Vil Norge avslutte energikrisen i Europa? Gassprodusenter ønsker å forhandle med EU

Siden Russland begrenset strømmen av gass til Europa, har Norge blitt hovedleverandør av dette råstoffet til EU-land. Før krigen tjente Norge over 50 milliarder dollar i året på salg av olje, gass og elektrisitet. Det er 10.000. per innbygger. I mellomtiden har Norges energieksportfortjeneste steget til 200 milliarder dollar i året. Likevel ser statsminister Jonas Gahr Støre på måter å kutte energikostnadene på mens Russland kutter forsyningene.

Norge vil hjelpe EU i energikrisen

– Vi stenger ikke døra for dialoger eller kontakter. Det er ikke i Norges interesse at vi har ekstraordinære gassprisøkninger. Vi er klare til å lytte til bedrifter og se hvilken rolle vi kan spille – sa Støre torsdag, sitert av Reuters-byrået.

Det melder Bloombergat EUs energiministre vil prøve å innføre nye mekanismer for å senke gass- og energiprisene elektrisitet på et ekstraordinært toppmøte 30. april Norge, som ikke er medlem av EU, ble også bedt om hjelp.

Norges statsminister møtte torsdag ledere for landets største olje- og gassprodusenter, inkludert Equinor ASA, Aker BP ASA og Var Energi ASA. Diskusjoner med gründere bør gjelde langsiktige kontrakter for levering av råvarer til EU. Energiselskapene sa de var villige til å signere slike avtaler, men med én betingelse. Du må kjenne entreprenører etter at mange europeiske energiselskaper gikk konkurs, forklarer Reuters.

Les mer fra landet og verden nedenfor hovedsiden til Gazeta.pl

Gassprodusenter ønsker å forhandle med EU

– Det som opptar bedriftene mest er spørsmålet om langsiktige kontrakter og hvordan de skal håndteres godt. Spørsmålet er i ferd med å bli en av risikostyringssikringene som finnes i markedet, sa energiminister Terje Aasland på samme møte, sitert av Bloomberg.

Equinor (EQNR.OL), en ledende norsk gassprodusent, kalte møtet «nyttig» og berømmet kontakten med regjeringen i samtaler om Europas energikrise. Men med dagens priser er risikoen for å inngå slike kontrakter for stor for de fleste private virksomheter. Spesielle prismekanismer med individuelle land vil være nødvendig. Norske selskaper sies å være klare til å forhandle.