftlig informasjon for bedre forståelse».

Europeerne ble imidlertid beroliget av denne samtalen: Italias statsminister Mario Draghi forsikret torsdag morgen at russiske gassforsyninger til EU «ikke var i fare».

Men noen timer senere gjentok den russiske presidenten sine trusler, og forsikret at landet hans ville slutte å levere gass til «uvennlige» land som nektet å levere gass fra fredag ​​1. mai.

Han la til at i tilfelle et avslag, «ville de nåværende kontraktene bli stoppet».

Før krigen importerte EU 40 % av gassen fra Russland. Tyskland var spesielt avhengig med en andel på 55 %.

Washington retter seg mot Russlands teknologisektor for å forhindre unndragelse av sanksjoner

11:25 | WASHINGTON — Washington kunngjorde torsdag nye sanksjoner mot Russland, denne gangen mot teknologisektoren, inkludert Russlands største halvlederprodusent, i et forsøk på å forhindre blant annet å omgå vestlige sanksjoner.

Det amerikanske finansdepartementet sa at det var rettet mot «21 enheter og 13 individer i deres nedbryting av Kreml-sanksjoner-ødeleggende nettverk og teknologiselskaper som er medvirkende til den russiske føderasjonens krigsmaskin.»

Selskapet Serniya Engineering er dermed et av målene for denne nye salven av sanksjoner, anklaget for å være hjertet i nettverket satt opp for å omgå sanksjonene som er pålagt av vestlige land.

«Dagens handlinger viser den amerikanske regjeringens forpliktelse til å motvirke omgåelsen av vestlige sanksjoner» mot Russland, sa finansdepartementet.

Washington sanksjonerte også Mikron, «den største brikkeprodusenten i Russland» som, som finansdepartementet påpeker, «eksporterer mer enn 50 % av Russlands mikroelektronikk».

«Den russiske hæren er avhengig av sentrale vestlige teknologier for å drive sin forsvarsindustrielle base», spesifiserer finansdepartementet.

For eksempel er OFAC (Office of Foreign Assets Control of the Treasury Department) rettet mot «de viktigste russiske teknologiselskapene som tillater (den russiske presidenten Vladimir) Putins ulovlige krig mot Ukraina. Disse betegnelsene vil ytterligere komplisere Russlands tilgang til vestlig teknologi og det internasjonale finanssystemet.

– Vi vil fortsette å angripe Putins krigsmaskin med sanksjoner fra alle kanter til denne meningsløse krigen er over, sa finansminister Janet Yellen i uttalelsen.

Washington hadde allerede målrettet Russlands forsvarsindustri med sine sanksjoner, og visefinansministeren kunngjorde tirsdag at andre sektorer «essensielle for Kremls evne til å styre sin krigsmaskin» ville bli målrettet.

Betaling i rubler for «uvennlige» land

10:13 | MOSKVA – Vladimir Putin kunngjorde torsdag at kjøpere av russisk gass fra «uvennlige» land vil måtte betale i rubler fra kontoer i Russland fra fredag ​​dersom de blir fratatt forsyninger, et tiltak som særlig påvirker EU.

Imidlertid er gassprisen fortsatt gitt i valutaen til gjeldende kontrakter, vanligvis i euro eller dollar.

«Du må åpne rubelkontoer i russiske banker. Og fra disse kontoene må de betale for gassen levert, og det i morgen, sa Vladimir Putin på TV etter å ha signert et relevant dekret.

Han la til at i tilfelle et avslag, «vil de nåværende kontraktene bli stoppet».

– Unnlatelse av å foreta disse betalingene vil bli ansett som et brudd på plikter av kjøperen, og dette vil ha alle nødvendige konsekvenser, understreket Putin.

Han minnet om at dette tiltaket var et svar på frysingen av valutareserver på rundt 300 milliarder dollar som Russland hadde i utlandet, en sanksjon besluttet av Vesten som gjengjeldelse for den russiske offensiven i Ukraina.

Moskva ga ut en liste over «uvennlige» land i begynnelsen av mars, inkludert USA, EU-medlemmer, Storbritannia, Canada, Japan, Sveits, Taiwan, Sør-Korea, Norge og Australia.

EU-landene er hovedforbrukerne av russisk gass.

Putin insisterte på at betaling i rubler ikke ville ha noen innvirkning på volumer eller priser, som er formulert i utenlandsk valuta i de fleste kontrakter.

Faktisk, som Kreml sa torsdag morgen, må russiske gassforbrukere inngå en valutaavtale i Russland.

«For de som kjøper russisk gass, som betaler for forsyningene, endres egentlig ingenting. De skaffer seg kun rubler for beløpet som er fastsatt i kontrakten, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov.

«Russland forblir tro mot sine traktatforpliktelser, både i volum og pris,» sa han, og la til at Putin og kansler Olaf Scholz og deres rådgivere diskuterte det nye systemet grundig dagen før.

Russisk gass er avgjørende for EU, som har lett etter måter å bryte denne avhengigheten siden Moskvas offensiv i Ukraina startet.

Beslutningen om å bytte til rubelfakturering skulle tillate Russland å støtte sin nasjonale valuta som er rammet av sanksjoner, men vil frata den en kilde til utenlandsk valuta.

Russland forplikter allerede sine eksportører, inkludert Gazprom, til å konvertere 80 % av salget deres til rubler.

Disse tiltakene og en styringsrente på 20 % gjorde det mulig for den russiske valutaen å komme seg. Etter å ha falt betydelig etter starten av den russiske offensiven 24. februar, er den tilbake på nivåer nær før-angrepsnivåer.

På neste side minimerer Kreml betalingsporten for rubel