Vil Norge skrote fregattene sine?

Tilsvarende ordninger tabloid VG Sjøforsvaret anbefaler Forsvarsdepartementet et storstilt program for å oppgradere overflatekampflåten. Seks «havfregatter» og tjuefire mindre skip for operasjoner nær hjemland ville bli utplassert ved Sjøforsvaret. For tiden brukte fregatter av typen Fridtjof Nansensom ble ansett som uegnet for forholdene på den moderne slagmarken og ville bli skrotet.

Kontreadmiral Rune Andersen, sjef for Sjøforsvaret, innrømmer at rapporten han skriver om VG, eksisterer, men har nektet å kommentere innholdet. Foreløpig vet vi offisielt bare at Forsvarsdepartementet gjennomfører analyser om fremtidig form for flåten, men det er fortsatt mye tid til å fatte konkrete beslutninger. Vi venter nok til mai.

Ifølge journalister kan konklusjonene til forfatterne av rapporten oppsummeres kort: fire nansens Ikke bare er de ubrukelige i moderne krigføring, men det er ingen måte å bringe potensialet deres til et tilfredsstillende nivå gjennom modernisering.

Gå inn på fregatter Fridtjof Nansen Dette er fortsatt svært unge enheter i en global sammenligning, for ikke å snakke om de polske. Lederskipet ble sjøsatt i 2004 og satt i drift i april 2006. De neste skipene var: Roald Amundson, Otto Swerdrup, Helge Ingstad Og Thor Heyerdahl – heiste flagget i 2007–2011. Alle ble bygget i Spania ved Navantia-verftet, som laget et prosjekt av norske enheter basert på deres type Alvaro de Bazan.

Samme som basertil nansens De har Aegis kampstyringssystem med AN/SPY-1F radar og Captas-2 slept ekkolodd. Styrken til bevæpningen består av to åttekammers utskytere av VLS-systemet Mk 41 (med trettito RIM-162 ESSM-missiler) og åtte NSM antiskipsmissiler. Den grunnleggende artilleribevæpningen er en enkelt 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanon.

Fire enheter er fortsatt i drift. KNM Helge Ingstad sank etter å ha kollidert med et skip Sol TS i november 2018. Påstander mot Navantia dukket raskt opp. Ifølge havarikommisjonens foreløpige uttalelse ble det påvist kritiske sikkerhetsmangler ved skipets design med hensyn til skipets vanntette rom.

Etter videre analyse publisert imidlertid en annen rapport, allerede endelig, som viser at skipet fikk skade utover designforutsetningene. Selv om fregatten kunne ha blitt berget etter kollisjonen, har svikten i saken blitt tilskrevet mangelfull matrosopplæring og ikke design- eller designfeil.

Fortsatt et tap Ingstad Undergravet norsk tillit til typen som helhet, og til tross for den relativt kraftige bevæpningen, ble de antatt å være underbevæpnet for moderne realiteter som de tyske F125 «ekspedisjonen»-fregattene. For dette viste det seg at nansens forårsake høyere driftskostnader enn antatt. Omfattende modernisering og påfølgende vedlikeholdskostnader vil trolig bli dyrere enn å kjøpe like mange nye skip.

KNM Otto Sverdrup, Halifax type HMCS Fredericton og Type 23 HMS Kent.
(LPhot Dan Rosenbaum, Open Government License v3.0)

7. mars, Tale ombord på det britiske amfibiske angrepsskipet HMS albion (L14) Under Joint Viking-øvelsen understreket kontreadmiral Andersen at alle sjøstater som tilhører den nordatlantiske alliansen forstår at de mest komplekse oppgavene må løses gjennom internasjonalt samarbeid. Derfor ønsker Sjøforsvaret-kommandoen å utforske måter å styrke strategisk samarbeid med allierte på og er interessert i at skipsutviklingsprogrammer gjennomføres i andre land.

To av alliansens marinemakter – USA og Storbritannia – bygger for tiden nye typer fregatter. I USA er dette typen konstellasjon (basert på FREMM-klasse fregatter) og i Storbritannia – Type 26 Global Combat Ship (aka Type By//Jeger). Mest sannsynlig kan Oslo lett bli med på et eller annet program og bestille skip med en viss grad av fornorsking. Type forresten konstellasjon På en eller annen måte blir den litt norsk – dens antiskipsvåpen vil være RGM-184A missiler, d.v.s. H Naval Strike Missile.

Stor dag i dag når vi begynner å kutte stål for @Marinesin fremtidige USS Constellation FFG-62 i vårt Marinette-verft. #Fincantieri Marine Group CEO Marco Galbiati er i Wisconsin for å feire anledningen med våre FMM-lagkamerater Local #Kjelemaker 696 og den amerikanske marinen. ⚓️ pic.twitter.com/BMJldzIpcj

– Fincantieri Marine Group (@FincantieriUS) 31. august 2022

VG-journalister påpeker at Tyskland også kan være et alternativ, der Norge allerede i fellesskap anskaffer 212CD-ubåter. Våre vestlige naboer planlegger å sette i drift totalt tolv fregatter Type 126 og 127. Dette åpner for et felt for videre samarbeid på ruten Berlin-Oslo.

Jeg besøkte HMS Glasgow igjen i dag med dronen min. Mange av dere vil merke at mye av stillaset på Type 26 fregatten ble fjernet før skipet ble lastet på en halvt nedsenkbar båt før det ble flyttet nedstrøms for å senkes ned i Clyde. pic.twitter.com/G76fECqRZN

— George Allison (@geoallison) 9. november 2022

Hvorfor seks og ikke – som i tilfellet nansens – fem fregatter? Øk beholdningen din med ett stykke (eller rettere sagt to hvis vi tar med ulykken Ingstad) er utformet for å garantere at tre alltid er operative. En kan operere helt i nord, en i sør, og den tredje kan delta i en internasjonal operasjon.

Svaret på spørsmålet som stilles i tittelen på denne artikkelen burde kanskje – i motsetning til Betteridges regel – være. Ja, det ville nok vært kjøpere til fire lite slitte, moderne og (i hvert fall) godt bevæpnede fregatter. Problemet er at de er utstyrt med det amerikanske Aegis-systemet med AN/SPY-1-radaren, som umiddelbart vil slå av mange potensielle kjøpere.

Så langt har systemet kun blitt levert til fem eksportbrukere: Australia, Spania, Japan, Sør-Korea og Norge. En komponent i systemet, den såkalte Fire Control Loop, dvs. et delsystem som styrer brannkontrollen, med AN/SPY-7(V)1 radaren mottas også av Canada som en del av systemet CMS 330 for din Jeger. Det er praktisk talt umulig å fjerne Aegis fra skipet, Aegis er hjertet i kampsystemene, det kan ikke erstattes av noe annet, og uten det kan ikke skipet fungere på slagmarken.

Så spørsmålet blir: hvilket land kan få lov til å eksportere Aegis-systemet igjen, trenger nye fregatter og har ikke valgt dem ennå?

Lite er kjent om de fremtidige fregattene, enda mindre om de 24 hypotetiske coasters. Kontreadmiral Andersen innrømmet imidlertid at det var tilrådelig å bygge skip til «sivil konstruksjonsstandard». Norge har allerede hatt positive erfaringer med skip bygget etter denne filosofien som tjenestegjør i Kystvakten. For eksempel tre patruljeskip av typen Barentshav basert på en tråler. I Sjøforsvaret ville slike enheter også fungere som patruljeskip, men også for eksempel som minesveipere utstyrt med ubemannede overflate- og undervannsfarkoster, eller vaktposter som beskytter infrastrukturen på havbunnen.

Se også: Russiske pærer i selje – konseptet med en ubåt Arcturus

Bjoertvedt, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported