«Jævla sosialister» i Norge. Frigjøringsdagen med ideologi i bakgrunnen

I forrige uke forsvant ordet sosialisme nesten fra spaltene i norsk presse og lokale nettsider. Det ble også en kilde til livlig offentlig debatt. Alt takket være høytstående representanter for FrP Fremskrittspartiet. Først snakket gruppens leder, Siv Jensen, under lørdagens landsmøte om behovet for å håndtere de «fordømte sosialistene». Da utløste justisminister Jøran Kallmyrs tale under frigjøringsmarkeringen som ble holdt på militærbasen på Jørstadmoen 8. mai en rekke kontroverser.

– NATO ble grunnlagt i skyggen av den økende trusselen fra det østlige kommunistregimet. Den kalde krigen var preget av ideologiske kontraster – demokrati versus diktatur. Frihet mot kommunisme og sosialisme – sa den nye sjefen for Justisdepartementet i sin tale.

Skarp reaksjon fra venstre

Som du lett kan gjette, trengte vi ikke vente lenge på svar fra venstresosialistiske miljøer. Kirsti Bergstø var en av de første som svarte. Visepresidenten i Sosialistisk Venstre SV beskrev Kallmyrs uttalelse som «ahistorisk». Hun husket også at Kallmyr var en tjenestemann, også for sosialister. Sist, men ikke minst, viste uttalelsen hans mangel på respekt for de norske sosialistenes bidrag under andre verdenskrig.

– Det er både «ahistorisk» og trist at justisministeren på vår egen frigjøringsdag snakker om frigjøring fra sosialismen, som om sosialisme faktisk var ekvivalent med nazistisk og fascistisk vold. – Vi må huske hvem som var frigjøreren og hvem som var okkupanten, sa Bergstø til VG.

Ifølge SV-representanten fortjener de norske sosialistenes bidrag til kampen mot nasjonalsosialismen større anerkjennelse. Mange av dem var i de fremste rekkene i kampen mot den tyske okkupanten. Bergstø appellerte derfor til deltakerne på disse arrangementene og oppfordret til en verdig markering.

Ordfører i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen, var også til stede under seremonien på Jørstadmoen. I likhet med Bergstø reagerte han på justisministerens ord.
– Jeg synes det er veldig trist på en dag som denne. Det er skuffende å komme med slike uttalelser gitt alvoret til denne spesielle dagen.

Den sosialdemokratiske arbeiderpartipolitikeren understreket også at det var uaktuelt for en regjeringsrepresentant å bruke 8. mai til å presentere partiets linje. De som deltok på seremonien inkluderer krigsveteraner og deres familier, militært personell, tidligere offiserer og lokalt politi og kommunale myndigheter.

Da Kallmyr senere forklarte sin uttalelse, presiserte han at den egentlige konteksten for uttalelsen hans var den ideologiske opposisjonen under den kalde krigen.

– Det var en tid da det var et tydelig forhold mellom motsetninger. På den ene siden frihet, på den andre siden kommunisme og sosialisme. Sovjetunionen beskrev seg selv som et sosialistisk land og er ansvarlig for millioner av menneskers død. Han var den største trusselen under den kalde krigen.

Kallmyr nevnte trusselen om et atomarsenal. For Norge utgjorde dette en særlig trussel på grunn av nærhet til Sovjetunionen.Han understreket også at tilbaketrekningen av Den røde armé fra Øst-Finnmarksregionen etter krigshandlingers slutt ikke var gitt.

En polemikk av forvrengninger

Sjefen for Justisdepartementet forsøkte å dempe frykten fra venstresiden av den norske politiske scenen ved å forsikre at det ikke var noen grunn for norske sosialdemokrater til å føle seg fornærmet av talen hans. Kallmyrs forsonende tone fungerte åpenbart ikke. Også Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet ble med i kritikerkoret. Hun delte ordføreren i Lillehammer og mente at statsrådens ord ikke gjenspeilte alvoret i dagen. Hun var imidlertid ikke enig i påstanden om at det var et angrep på SV og Arbeiderpartiet. Selv om Kallmyrs ord, som hun innrømmet, var ment å smøre Arbeiderpartiet og andre grupper som beskriver seg selv som sosialistiske. Hun trakk også frem at statsrådens uttalelse kom kort tid etter FrP-landsmøtet lørdag, hvor Siv Jensens kontroversielle ord ble ytret.

Kallmyr reagerte på Huitfeldts ord og forklarte at det er typisk norsk å ta enkle setninger ut av kontekst for å polarisere debatten. Han innrømmet at han refererte til forskjellene mellom verdiene til vestlige demokratier og de kommunistiske og sosialistiske ideene som lever i USSR. Han la imidlertid til at han kanskje burde vært mer presis i talen. Huitfeldt svarte at disse ordene var upassende gitt at mange norske sosialister hadde spilt en rolle i frigjøringen av Norge. Kallmyr svarte at han ikke hadde utelatt hennes bidrag under hans 12 minutter lange tale. Han understreket at han hadde USSR i tankene og ikke SV eller noe annet parti i Norge. Han anklaget Huitfeldt for en tendens til forvrengning som er typisk for politikk.

Irritert russisk stolthet

Kallmyrs ord ble ikke bare godt mottatt i venstrepolitiske miljøer. Også den russiske ambassaden i Oslo reagerte som vanlig i slike situasjoner. Den russiske misjonens presseattaché, Timur Chekanov, sa:
– Etter vår mening er slike uttalelser «blasfemiske». Herr Kallmyr fant ikke takknemlighetsord for de sovjetiske soldatene som frigjorde Europa og Norge fra nazismen, han forvrengte Sovjetunionens rolle, fornærmet minnet om de som kjempet mot fascismen uavhengig av deres politiske tilhørighet – skrev attachéen i en e-post. – E-post til redaksjonen i Dagbladet og andre mottakere.

Czekanov fant Kallmyrs tale «særlig følsom» med tanke på det kommende 75-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmarksregionen, som faller 5. oktober i år. Den russiske føderasjonens utenriksminister Sergej Lavrov skal ifølge tidligere kunngjøringer også delta i feiringen i Kirkenes sammen med kong Harald V og statsminister Erna Solberg. Den russiske diplomaten uttrykte håp om at den kommende feiringen ikke bare ville bidra til å bevare minnet om de dagene, men også styrke vennskapsbåndene mellom de to landene. Han glemte ikke å minne om sovjetiske soldaters deltagelse i frigjøringen av Øst-Finnmark høsten 1944. Han bemerket også at makt umiddelbart ble overført til norske sivile myndigheter.

-12 678 sovjetiske soldater ble gravlagt i Norge. 954 av dem hviler på Jørstadmoen, et sted den norske politikeren ikke nevnte i sin tale. For oss er minnet om ofrene for denne krigen hellig – vi leser i uttalelsen sendt av Czekanów.

Solbergs urokkelige ro

Statsminister Erna Solberg takket de sovjetiske soldatene og understreket deres bidrag til frigjøringen av Norge. Den nordlige delen av landet ble særlig rammet av andre verdenskrig. Ministerrådets leder innrømmet imidlertid at hun ble overrasket da hun hørte den russiske ambassadens uttalelse om Kallmyrs blasfemi. Etter din mening er det merkelig å bruke denne typen uttrykk når det ikke handler om Gud eller religion. Hun forsvarte også et medlem av sitt kabinett og sa at kjennelsen var tatt ut av kontekst. Kallmyrs ord berørte de ideologiske bruddlinjene som bestemte den kalde krigens forløp. Statsministeren understreket at sjefen for Justisdepartementet uttrykte sin takknemlighet til alle som bidro til frigjøringen av Norge. Hun uttrykte selv takknemlighet for hjelpen fra Den røde hær. Kallmyr burde imidlertid vært mer presis og understreket at han mente sovjetisk kommunisme og sosialisme. Vi må ikke glemme at i år er det syttiårsjubileet for grunnleggelsen av NATO. I denne sammenhengen er digresjonen om kampen mot sovjetkommunismen selvinnlysende, sa Solberg.

>>> Les også: Britisk viseminister for brexit: EU er definitivt på feil vei