Det internasjonale samfunnet krever at Taliban respekterer menneskerettighetene, og sier først da kan bistanden gjenopptas i Afghanistan, der mer enn halvparten av befolkningen er i fare for å sulte.
Etter å ha akseptert Oslos kontroversielle invitasjon, holdt Taliban mandag samtaler med tjenestemenn fra USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia, EU og Norge.
Debatten foregikk bak lukkede dører på Soria Moria Hotel, plassert på en snødekt bakke i utkanten av Oslo. Utenriksminister Amir Khan Agaqi, som ledet Taliban-delegasjonen, sa at selve møtet var en suksess.
– Det at Norge gir oss denne muligheten er en suksess i seg selv fordi vi var på samme scene som verden, sa Kh til journalister mandag. Agaqi.
«Etter disse møtene er vi sikre på at vi vil motta støtte til Afghanistans humanitære, helse- og utdanningssektorer,» la han til.
Den humanitære situasjonen i Afghanistan har forverret seg drastisk siden august, da fundamentalistene som ble kastet ut for 20 år siden kom tilbake til makten.
Opphør av internasjonal bistand har forsterket situasjonen til millioner av mennesker som sulter etter flere store tørkeperioder.
USAs spesialutsending for Afghanistan Thomas West skrev på Twitter: «Sammen med allierte, partnere og hjelpeorganisasjoner for å takle den humanitære krisen, vil vi fortsette å engasjere oss i årvåkent diplomati med Taliban angående våre bekymringer og vår fortsatte interesse for en stabil, respektfull. .. og inkluderende Afghanistan.»
kritikk av Norge
Så langt har ingen land anerkjent Taliban-regimet, selv om Taliban håper slike møter vil bidra til å legitimere deres regjering.
Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt understreket at samtalene «ikke vil bety å legitimere eller anerkjenne Taliban», men at vi i en humanitær krise «må snakke med landets de facto-herskere».
Eksperter og medlemmer av den afghanske diasporaen har kritisert Norges invitasjon til Taliban, og det har vært protester i hovedstaden mot utenriksdepartementet.
Aktivisten Wahida Amiri, som regelmessig protesterte i Kabul etter at Taliban kom tilbake, sa til AFP at han «beklager at et land som Norge holdt toppmøtet, satte seg ned med terrorister og gjorde forretninger».
Internasjonal bistand til Afghanistan, som utgjorde rundt 80 prosent, har vært suspendert siden august. landets budsjettinntekter mens USA frøs 9,5 milliarder dollar. USD fra Central Bank of Afghanistan.
Arbeidsledigheten i landet har økt kraftig, tjenestemenn har ikke fått lønn på flere måneder.
Ifølge FN er det i dag 23 millioner afghanere, eller 55 prosent. Hele befolkningen er truet av sult. Giverlandene bør gi 4,4 milliarder euro for å håndtere denne krisen. USD (3,9 milliarder euro), kunngjorde organisasjonen.
Det internasjonale samfunnet ser imidlertid på at Taliban-regimet, kjent for sine første menneskerettighetsbrudd i 1996-2001, fortsetter å styre landet.
«Du hørte oss»
Selv om islamister hevder at de moderniserer fordi kvinner ofte ikke kan jobbe i offentlig sektor etter at Taliban vender tilbake, forblir de fleste videregående skoler for jenter stengt.
To kvinnerettighetsaktivister forsvant i Kabul forrige uke. Taliban nekter sitt ansvar.
I forkant av et møte med Taliban tidlig mandag morgen, holdt vestlige diplomater samtaler med medlemmer av det afghanske sivilsamfunnet, inkludert kvinnerettighetsaktivister og journalister, som hadde forhandlet med harde islamister dagen før.
Menneskerettighetsaktivisten Jamila Afghani, en av deltakerne i møtet, sa til AFP at møtet ga en positiv impuls og Taliban viste «velvilje», men «hvilke tiltak de vil ta» gjenstår å se.
Mahbouba Seraj, en annen kvinnerettighetsaktivist som deltok på mandagens Oslo-møte, sa at Taliban «gjenkjente oss og hørte oss».
«Vi la merke til det den gangen. Jeg håper på gjensidig forståelse,» sa hun til journalister.
Den gang tvitret Taliban-talsmann Zabihullah Mujahide etter møtet: «Deltakerne erkjente at forståelse og samarbeid er de eneste (mulige) løsningene».
Et av de 15 medlemmene av Talibans mannlige delegasjon var Anas Haqqani, lederen av Haqqani-nettverket, den mest brutale Taliban-bevegelsen anklaget for de mest ødeleggende angrepene i Afghanistan.
Engasjementet hans har fått mye kritikk på sosiale nettverk. Lokale medier rapporterte at en afghansk mann bosatt i Norge hadde sendt inn en krigsforbrytelsesklage mot Haqqani til Oslo-politiet.
Det er ikke tillatt å publisere, sitere eller på annen måte reprodusere informasjonen til BNS nyhetsbyrå i massemedier og på Internett uten skriftlig samtykke fra UAB BNS.
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»