I et så lite, trangt og hermetisk miljø som hoppverdenen, tiltrekker hvert ansikt fra et eksotisk hjørne av verden som ikke er assosiert med vintersport spesiell oppmerksomhet. Vinteren 2021 fikk Alexander Yigermal Roeshol Johnson fra Etiopia muligheten til å presentere på de nasjonale mesterskapene takket være fraværet av mange ledende norske hoppere.
Vanskelig avgjørelse og trist øyeblikk
Han rullet ikke opp det nasjonale mesterskapet i Trondheim, han var den 42. den gangen, men så var han i fasen av en sterk fascinasjon for hopp og en stor motivasjon for å bryte inn i den nasjonale verdenseliten. Noen måneder tidligere hadde han forlatt Nordic Combined for å kun konsentrere seg om å jobbe i bakken. – Jeg ble født i Etiopia i 1998, jeg ble adoptert av en norsk familie – sa han den gang på sidene på nettsiden vår. – Jeg så hoppene på TV, jeg likte veldig godt det disse konkurrentene holdt på med. Min bestefar bodde nær skogen i kupert terreng og det var han som begynte å bygge mine første hoppbakker. Vennene mine drev også med ski, noe som fikk meg til å ta det seriøst. Jeg elsker følelsen av å fly, spesielt når jeg har det bra.
På våren i år forsikret han at han hadde målene for neste vinter. «Jeg hopper fortsatt, jeg har hatt noen problemer med det nye materialet denne sesongen, men på slutten av vinteren så det ganske bra ut.» Målet er å sikre en plass i toppkonkurransen i Norge, meldte han. Men Alexanders hoppeeventyr var over.
– Jeg tenkte lenge på det, men på sensommeren bestemte jeg meg for å gi opp – innrømmet hopperen fra Afrika i et intervju med portalen vår. – Det var en veldig vanskelig avgjørelse og et trist øyeblikk, men jeg følte at ingenting gikk som jeg ønsket. Jeg trente hardt, øvelsene viste at jeg har en teoretisk god teknikk, men det viste seg dessverre ikke i bakken. Jeg så ikke lenger potensialet. Jeg skilte meg imidlertid ikke helt med hoppene. Jeg trener barn som vil bli hoppere. Vi har også noen andre fritidsaktiviteter.
En bakke i Algerie, en hopper fra Uganda og en kanadier fra Sør-Afrika
Ifølge portalen Skisprungschanzen.com bygde norske immigranter to små hoppbakker – K-15 og K-25 med rekorder på 18 og 28 meter i Alger, hovedstaden i Algerie, på begynnelsen av 1900-tallet. De var sannsynligvis de eneste gjenstandene av denne typen som ble reist i Afrika. Dessverre vet vi ikke om noen av lokalbefolkningen forsøkte å hoppe, de tilgjengelige kildene snakker kun om hoppere fra vikingland.
På 1990-tallet konkurrerte Dunstan Odeke fra Uganda i hoppbakkene med aktiv støtte fra den tidligere polske landslagstrener Pawel Mikeska. – Dunstan bodde i Belgia og deretter i Norge hvor han møtte Thomas Probosch som var sammen med søsteren hans. – fortalte den tsjekkiske treneren for et år siden. – Foreldrene til Thomas hadde et feriehus i Grainau ved Garmisch-Partenkirchen. Så de tre tilbrakte ferier og langhelger der. En dag dukket den nysgjerrige Dunstan opp under hoppbakken og fortalte meg at han gjerne ville hoppe. Vi ga ham utstyret og han begynte å trene. Atletisk var han perfekt forberedt på sporten. Han hoppet også ganske bra, men han hadde det største problemet med å holde seg på skiene der plastmattene sluttet og gresset begynte, der skiene hans falt fra hverandre – mintes Mikeska med et smil. Odeke fortsatte eventyret sitt med hopp en gang i Norge hvor han, som han fortalte i et intervju med TVP Sports Mateusz Leleń, i et av forsøkene sine nådde en distanse på 87 meter, som er en uoffisiell afrikansk rekord.
Joshua Maurer ble født i Germiston, Sør-Afrika, en tidligere Canada-landskamp, konkurrent ved verdensmesterskapet i Lahti 2017 som ikke hadde en stor karriere innen sprangridning.
Les også: Africans on the Hill – et uvanlig prosjekt i Pyongyang
«Uhelbredelig matforkjemper. Utforsker. Vennlig popkulturelsker. Stolt ølmaven. Ivrig arrangør. Sertifisert musikknerd.»