Grønlands is smelter raskere. Dette kan føre til at havnivået stiger med minst 25 centimeter

Hva skjer med Grønlandsisen? Den mister is raskere enn forventet og bidrar nå irreversibelt til en havnivåstigning på minst 25 centimeter.

Stående ved kanten av innlandsisen på Grønland er jeg fascinert av det fantastiske landskapet til naturens ødeleggelser. En kilometer lang del av isbreen har brutt og stupte i havet, og skapt et gigantisk isfjell.

Serakene, enorme issøyler like høye som treetasjes hus, kastes som terninger. Og den tidligere nedsenkede delen av denne enorme breblokken har nettopp kommet inn i havet – en skummende virvel kaster flere tonn is i luften. Den resulterende tsunamien oversvømmer alt i sin vei og sprer seg ut fra isbreen.

Heldigvis kan jeg se alt fra en klippe noen kilometer unna. Men her også Jeg kan kjenne de seismiske skjelvingene under føttene mine.

Til tross for kraften i dette skuespillet, er jeg klar over at dette er nok en forferdelig nyhet for verdens lavtliggende kyster.

Som glasiolog Jeg har jobbet med iskapper i over 30 år. I løpet av den tiden har jeg vært vitne til mange svimlende forandringer. Spesielt de siste årene har vært skremmende på grunn av den store hastigheten og omfanget av endringene som finner sted. Jeg ble lært i mine ærverdige lærebøker at isdekker reagerer i tusenårsskala, men det er ikke det vi ser i dag.

En studie publisert 29. august 2022 viste for første gang at Grønlandsisen med det arktiske klimaet nå er så uholdbart at det ikke lenger kan opprettholde sin nåværende størrelse. Det er irreversibelt dømt til å trekke seg tilbake minst 59 000 kvadratkilometer, et område mye større enn Danmark, som er Grønlands protektorat.

Selv om alle klimagassutslipp er forårsaket global oppvarming stopper i dag, tror vi at Grønlands istap ved nåværende temperaturer vil øke det globale havnivået med minst 10 tommer. Det er mer enn dagens modeller forutsier og er svært konservative estimater. Hvis hvert år var som 2012 da Grønland opplevde en hetebølge, vil denne irreversible lasten bli tredoblet av havnivåstigning. Dette er et illevarslende tegn med tanke på at dette er klimatiske forhold vi allerede har sett og ikke et hypotetisk fremtidsscenario.

Vår forskning tar en helt ny tilnærming – den er basert på observasjoner og glasiologisk teori, ikke på komplekse numeriske modeller. For tiden genereringen av koblede klima- og isdekkemodeller for å forutsi fremtidig havnivåstigningden kan ikke fange opp de fremvoksende prosessene som vi mener forverrer Grønlands istap.

Hvordan Grønland kom til dette stedet

Grønlandsisen Det er en gigantisk, frossen beholder som ser ut som en opp-ned puddingskål. isen er inne konstant bevegelserenner fra det indre – der det er mer enn to mil tykt, kaldt og snødekket – til kanten, hvor det smelter eller danner isytter.

Alt i alt rommer innlandsisen så mye ferskvann den kan heve det globale havnivået med 7,4 meter.

Grønlandsisen har eksistert i omtrent 2,6 millioner år og har utvidet seg og trukket seg sammen over to dusin sykluser «Istider» som varer i 70 000 eller 100 000 år, avbrutt av varme mellomistider på rundt 10 000 år. Hver glasur er kjørt gjennom endringer i jordens bane, som modulerer mengden solstråling som når overflaten av planeten vår. Disse endringene blir deretter forsterket av snørefleksjon eller albedo, atmosfæriske drivhusgasser og sirkulasjonen av havene, som sprer denne varmen rundt planeten.

Vi opplever for tiden mellomistid – holocen. De siste 6000 årene har Grønland, som resten av planeten, nytt godt av et mildt og stabilt klima, og innlandsisen har holdt seg balansert inntil nylig. Grønlands massebalanse har vært truet siden 1990-tallet, da atmosfæren og havene ble varmet opp under påvirkning av økende klimagassutslipp. Istap fra økt smelting, regn, isflyt og bakkekollaps oppveier langt nettogevinsten fra snøakkumulering.

Hva vil fremtiden bringe?

Nøkkelspørsmålet er hvor raskt Grønland mister isen og hva det betyr for fremtidig havnivåstigning.

Grønlands istap bidrar til global Havnivåstigning med omtrent en millimeter per år de siste ti årene.

Dette nettotapet deles mellom overflatesmelting og dynamiske prosessersom akselererer drenering av breavrenning og forsterkes kraftig av oppvarming av atmosfæren og havet. Så komplisert som det kan virke, er regelen enkel: isdekker liker ikke varmt vær eller svømming, og oppvarmingen fortsetter.

Hva fremtiden vil bringe er vanskeligere å forutse.

modeller brukt av Mellomstatslig panel for klimaendringer spå at Grønland vil bidra til havnivåstigning innen 2100 med ca 10 centimeterog i verste fall med 15 centimeter.

Noe motsier imidlertid denne spådommen Forskere observerer fra selve innlandsisen.

Etter det vi kjenner til vil Grønland tape minst 3,3 prosent av isen din, det er over 100 billioner tonn. Dette tapet skjer allerede – iskrem den må smelte og danne isfjellslik at Grønland kan tilpasse seg det rådende klimaet.

Vi observerer en rekke inkrementelle prosesser som overses av modeller som øker innlandsisens sårbarhet. For eksempel:

Problemet med modellene

En del av problemet er at modellene som brukes for prognoser er matematiske abstraksjoner som bare involverer fullt forståtte, kvantifiserbare og gyldige prosesser.

Modeller reduserer virkeligheten til et sett med ligninger som løses om og om igjen på brikkene til veldig raske datamaskiner. Alle som er involvert i banebrytende teknologi, inkludert meg selv, vet verdien av modeller for å eksperimentere og teste nye ideer. De er imidlertid ikke en erstatning for virkelighet og observasjon. Det er klart at dagens modellanslag for global havnivåstigning undervurderer den faktiske trusselen i det 21. århundre. Utviklere gjør kontinuerlige forbedringer, men dette er vanskelig og det er en bevissthet om at de komplekse modellene brukes til langsiktig havnivåprediksjon er ikke egnet for dette.

Det er også «ukjente ukjente» – de prosessene og tilbakemeldingene som vi ennå ikke er klar over og som modeller aldri kan forutsi. De kan bare forstås gjennom direkte observasjon og bokstavelig talt boring i isen.

Det er derfor vi ikke bruker modeller, vi bruker Bevist glasiologisk teori begrenset til to tiår med faktiske målinger fra værstasjoner, satellitter og isgeofysikk.

Det er ikke for sent

Innsatsen er selvfølgelig høy, og risikoen kan få alvorlige konsekvenser i fremtiden. Konsekvensene av katastrofale kystflom som følge av havnivåstigning er fortsatt ufattelige for de fleste av de rundt 1 milliard menneskene som bor i planetens lavtliggende kystsoner.

Personlig håper jeg at vi kan komme tilbake på sporet. Jeg tror ikke at vi har passert et vippepunkt som truer oss og som ugjenkallelig vil oversvømme kysten av planeten vår. Så vidt jeg vet om isdekket og hva det innebærer vår nye forskningdet er ikke for sent å handle.

Men fossilt brensel og klimagassutslipp må reduseres nå, siden tiden er knapp og vannet stiger raskere enn anslått.

Han oversatte: Tomasz Krzyżanowski

Denne artikkelen ble publisert i Samtalen og utgitt her under en åpen lisens (Creative Commons-lisens). Fortsett å lese tekst.

Vi anbefaler også: