Norge sender tropper til NATOs østflanke

De danner en mekanisert bedrift utstyrt med pansrede kjøretøy (ifølge NATO-data fra februar 2021). Soldatene er daglig stasjonert på militærbasen i Rukla og bruker kampvognen CV-90 infanteri. De første nordmennene gikk i tjeneste i Litauen i 2017, som tilsynelatende var et derivat av beslutninger tatt av NATO under toppmøtet i Warszawa i 2016.

De nye soldatene vil også komme fra den norske mekaniserte enheten. For, som forsvarsminister Odd Roger Enoksen understreket, vil det fremskynde integreringen av nye soldater i eksisterende strukturer i Litauen. Nordmennene legger til grunn at forsterkningen i utgangspunktet bør planlegges for en periode på tre måneder. Ved ytterligere eskalering av situasjonen i regionen kan imidlertid den planlagte varigheten av den ekstra norske militærtjenesten i Litauen forlenges. Regjeringens beslutninger om å sende nye soldater til NATOs bataljonsstruktur i Litauen ble konsultert med det lokale parlamentet. Styrkingen av de væpnede styrkene i Litauen er selvfølgelig diktert av den økende krisesituasjonen knyttet til konsentrasjonen av russiske tropper nær Ukraina, både på dets eget territorium og på territoriet til Hviterussland.

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt sa i et regjeringskommuniké: «Norge har en lang kystlinje og er NATOs øyne og ører i nord. Det er vår viktigste oppgave. Likevel er det viktig å demonstrere alliert enhet med vårt bidrag her (eFP Lithuania – JR). Norge har sterke bånd med allierte og partnere i denne utfordrende situasjonen, og vi er veldig glade for å se NATO vise sterk alliert enhet.»

Det er også verdt å sitere ordene til ovennevnte sjef for det norske forsvarsdepartementet. Statsråd Enoksen gjorde det klart: «Norge er et NATO-flankeland. Hver dag bidrar vi til en bedre forståelse av situasjonen samt effektiv forberedelse og tilstedeværelse i vår region (i rammen av Alliert Samarbeid – JR). Vi arrangerer kaldrespons militærøvelser denne vinteren. Denne øvelsen demonstrerer de alliertes styrke, enhet og evne til å forsvare seg. Samtidig bidrar vi til NATO-styrkene. Vi øker hærens bidrag til eFP i Litauen, og vi bidrar også til NATO Response Force og Permanent Naval Force.»

Dette er nok en beslutning fra den allierte nasjonen om å øke sitt bidrag til avskrekkings- og forsvarssystemet på NATOs østlige flanke. I Norges tilfelle utføres den dessuten av staten og de væpnede styrkene, som daglig observerer detaljene i Russlands militære aktiviteter. Den viser at NATO-landene er tydelig fokusert på det kollektive forsvarssystemet og streber etter å understreke sin egen avskrekking og forsvarsevne i regionen. Det er verdt å huske at den tyske forsvarsministeren Christine Lambrecht også kunngjorde forsterkningen av tyske styrker som deltar i eFP-operasjoner på NATOs østflanke. Ytterligere 350 tyskere skal til Litauen. Tyskerne understreker at dette er et signal om at myndighetene i Berlin ønsker og umiddelbart kan styrke NATOs kampgruppe i denne baltiske staten, dersom dette skulle bli nødvendig. De første 70 tyskerne skulle ankomme Litauen med Luftwaffes A400 M transportfly.

La oss huske, som indikert av Jakub Palowski: forrige uke bestemte tyskerne seg for å sende en støttestyrke på til sammen 350 soldater til NATO-bataljonsgruppen de kommanderte i Litauen, inkludert 250 fra Landwehr (den tyske hæren). Blant dem er artillerister med seks haubitser Panzerhaubitze 2000. Kontingenten er imidlertid mye bredere og inkluderer også rekognosering, militærpoliti, logistikk og forsvar mot masseødeleggelsesvåpen. Totalt disponerer Bundeswehr-soldatene som sendes til Litauen rundt 90 kjøretøyer.I tillegg til haubitser finnes det Fuchs-transportere i ulike design og lettere Fennek-kjøretøyer samt – selvfølgelig – terrengkjøretøy og lastebiler. Panzerhaubitze 2000 haubitser er allerede lastet på tungtransporteren.