Ubåter fra den polske marinen vil ikke bare beskytte kommunikasjonslinjer fra fiendtlige skip, men også sikre muligheten for avskrekking gjennom evnen til å sette i gang effektive motangrep, sa talsmann for våpenbyrået oberstløytnant Krzysztof Płatek til PAP.
Under Defense24 Day-konferansen kunngjorde Mariusz Błaszczak, visestatsminister og sjef for forsvarsdepartementet, prosedyren for å utstyre den polske marinen med nye ubåter. «Vi begynner å implementere Orka-programmet. Senere i år planlegger vi å sette i gang en prosess rettet mot kjøp av ubåter og overføring av nødvendig teknologi som vi har til hensikt å skaffe gjennom en offsetordre» – informerte han.
Han la til at departementet snart vil gi flere detaljer om antall skip, samt deres utstyr og kompetanse. «Vi ønsker at våre ubåter skal være preget av langsiktige utplasseringer og høy kapasitet når det gjelder båret ammunisjon og konfigurasjonsfleksibilitet. Men også høye evner til snikende bevegelser i høy hastighet og langvarig gjemming under vann– sa sjefen for Forsvarsdepartementet. Ifølge ham skal disse skipene i tillegg til torpedoer kunne bruke undervannsutskytede kryssermissiler som er i stand til å angripe mål dypt inne på angriperens territorium.
Talsmannen for rustningsbyrået, oberstløytnant Krzysztof Płatek, ble spurt om rollen og mulighetene for å anskaffe ubåter i et intervju med PAP. «Fra perspektivet til det såkalte grønne vannet, det vil si i Østersjøbassenget, brukes ubåter først og fremst for å beskytte kommunikasjonsveier mot trusselen fra fiendtlige ubåter. De kan også brukes til typiske defensive aktiviteter, for eksempel å motvirke landingsforsøk fra en invaderende gruppe. Men de kan også utføre offensive operasjoner og dermed lamme bevegelsen til fiendtlige skipOffiseren påpekte dette.
Han bemerket at ubåter også umerkelig kan spore fiendtlige skip og overføre informasjon om deres plassering. «Se videre, hvis skipene skulle operere på det såkalte blåvannet, det vil si med utsikter til å komme i sjøen, inkluderer dette også et stealth-angrep hvor som helst i verden og når som helst ved bruk av undervanns kryssermissiler» – sa oberstløytnant Płatek.
Han la til at de såkalte «fangs», altså evnen til å avskrekke motstanderen ved å kunne sette i gang et overraskende og effektivt motangrep. Han bemerket også at ubåter med lang rekkevidde med et langt opphold under vann også kan drive jaktaktiviteter og «jage» fiendtlige skip med torpedoer i avsidesliggende operasjonsteatre.
Blant oppgavene som ubåter kan utføre, peker også oberstløytnant Płatek blant annet: transport av spesialstyrker, samt alle aktiviteter knyttet til alliert samarbeid. «Dette er for eksempel å tjene som en del av NATO-team når de håndterer ubåtflåten eller beskytter marineformasjoner – husk at hangarskip ikke bare er beskyttet av overflateskip, men også av ubåter, fienden avviser ubåter«- han la merke til.
På spørsmål om rekkevidden til ubåtene som Polen planlegger å anskaffe, sa AU-talsmannen at målet er å anskaffe skip som har lengst mulig rekkevidde og kan forbli under vann så lenge som mulig. «På spill er de nyeste løsningene innen AIP-systemer (aktuatorer uten luft fra atmosfæren – PAP) for konvensjonelle systemer. Kjernefysiske fremdriftsløsninger kan imidlertid aldri utelukkes da denne teknologien tilbyr full havberedskap. Denne saken vil være et åpent spørsmål og vil være relatert til den polske marinens økonomiske evner og endelig definerte krav» – han sa.
For teknisk modernisering har kjøp av nye ubåter vært planlagt i årevis. Orka-programmet var en av prioriteringene i den tekniske moderniseringsplanen 2013–2022 og er inkludert i påfølgende planer for 2017–26 og 2021–35.
I utgangspunktet planla Forsvarsdepartementet å kjøpe tre eller fire nye ubåter som en del av Orka-programmet, og verdien av programmet ble anslått til 10 milliarder PLN. Ifølge tidligere kunngjøringer hadde Polen til hensikt å kjøpe nye ubåter bevæpnet med langtrekkende kryssermissiler.
For øyeblikket er de polske væpnede styrkene utstyrt med en ubåt – ORP Orzeł, bygget i USSR og tatt i bruk i den polske hæren på midten av 1980-tallet. De to siste ble tatt ut av drift i 2021.
Mikolaj Malecki
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»