De skandinaviske fjellene er en lang fjellkjede som ligger i den nordlige delen av vårt kontinent – Skandinavia.
Det harde klimaet som råder der gjør at det er mange isbreer i disse fjellene, steinene er blottlagt og massivene faller bratt ned i havet og danner fjorder. Men det er mange flere skatter å oppdage i dette ville, men pittoreske landskapet…
Plassering, geologi og topografi til de skandinaviske fjellene
De skandinaviske fjellene er en fjellkjede som går gjennom den skandinaviske halvøya. De vestlige skråningene av fjellet faller bratt ned i Nordsjøen og Norskehavet og danner karakteristiske norske fjorder, mens de i nordøst svinger gradvis mot Finland. I nord danner de grensen mellom Norge og Sverige og når en høyde på rundt 2000 meter over havet i polarsirkelen. Denne fjellkjeden går bare gjennom den nordvestligste delen av Finland, hvor den går ned i lavere og lavere åser. Ligger i Sør-Norge Galdhopiggen er den høyeste toppen i de skandinaviske fjellene, og når en høyde på 2 469 m over havet. Kebnekaise (2 104 m over havet) er igjen den høyeste toppen av denne fjellkjeden i Sverige. Halti-bakken er det høyeste punktet i Finland, og måler 1324 moh (selv om Halti-toppen ligger i Norge).
De skandinaviske fjellene er geologisk relativt gamle fjellkjeder som oppsto i den kaledonske orogenien. De kaledonske bergartene her danner store mantler strukket over eldre bergarter. Mange av de kaledonske bergartene har erodert siden de ble dannet, med de kaledonske bergartene som tidligere strekker seg lenger øst enn de gjør i dag. Under disse nappene er sedimentære bergarter, for eksempel fra kambrium, ordovicium og silur. De skandinaviske fjellene nådde toppen som et resultat av tektoniske prosesser som var forskjellige fra orogeni, hovedsakelig i kenozoikum. Den endelige topografien til dette orogenet ble i stor grad påvirket av virkningen av isbreer. I dag er dette enorme orogenet delvis dannet av feltlignende, det vil si brede platåer, som ble skapt av erosjonsprosesser som varte i hundrevis av millioner av år, som ødela det opprinnelige relieffet til fjellene og nesten fullstendig jevnet overflaten deres. Det er mange mineralressurser, inkludert jern, kobber, sink, bly, sølv og gullmalm.
Skandinaviske fjell – klima, lag av vegetasjon, isbreer
Skandinavias klima er maritimt langs kysten av Norge og mye mer kontinentalt i Sverige, overskygget av nedbøren i de skandinaviske fjellene. Kombinasjonen av dens nordlige beliggenhet og fuktighet fra Nord-Atlanteren har ført til dannelsen av mange isfelt og isbreer. I de skandinaviske fjellene strekker den nedre grensen for den omfattende diskontinuerlige permafrosten seg i slike høyder som: i Sør-Norge mellom 1800 moh. M. i vest og 1500 moh. M. nær grensen til Sverige og i den sentrale delen mellom 1 600 m og 1 100 m o.h. i Sverige og i nord mellom 800 m og 700 m. o.h. Gjennomsnittshøyden på breen (eller bregrensen) avhenger igjen av mengden av nedbør. Isbreer som okkuperer feltene nevnt ovenfor forekommer ofte her, dvs. de såkalte feltbreene – den største av dem er Jostedalsbreen.
Vegetasjonsgulvene i denne fjellkjeden blir lavere når du beveger deg nordover. De nedre delene av fjellskråningene er dekket av skog, over dem er alpine enger, fra 70°N dominerer taigaen, hovedsakelig graner. Den skandinaviske halvøyas største elver har sitt utspring i de skandinaviske fjellene. Det er også mange brevann her.
Scandinavian Mountains – History of Exploration and Contemporary Tourism
I mange år visste ikke geologer og geografer at Galdhøpiggen var den høyeste toppen i de skandinaviske fjellene. En spesiell omtale gikk til det mye mer fremtredende fjellet Snøhetta. Det ble ikke gjort noen forsøk på å nå toppen herfra, og Snøhetta ble første gang besøkt i 1798 som en del av en vitenskapelig ekspedisjon til området. I 1850 nådde tre mann fra Lom toppen av Galdhøpiggen: fjellfører Steinar Sulheim, lokale skolemester Lars Arnesen og kirkeleder Ingebrigt Flotten. Antoni Ojrzyński er trolig den første polakken som bestiger Galdhøpiggen, han nådde den høyeste toppen av de skandinaviske fjellene 12. juli 1909.
I dag er de skandinaviske fjellene populære blant turister, turgåere og klatrere på grunn av sin naturskjønne natur og forholdene som råder der. Det er mange vandreruter med forskjellige vanskelighetsgrader. En stor attraksjon er de pittoreske skandinaviske landsbyene og byene gjemt mellom massivene. Fjordene blir ivrig besøkt av nykommere fra ulike deler av verden – de er en av Norges største skatter. Det er også en virkelig godbit å se de skandinaviske fjellene mot bakteppet av nordlyset. Vinterforhold kan forsinke treningen før du drar til høyere og vanskeligere fjell. Det er to ruter til toppen av Galdhøpiggen: fra Juvasshytta hytte og fra Spiterstulen i Visdalen ved Visaelva. Hver av disse rutene tar ca. 6-7 timer – ca. 4 timer oppover og 2 timer nedoverbakke.
Mark Lonta
«Guru for sosiale medier. Sertifisert alkoholelsker. Ond musikkfanatiker. Internett-evangelist.»