Island, Norge, Polen – vi nærmer oss

Fra og med dette studieåret gjennomfører Universitetet i Schlesia en serie kurs om vikingtidens samfunn og kultur, utviklingen av skandinavisk middelalderlitteratur og hovedmotivene i islandske sagaer. Forelesninger og øvelser, delt inn i tre moduler, gjennomføres av fremragende spesialister, forelesere fra Universitetet på Island i Reykjavik og Universitetet i Oslo.

Professoren er født på Island, men har bodd i Norge i snart 30 år. Føler du deg mer islandsk eller norsk?

– Jeg vil si jeg er et sted midt i mellom – halvt islandsk, halvt norsk. Når jeg kommer til hjemlandet mitt i dag, ser jeg ting der jeg ikke liker. Etter å ha bodd i utlandet i så mange år, føler jeg meg som en turist på Island. Det betyr ikke at jeg blir i Norge for alltid, tvert imot: Når jeg er ferdig med arbeidet ved Universitetet i Oslo og blir pensjonist, kommer jeg definitivt hjem. Jeg skiller meg ikke fra røttene mine. Nå har jeg to hjem, men Island er fortsatt mitt hjem nummer én. Jeg kan si om meg selv: «Jeg flyr hjem til Oslo», men også «Jeg flyr hjem til Reykjavik».

Vennligst beskriv temaene professoren behandler.

– Hvis jeg skulle nevne kjernen i min forskning, ville det vært politiske, religiøse og kulturelle spørsmål på Island og Norge fra slutten av 900-tallet til midten av 1300-tallet. Metodikken min er påvirket av sosialantropologi, som er interessert i mennesker som vesener som skaper kultur innenfor en bestemt sosial organisasjon. Sosialantropologien påvirket meg spesielt under studiene i Bergen. På den tiden begynte hun så vidt å danne seg, og metodene hun brukte og temaene hun tok opp hadde sterk innflytelse på meg, som viktigheten av sosiale kontakter, hvordan man kan styrke og opprettholde dem, prioriteringen av å gi, vennskap osv. Et viktig aspekt av mitt livs forskning, spesielt i de første årene av min akademiske karriere, var å lage et system for å vurdere troverdigheten til islandske familiesagaer og gjøre det nyttig for forskning på kilder skrevet på 1200-tallet, men beskrive år 930-1030 på Island, dvs. ble skapt over 200 år etter hendelsene som fant sted. Jeg er opptatt av mange aspekter ved relasjoner i eldgamle nordiske samfunn, inkludert hvordan barn og eldre fungerer der. Etter å ha sett nærmere på forholdet deres til resten av samfunnet, oppdaget jeg noe overraskende: disse forholdene viste seg å være negative på mange måter! Det overrasket meg fullstendig. Jeg undersøkte også helgenkulter fordi kunnskap om så mange nivåer av det sosiale livet som mulig gjør meg i stand til å beskrive dem så utfyllende som mulig. Jeg fokuserer ikke på ett element, men på mange, som selvsagt er nært knyttet til hverandre. For eksempel, hvis du har å gjøre med en lokal hersker, vil du automatisk også måtte undersøke undersåttene hans, deres fattigdom og skattene som pålegges dem.

Professoren har jobbet med University of Silesia i flere år. Hvordan vurderer du dette samarbeidet?

– Interuniversitetssamarbeid er alltid positivt og nødvendig fordi vi alle lærer noe nytt av kollegene våre, og de inspirerer oss også i forskningen vår. Det er bra å ha vitenskapelige partnere fra utlandet, og jeg har forsøkt å opprettholde disse kontaktene i rundt seks-sju år gjennom systematisk samarbeid med Universitetet i Schlesia. Jeg tror at et slikt samarbeid har mange fordeler, også for våre studenter, som kan bli kjent med andre forelesere. Elevene mine handler ikke lenger bare om meg og våre middelaldere, fordi de ville kjede seg ekstremt (Latter). Universitetets læringsprosess bør være rettet mot å synliggjøre ulike undervisningsformer av flere forelesere. Du må hele tiden inspirere dem og vise dem at det er forskjellige måter å nærme seg problemer på. Det handler ikke bare om å ta vare på unge mennesker. Jeg anser meg selv som heldig fordi jeg kan hjelpe dem å få kunnskap og vurdere det som en belønning. Dessuten lærer studentene oss også, for det er ikke slik at vi professorer ikke trenger hjelp. Jeg tror den beste inspirasjonskilden er å snakke med unge mennesker om hva de tenker og hvordan de forstår det. Denne energistrømmen mellom studenter og forelesere, men i begge retninger, er ekstremt viktig. Derfor er det så viktig å reise til utlandet og lete etter inspirasjon der.

Hvorfor vet historikere fra Polen og Skandinavia så lite om deres vitenskapelige arbeid og resultater?

– Det største hinderet er selvsagt språket. For å være ærlig så leser jeg heller ikke polsk (Latter). Og dette er skammelig, fordi gjensidig uvitenhet om språket skaper en klar grense mellom polske og skandinaviske historikere. Dette forstyrrer spesielt vårt forskningsarbeid om middelalderen. Regionene på begge sider av Østersjøen bør ikke behandles separat, men som ett stort territorium. Tyske forskere har gjort svært godt, men fortsatt utilstrekkelig, arbeid på dette området de siste årene. Det er vårt ansvar å oppmuntre og oppmuntre skandinaviske studenter til å lære polsk, og på samme måte bør den polske siden også arbeide for å popularisere skandinaviske språk. Alle som ønsker å fordype seg i et kunnskapsområde som Skandinavias middelalderhistorie eller den slaviske regionen må legge stor vekt på å lære språk. Det er ikke nok å lese artikler på engelsk spredt utover forskjellige bøker, da disse bare representerer en brøkdel av tilgjengelig kunnskap om emnet.

Dette er første gang du er professor i Polen. Hvilke ideer hadde du om landet vårt og polakkene? Vi polakker stiller dette spørsmålet til enhver utlending.

– (Latter) Vi islendinger gjør det samme når noen kommer til øya vår! I 1984 besøkte Beatles-trommeslageren Ringo Starr landet vårt for første gang. Han hadde knapt gått ut av trappa på privatflyet sitt da den islandske reporteren som ventet på ham umiddelbart brøt ut: «Hvordan liker du Island?» Vi er ikke mye forskjellige i så måte (Latter). I løpet av de mange årene med mitt vitenskapelige arbeid var jeg så heldig å ha kontakt med mange akademikere og studenter fra Polen, hvorav mange var og er mine veldig flinke studenter, for eksempel Joanna Agnieszka Skorzewska, som tar doktorgraden ved Universitetet i Oslo , som skrev om Gudmundur Arason skriver, en av middelalderens islandske biskoper og lokale helgener. Jeg møtte også mange polakker i Norge og på Island og snakket ofte med dem. Jeg kan ikke si at jeg hadde en omfattende innsikt i de spesifikke detaljene i landet ditt, men jeg hadde fortsatt litt grunnleggende kunnskap om det polske samfunnet og hva jeg kan forvente av deg. Og nå er det veldig hyggelig å endelig kunne komme til Polen, møte andre historikere og polske studenter og bekrefte alle de gode ideene om landet ditt.

Fra en polsk student perspektiv, hvorfor er det verdt å studere i Oslo? Hvilke situasjoner må en slavisk sjel i Skandinavia forberede seg på?

– Muligheten til å studere i et annet land er noe av det viktigste for dagens studenter – om ikke det viktigste. Det må brukes. Mitt råd er: Hvis du kan, dra til utlandet et semester eller to. Jeg sier til studentene mine i Oslo: «Prøv å tilbringe minst ett semester utenfor Norge. Bli kjent med en annen kultur, bli kjent med andre studenter, bli kjent med andre forelesere.» Dette er ekstremt viktig for ungdom. Når det gjelder Norges spesifisitet, må polske studenter være klar over at levekostnadene der er mye høyere enn i Polen. Jeg tror det er den eneste forskjellen. Vi har gode akademiske lærere og omfattende bibliotekressurser. Oslo er et flott sted å studere og hit kommer unge mennesker fra hele verden. I en av treningsgruppene mine er det bare fem av trettifem som er norske. Når du går på et utenlandsk universitet har du muligheten til å bli kjent med mer enn bare dine lokale medstudenter. Det er rett og slett en berikende opplevelse for unge mennesker.

Jeg mistenker at for den gjennomsnittlige norske historiestudenten fra Oslo fremstår Polen som terra incognita. Hvilke aktiviteter ved Universitetet i Schlesia kan oppmuntre en slik student til å komme til Katowice for å studere historie eller andre fag?

– Nei, det er ikke sånn. Polen er absolutt ikke et ukjent land for norske studenter. De har grunnleggende informasjon om aktuelle hendelser. Også fordi mange av dine landsmenn har kommet til Norge det siste tiåret og jobber der for tiden. Som for forskere er de største vanskelighetene for elevene knyttet til språkbarrieren – det er barrieren som i hovedsak hindrer nordmenn i å komme til Polen. Jeg er overbevist om at mange flere norske studenter ville ønsket å studere i Polen hvis flere fag og kurs ble tilbudt på engelsk. De reiser vanligvis til land hvor det finnes slike destinasjoner. Og polsk er et så krevende språk at det vanligvis er umulig å lære det tilstrekkelig selv under ett års opphold i eget land. Men kanskje vil det skje at barna til nåværende polske innvandrere som er tospråklige vil være mer villige til å komme til Polen for å studere i fremtiden.