Alexei Grigoryev.
Foto: Karīna Miezāja
Aleksejs Grigorjevs, «Latvijas Avīze», JSC «Latvijas Mediji»
Tidene har avløst hverandre, bragt nye vinder, endret landegrenser, men mange peker fortsatt på historiske mønstre.
Nyhetene
«Ok, ok, jeg innrømmer det, jeg innrømmer det.» Lukasjenko gir BBC et intervju om julingene mot migranter og demonstranter
9 timer
Nyhetene
De kommende endringene i foreldrepermisjonsforskriften er bekymringsfulle for kommende foreldre
7 timer
Veselam
beboer spør: «Vil jeg være garantert overlevelse etter vaksinasjon?» ZVA-representanten, Popena, svarte
11 timer
Les andre nyheter
Latvia er fortsatt delvis et av landene som for lengst har diktert rekkefølgen her. Dette gjør det lettere å sette milepæler og velge allierte, og det er ønskelig at Polen spiller en større rolle i fremtiden vår.
Den polske filosofen og journalisten, dissidenten Adam Mihnik, nevnte i en tale den polske vitsen om kommunistisk styre: to passasjertog, det ene fra Paris, det andre fra Moskva. Begge stopper i Warszawa om natten, og passasjerer på begge togene tror de har ankommet terminalen. Som mange vitser har denne en dypere betydning enn man ser. Denne dypere betydningen relaterer seg til Polens rolle som sentrum og formidler mellom Øst- og Vest-Europa. For oss i de små landene i Sentral-Europa var og er Polen viktig, dets betydning vil fortsette å vokse. Polen er også en livslang kjærlighet for meg.
Det polske språket, i hvert fall på nybegynnernivå, var kjent for mange i min barndom og ungdom på 1960- og 1970-tallet. Dette lærte han ved å lese blader og høre på radio. Jentene, inkludert søstrene mine, leste bladet «Uroda» («Skjønnhet»), som man kunne abonnere på nesten som den kommunistiske «sovjetlatviseren». Som mange andre i min generasjon hørte jeg på det første programmet på polsk radio i flere dager. Om sommeren ble hver ungdomsbedrift på stranden akkompagnert av «VEF-Spidola» og «Lato z Radiem» («Sommer med radio») ble spilt av alle, et musikalsk underholdende sommerprogram. Ordene «Cztery pory roku» («Fire årstider»), «Nie tylko dla kierowcow» («Ikke bare for sjåfører»), «Oglad prasy» («Presseanmeldelse»), «Koncik melomana» («Musikkelskernes hjørne» «) og andre navn på polske radioprogrammer ble etter hvert vanlig i mange husholdninger. Da jeg bestemte meg for å studere litt polsk grammatikk, forsto radioen nesten alt.
Paradoksalt nok tillot det kommunistiske Polen seg å tenke langt mer fritt og fritt enn roten til ondskapen til kommunismen, Russland og dets direkte kontrollerte Sovjetunionen, som Latvia har vært til siden okkupasjonen i 1940. På begynnelsen av 1980-tallet ble den uavhengige fagforeningen Solidaritet dannet, som hele dramaet ble hørt på polsk radio fra sommeren 1980 til slutten av krigen i desember 1981.
Mange visste ikke engang at de forsto polsk. Alle som hadde slektninger eller venner i Polen dro dit og hadde med seg uvanlige ting og historier. Warszawa var ikke Paris, men det var alltid langt fra Moskva.
Denne avstanden har krystallisert seg både i de polsk-russiske krigene og i holdningen til delingen av Polen foreslått av Russland, så vel som i kampen til hver generasjon polakker mot russisk makt. Det nittende århundrets oppfatning av Polen som et offer for forløsning fra Europas synder i transcendental forstand passer også til dette: Polen, som Russland ga for å beskytte resten av Europa, hele den siviliserte verden.
På 1800-tallet var Polens rolle veldig lik den i Ukraina i dag. Kanskje fordi, til tross for alle vanskelighetene som har samlet seg i forholdet mellom ukrainere og polakker, har ukrainere ingen nære venner og allierte i verden enn polakker. Kanskje bare de baltiske statene. Men de baltiske statene er ikke en konkurrent, de er en ekstra alliert av Ukraina.
Dermed skiller Polen seg ut som en naturlig leder i Sentral-Europa med sitt intellektuelle bidrag og potensial, vitenskap og universiteter, pressen, en blomstrende økonomi, lederskap og ferdigheter, befolkning på nesten 40 millioner og historisk erfaring.
I løpet av livet så jeg tre polske forfattere motta Nobelprisen i litteratur. Česlav Milosz med de berømte baltiske statene, den utsøkte Krakow-poeten Vyslav Shimborsky, den intellektuelle Olga Tokarchuk.
For å komme tilbake til den politiske ledelsen, vil jeg nevne at en lite kjent i Latvia bok «Spioner kommer med varme» av den danske journalisten Jens Hevsgård er oversatt til polsk. Boken beskriver de skitne teknikkene som russiske og tyske politikere brukte til å bygge Nord Stream 1 og Nord Stream 2. Men selv uten boken til Jens Hevshard er analysen av polske analytikere mest grundig.
For å unngå de forventede konsekvensene av disse to strukturene, bygger Polen ut gassrørledningen fra Norge, som ikke vil være avhengig av russisk gass.
Latvia bør koordinere sin nordlige elektrisitetspolitikk med Polen. Gjør mer intensiv bruk av den polske turen, husk det polske språket, dra til Polen for å studere, inviter polske studenter til Latvia. For meg er Polen også assosiert med Ita Kozakevich, At-modusen og valgkampen i 1990. Ita var min fortrolige under valgkampen og kjørte meg til Ludza for å snakke med velgerne. Vi snakket polsk, selvfølgelig. Jeg tror Ita er enig med meg i dette.
fag
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»