Thierry Capezzone kommer fra Lyon og er tegneserieskaper. Han har deltatt i mange serier, bl.a Agent 212, The New Nikkel Feet Adventures. Han jobbet for forskjellige aviser, inkludert Spirou. Han utviklet serien i Danmark, hvor han har bodd siden 1993 HC Andersen Junior, Rasmus Klump eller historiske tegneserier som Tusenfryd, om Dronning Margrethes unge år 2, og Kongen og munken (kongen og munken) om reformasjonstiden, som påvirket det skandinaviske riket.
Møte med Thierry, som har avtalt å møte meg i studioet hans på Frederiksberg. På skrivebordet, datamaskinen og grafikkpaletten hans, som på veggene, er de dekket med hyller fulle av tegneserier, gjerne originale utgaver, sier han. Jeg pakket tingene mine på en stor boks med alle dingsene fortsatt pakket inn som fulgte med Pif Gadget-magasinene fra min barndom!
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din?
Jeg begynte på 80-tallet og som ung designer måtte man kjempe, det var veldig tøft. Som i ethvert kunstnerisk yrke, må du gjøre deg kjent, ikke nøl med å banke på dører, for å insistere. Jeg gikk for eksempel i Spirous dagbok hundrevis av ganger før de ble lei av å ta med seg tegningene mine. Jeg deltok i serien i Spirou-avisen Agent 212 for eksempel.
Jeg ankom Danmark i 1993, hvor det ikke var noen tegneserier bortsett fra Disney og noen få lokale. Alt måtte gjøres, vi måtte gi materiale for å hjelpe folk å oppdage.
Jeg begynte med L.er eventyrene til HC Andersen Junior, et tema som alle dansker kjenner til. Denne serien forteller om de imaginære eventyrene den danske forfatteren hadde i ungdommen da bestefaren ga ham en hatt med magiske krefter og lot den flyte inn i historiene hans.
Jeg ga ut det første albumet selv, det ble en suksess – 8000 solgte eksemplarer – og forlagene kom til meg fordi de forsto at det var interesse for tegneserier i Danmark! En verden å ta bort!
Så hentet jeg inn designere jeg kjenner, som Hermann og Dany, som vi jobbet med på skoler. Jeg arrangerte festivaler som trakk folk. Senere fikk jeg det fra. opprettet Kunstige bobler på Jylland med fransk-belgiske, engelske og amerikanske designere som også har blitt de viktigste i Danmark. Jeg hjalp Copenhagen Festival med å tiltrekke tegneserieskapere, og det var slik tegneserier gradvis fant sitt publikum.
Tegneserier kan finnes i generelle og spesialiserte bokhandlere som f.eks Faraos sigarer. Det eneste jeg ikke har klart mot det er å markedsføre tegneseriene i supermarkeder!
Hvilke prosjekter deltok du i da og som du deltar i nå?
I Danmark var det Rasmus Klump (kjent i Frankrike som Petzi), som ble grunnlagt i 1951 av Vilhelm og Carlan Hansen og ble publisert i aviser i form av små vignetter med følgende tekster. Vi følger båtturene til bjørneungen Petzi og vennene hans.
I 2010 kontaktet jeg store forlag som Casterman som ikke fulgte etter, og til slutt tok et lite forlag risikoen med å publisere på nytt Rasmus Klump.
Det fungerer veldig bra i Danmark, Frankrike, Tyskland, Sveits. Det er en hyggelig overraskelse og avtrykkene stiger! Forrige uke var jeg i Sveits for Fribourg-festivalen i anledning utgivelsen av det siste albumet » Petzis jul «Og de 2000 eksemplarene var borte på 3-4 dager. Nye kopier vil bli trukket tilbake!
Rasmus Klump, det er et veldig barnslig univers, litt gammeldags, Petzi har det gøy, han er med i møtet, vennligheten og vi prøver å skape historier i forbindelse med dagens verden.
Den neste, utgitt neste år, vil se på global oppvarming, men via en omvei fordi Petzi ikke er resirkulert og ikke økologisk!
Hvert år lager jeg et album med den norske manusforfatteren fra FLÅKLYPA, som har et stort navn.
Jeg har også jobbet med historiske tegneserier, så jeg lager mer realistiske tegninger.
Det er Tusenfryd som forteller om ungdommen til dronning Margrethe. Manusforfatteren er royalist, han sendte meg gigabitbilder slik at jeg kunne dokumentere meg selv!
Det burde vært et andre album, men denne typen prosjekter tar mye tid.
Jeg hadde muligheten til å møte dronningen ved denne anledningen. Det var fantastisk, hun var som en liten jente som så på tegningene mine, husket tider i livet hennes og kommenterte dem, alt på fransk! Til slutt sa hun til meg:
«Mr. Capezzone, du tegner veldig bra!»
Jeg var alene da jeg dro!
Jeg deltok i et prosjekt om reformasjonens historie i Danmark Kongen og munken. Manuset er skrevet av danske lærere. Det var to års arbeid.
Og akkurat nå ble jeg tilbudt en annen historisk tegneserie om de danske korstogene: Danske korsfarere flytter til Det hellige land, men stopper i Tyskland og misbruker litt germanske tavernaer. Når de ankommer Jerusalem er det hele over, de blir til og med drept av Richard Løvehjertes soldater. Albumet blir på 200 sider.
Jeg lager også fargeleggingsbøker for ulike forlag.
Nå har jeg en viss beryktethet, folk kommer til meg og noen ganger blir jeg tvunget til å takke nei til visse prosjekter!
Kan du forklare prosessen med å lage en tegneserie for oss? Hvordan skjer det
Først og fremst bør du vite at i Danmark når du starter et prosjekt kan du først finne finansiering og deretter jobbe, mens i Frankrike er det motsatte tilfellet: du jobber og så berører vi de fallende opphavsrettene.
Så manusforfatterne sender tekstene sine i begynnelsen, det er en utveksling, for avhengig av saken har jeg manuset i sikte, og de gir meg dokumenter.
Deretter går jeg videre til redigeringsfasen, som består av å gå fra det skrevne scenarioet til raske skisser, med planer om å se hvordan det skal organiseres slik at arrangementene av scenene i 44 paneler fungerer bra (litt mindre for tegneserier for barn ). på A4-papir. Det tar meg omtrent en måned å behandle manuset og få det til Storyboard. Så kommer tegnefasen.
Jeg tegner, jeg «charbonne» med blyant og så med et lyst brett som jeg legger under tegningene mine, går jeg over strekene på tynt papir og strekene med blyanter for å få brettene. Dette er hoveddelen av arbeidet, rundt 6 måneder og enda lenger for historiske tegneserier der tegningen er mer detaljert.
Jeg setter ikke inn tekst, de legges til på datamaskinen.
Da jeg startet denne jobben, på festivaler, diskuterte jeg med store navn som Morris, designeren til Lucky Luke, og spurte om råd om hva jeg skulle gjøre for å komme dit. Han svarte meg med bare ett ord: «Disiplin».
Vi jobber hjemme, vi trenger å vite hvordan vi skal organisere arbeidet vårt, ikke drukne, bytte fra en historie til en annen når vi jobber med flere album. Når du går på festivaler møter du publikum, møter folk, gjør dedikasjoner, glemmer alt og så må du vite hvordan du kan jobbe alene hjemme igjen!
Så du trenger lidenskapen som får deg til å tegne, fortelle historier, gå med karakterene dine!
Og det er prikken over i-en å se barn på festivaler med nesa i albumene mine med store tøffe øyne!
En stor takk for dette intervjuet til Thierry, som deretter forbereder seg til festivalbesøket Bedéciné fra Illzach i Alsace. Og rundt universet av. å oppdage Thierry Capezzone.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»