Den norske regjeringen vil innføre en minimumsalder på 15 år for å bruke sosiale medier for å beskytte barn mot skadelig innhold og «store teknologigiganter».
Den norske regjeringen har varslet at de ønsker å endre landets databeskyttelseslov, som beskytter barn mot skadelig innhold de kan støte på på nettet, ved å sette minimumsalderen for brukere til 15 år.
– Dette er et ganske sterkt signal – sa statsministeren i går (23. oktober). Jonas Gahr Støre i et intervju for «VG» og la til at det handlet om innflytelsen fra «store tech-giganter på hjernen til små barn».
Foreløpig sier personopplysningsloven at du må være minst 13 år for å samtykke til innsamling og behandling av personopplysninger gjennom sosiale medier. Det er nettopp denne loven regjeringen ønsker å endre.
– Vi vet det er en tøff kamp fordi vi kjemper mot sterke enheter, men dette området må reguleres – sa Støre og la til at flertallet i Stortinget presser på for å få vedtatt nye forskrifter.
Til tross for gjeldende aldersgrense på 13 år er det 53 prosent av norske niåringer: 58 prosent av tiåringene og 72 prosent av elleveåringene, ifølge Medietilsynet. Derfor vil neste trinn være å introdusere brukeralderverifisering.
Selv om elektronisk overvåking ennå ikke er innført, sier barne- og familieministeren Kjersti Toppe mener dette vil sende et tydelig signal til foreldre ved å gi dem lovlige midler til å nekte barna deres tilgang til sosiale medier.
«Det handler også om å gi foreldre selvtillit til å si nei.» «Vi vet at mange mennesker virkelig ønsker å si nei, men ikke føler at de kan,» sa hun.
Ifølge henne er den norske regjeringen ikke helt sikker på hvordan de skal håndheve det nye regelverket, selv om et bankverifiseringskort har blitt foreslått som en mulig løsning.
– Men hvis vi vil innføre aldersverifisering, må det gjelde alle, og det er overraskende mange innbyggere som ikke har bank-ID, sa Toppe og la til at aldersverifisering ikke gir mening hvis det hindrer en stor del av den voksne befolkningen fra å gjøre det slutter å bruke sosiale medier.
Derfor leter den norske regjeringen fortsatt etter et alternativ og tar avstand fra EU i denne saken.
– EU utvikler også visse retningslinjer som kan være en god løsning, sa ministeren.
Barnevern på Internett – hvordan ser det ut i EU?
Beskyttelse av mindreårige på nett er en av prioriteringene på EUs digitale agenda for neste valgperiode.
Som en del av implementeringen av loven om digitale tjenester (DSA) iverksetter Unionen tiltak for å beskytte mindreårige mot antatt risiko ved sosiale medier.
Faren for avhengighet av sosiale medier og nettmobbing er hovedbekymringene til presidenten for EU-kommisjonen Ursula von der Leyenspesielt i forhold til mindreårige.
Von der Leyen betrodde den utpekte kommissæren Michael McGrath oppgaven med å utvikle et forslag til en digital rettferdighetslov for å endre reglene for forbrukerbeskyttelse, spesielt på ungdomsbeskyttelsesområdet.
Også i EU er et av de uløste spørsmålene hvordan man kan verifisere alderen til brukere som bruker digitale tjenester. EUs digitale lommebok kan være løsningen.
Frankrike har nå innført aldersverifisering på pornosider gjennom kredittkortverifisering.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»