Støtten til det norske monarkiet er nesten like sterk som for 100 år siden

I april vurderte 93 prosent av nordmenn kong Harald Vs regjeringstid som «en stor oppgave for Norge» i meningsmålingene.

Selv om Norge har en historie med monarki helt tilbake til 890, da kong Harald Hårfagre forente landet, er dagens kongefamilie relativt ung, med Harald V som den første prinsen som ble født på norsk jord siden 1370.

I 1380-1814 var Norge en del av unionen med Danmark og i 1814-1905 var det en del av unionen med Sverige. Etter den dramatiske oppløsningen av Norge i 1905 ble den danske prins Carl valgt til konge og tok navnet Haakon VII. Olav V regjerte fra 1957 og etter hans død 17. januar 1991 besteg Harald V tronen.

I 1905 var støtten til monarkiet oppe i 79 prosent, i dag er den litt over 70 prosent. Og selv om det er forslag om å avskaffe den og innføre en republikk med en president i stedet for en konge, mener de fleste nordmenn at et slikt grep vil være en katastrofe for landet og svekke demokratiet. Styrken til det norske monarkiet ligger etter hennes mening i dets popularitet og det faktum at kongefamilien har direkte kontakt med borgere fremfor politikere, spesielt i katastrofesituasjoner og viktige hendelser for landet. Som nordmennene påpeker: «Du kan stole fullt og helt på kongen, men ikke på politikerne.»

For to år siden ble det avholdt avstemning i Stortinget etter ønske fra Sosialistisk Venstreparti, som foreslo endringer i grunnloven og avskaffelse av monarkiet. Bare 17 av 169 parlamentsmedlemmer støttet dette prosjektet, mens 125 var sterkt imot det.

Selv om den norske grunnloven sier at den utøvende makt ligger hos kongen, utøves den i praksis av regjeringen og kongens rolle er først og fremst representativ og seremoniell. Den 75 år gamle Harald er også øverstkommanderende for Forsvaret og leder av Den norske kirke og utfører representasjonsoppgaver for statsoverhodet ved utenlandsbesøk.

Kongens plikter omfatter også åpning av Stortingets høstsesjoner, og hver oktober vedtar han også regjeringens avgang, beordrer og godkjenner dannelsen av en ny regjering. Kongen holder også regjeringsmøte hver fredag ​​på Slottet i Oslo.

Etter Breiviks angrep 22. juli i fjor i Oslo og på øya Utoya, understreket kongen i flere taler til nasjonen at han var medlem av denne nasjonen og som konge delte stor smerte med alle. En måned etter angrepet sa kongen under en seremoni til ære for ofrene at nordmenn som nasjon må huske at de har våknet til en ny virkelighet der de må vurdere hva som er viktigst for dem.

I april besøkte kongen flere skoler fire ganger i Oslos innvandrerdominerte østlandsby Groruddalen, der norske barn er en minoritet. Han sa på norsk fjernsyn at han besøkte flerkulturelle miljøer fordi de var fremtiden til Norge.

I sin nyttårstale understreket Harlad V. viktigheten av dialog for å forstå kulturelle forskjeller og for å verdsette fordelene med multikulturalisme.

Ifølge Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, er Groruddalen «Norges fosterbarn» og møte med flerkulturelle miljøer på dette stedet viste at kongen definerer Norge som «en slags ny nasjon».

«Kongen ga et klart signal om hva slags samfunn han forventet og at han var kongen av hele nasjonen», sa Eriksen og minnet om at et tilsvarende signal for samlingen av nasjonen ble gitt av Harald Vs bestefar, Haakon VII. ble gitt. Da det revolusjonære Norske Arbeiderparti (Arbeiderparti) vant valget for første gang i 1928, til tross for de konservative partienes dramatiske overtalelse, betro Haakon VII sine ledere oppdraget med å danne en ny regjering og sa den berømte setningen i Norge i dag: «Jeg «Jeg er også kongen av kommunistene.» Labour-regjeringen varte bare i to uker, men kongens uttalelse er fortsatt sitert i dag i sammenheng med et flerkulturelt samfunn.