Rike Norge strammer beltet, PiS øker utgiftene til sosial velferd. Hvor vil dette føre oss?

Nordmennene kutter i offentlige utgifter og øker skattene. Som et resultat sank nasjonalgjelden deres med totalt 7,8 milliarder kroner eller 4,8 % i første kvartal 2021. Den totale gjelden til innbyggerne i fjordenes land er i underkant av 153 milliarder kroner i dag, mot i underkant av 172 milliarder i 2020, og er dermed rekordlav.

Det blir ikke annerledes neste år heller. Høyre, som hadde trukket seg tilbake etter det tapte valget, etterlot sosialdemokratene med et svært restriktivt budsjett. Den forventer at bruken av midler fra Statens pensjonsfond (også kjent som Oljefondet) reduseres med 84 milliarder kroner fra i år.

Nordmenn gjør det kaldt

Norge brukte pengene fra dette fondet til å finansiere pandemien. Den mates av merinntekter fra salg av olje og naturgass. Kapital oppstår ikke så mye fra penger som kommer direkte fra oljehandelen, men fra omfattende investeringer i de internasjonale kapitalmarkedene.

Norske myndigheter har planlagt utgifter for neste år slik at de har en jernreserve i tilfelle en ny katastrofe. Imidlertid betyr denne beredskapen for neste krise behovet for å stramme beltet og gi opp.

Mindre offentlige penger bør påvirkes blant annet av kommunene, som igjen må begrense sine hjelpetjenester. Utgiftskuttene vil også ramme Folkehelseinstituttet og sykehus.

Drivstoff, alkohol, tobakk, avgifter til barnehager, bompenger og årsavgifter for elbil vil etter de konservatives forutsetninger øke betydelig i Norge fra neste år. Eiere av to leiligheter og fritidsboliger må også regne med høyere skattetrykk.

Regjeringens varslede energiavgiftskutt for neste år viste seg også å være et tomt skall. Skattyterne vil ikke føle denne lettelsen i lommen i nevneverdig grad, da denne avgiften også er forsynt med merverdiavgift og satsen på denne avgiften er økt i Norge.

Den nye regjeringen i SV vil ikke ha tid til å snu opp ned på neste års budsjett og kutte finansielt, selv om den ønsker det. Det er for sent for det. Bare hans rettelser er mulige. Ifølge eksperter, ganske ubetydelig.

Veien nordmennene og deres regjering går etter pandemien er radikalt forskjellig fra det PiS-regjeringen foreslo for polakkene i neste års budsjett.

Både budsjettet og den polske ordenen forutsetter en generell skattekutt for lavtlønnede og pensjonister samt opprettholdelse av sosiale programmer med høy ytelse (som 500 pluss eller 13. alderspensjon) under gjeldende forhold.

I tillegg starter regjeringen ytterligere sosiale overføringer i form av tilskudd til boliglån eller barnetrygd fra familiekapital. Og alt dette under betingelsene for en dynamisk voksende nasjonal gjeld, som allerede er PLN 1,5 billioner.

Ingen av EU-landene har redusert sine inntekter gjennom skattekutt og har ikke økt offentlige utgifter samtidig. Er veien tatt av myndighetene trygg?

– Den polske budsjettloven går i en helt motsatt retning av budsjettforutsetningene til andre europeiske land jeg kjenner – sier prof. Paweł Wojciechowski, sjeføkonom i Arbeidsgivergruppen i Republikken Polen og tidligere finansminister.

Som professoren påpeker viser de italienske, irske og estiske budsjettene at statens økonomiske planer er i full overensstemmelse med de nasjonale planene for gjenoppbygging og motstandskraft, som er relatert til hovedutfordringene, som: klimaendringer, økende helseutgifter, og digitalisering.

Det polske budsjettet ignorerer den nasjonale gjenoppbyggingsplanen. Det fremmer ikke investeringer, men innenlandsk etterspørsel.

– Den etterspørselsorienterte polske ordenen skal øke inntekten til befolkningen, noe som skal gi økonomisk vekst. Ja, en slik effekt vil oppstå innen 0,7 prosentpoeng. BNP, men det ville vært klokere å stimulere investeringsetterspørselen, ikke forbruket – mener prof. Wojciechowski og legger til – spesielt siden private investeringer i Polen er rekordlave, det laveste nivået på 20 år og godt under EU-gjennomsnittet.

Prof Wojciechowski påpeker også at budsjettene til andre EU-land viser utgifter til energiomstillingen både på inntektssiden (f.eks. CO2-avgift) og utgiftssiden. Det er ingen ord om dette i den polske husholdningen.

Kjør forsiktig midt i veien

Til gjengjeld påpeker Jakub Sawulski, leder for det makroøkonomiske teamet ved det polske økonomiske instituttet, at energiutgifter ikke kan inkluderes i budsjettet, da det er en investering fra statskassen og private investorer – slik tilfellet er med bygging av et atomkraftverk.

Han innrømmer imidlertid at staten kan og bør og bør budsjettere slike utgifter på nøkkelspørsmål for tiåret som helhet, som aldring av befolkningen. Et eksempel er fremfor alt økningen i helseutgifter og i mindre grad over 500 programmer, familieomsorgskapital eller bostøtte.

– Det er for tiden en konsensus i Europa om at når vi først har overvunnet krisen, vil vi ikke plutselig kutte sosiale utgifter. Snarere er det en fortelling om å investere. Så det er lettere å få økonomien tilbake på sporet, det vil si på vei til rask utvikling – understreker Sawulski.

Eksperten ser ingen grunn til å slå alarm. Store sosiale programmer – selv om nye settes inn i 2022 – kan koste relativt sett mindre neste år enn de gjør i dag. Alt takket være planlagt økonomisk vekst og høy inflasjon, som gjør at BNP vil vokse raskere enn sosiale utgifter.

Etter vår samtalepartners mening er det ingen vits i å bekymre seg for fremtiden til offentlige finanser, og polakkene bør ikke være redde for en alvorlig økonomisk nedgang om 2-3 år.

– Ingen kan forutse hva som vil skje til da. Vi kan like gjerne ha 5 prosent økonomisk vekst, men også 2 prosent. Økonomer kan finne argumenter for begge dataene – oppsummerer Sawulski.

Økonom prof. Ryszard Bugaj innrømmer også at finanspolitikk er en kunst med høy risiko for feil.

– I Polen, hvor statsbudsjettet er innrettet mot politiske mål, kan kortsiktige partiinteresser og tillegg av sosiale utgifter som det ikke er inntektsdekning for være farlig – sier prof. Bugaj, men legger også til at ratingbyråene ville ha kjente det raskt igjen, hvis det hadde vært virkelig ille. Og det er ingen bekymringsfull informasjon om den polske økonomien.

På spørsmål om vi skal ta den norske ruten, det vil si stramme beltet, eller rettere sagt ruten PiS antyder, svarer prof. Bugaj at den tryggeste veien er å «kjøre midt i veien».

– Jeg vil imidlertid råde til varsomhet når det gjelder offentlige utgifter, særlig ettersom nye, uforutsette omstendigheter kan oppstå, for eksempel høypress i forbindelse med energipriser – advarer vår samtalepartner.