EU-kommisjonen ønsker å reformere Schengen, området for fri bevegelse av mennesker. Den legger særlig opp til å gjøre det lettere for en migrant i en irregulær situasjon å returnere til nabostaten dersom han har blitt kontrollert i et grenseområde. Foreløpig kunne personen bare returneres til opprinnelseslandet. Kommisjonens forslag skal forelegges Europaparlamentet og medlemslandene for forhandling.
Tirsdag 14. desember presenterte EU-kommisjonen en reform av Schengen-området. «Som alle suksesser, må Schengen styrkes for å møte de mange utfordringene,» sa kommisjonens visepresident Margaritis Schinas.
Kommisjonens forslag kan ikke implementeres raskt: det må legges frem for Europaparlamentet og medlemsstatene for forhandlinger.
Denne handlingen er imidlertid prioritert av den franske presidenten Emmanuel Macron, hvis land vil ta over det roterende presidentskapet i Rådet for Den europeiske union (EU) fra 1. januar til 30. juni 2022. Det franske statsoverhodet ønsket nylig «mer» effektivitet «mot irregulær migrasjon.
InfoMigrants ser tilbake på bestemmelsene i Schengen-området og mulige endringer i migrasjonsspørsmål.
Hva er Schengen-området?
Schengen-området er et område med fri bevegelighet for personer. Selvfølgelig kan enhver person som kommer inn på territoriet til et av medlemslandene krysse en grense innenfor dette området uten kontroll.
I 2021 forener Schengen 26 land: 22 av de 27 EU-medlemmene – Bulgaria, Romania, Kypros og Kroatia deltar ikke, mens Irland nyter en spesiell status – samt fire assosierte nasjoner som Norge, Sveits, Island og Liechtenstein.
>> For å lese (igjen): Reise i Europa: Nye regler for å få Schengen-visum
De siste årene, etter migrasjonskrisen i 2015 og terrortrusselen, har flere land gjeninnført tilfeldige identitetskontroller ved grensene. Nylig har restriksjoner på bevegelse pålagt av medlemsstatene fragmentert dette rommet ytterligere.
Seks land – Frankrike, Tyskland, Danmark, Østerrike, Norge og Sverige – har gjennomført disse kontrollene hver sjette måned siden 2015, som Schengen-koden godkjente som et unntak og foreløpig.
Tilrettelegging for retur etter grensekontroll
Reformen som foreslås av Brussel gir et medlemsland muligheten til å arrestere irregulære migranter i et grenseområde og sende dem tilbake til nabolandet de kom inn gjennom. Så langt kunne en person bare deporteres til opprinnelseslandet etter å ha krysset en grense i en medlemsstat.
Denne bestemmelsen gir to vilkår. Migranten må arresteres som en del av en politiaksjon utført i fellesskap av begge land, eller det må foreligge en tilbaketaksavtale mellom de to landene.
>> For å lese (igjen): EU: en felles datafil for å bekjempe ulovlig innvandring
Ved å tillate denne prosedyren i disse grenseområdene ønsker kommisjonen i størst mulig grad å unngå kontroller ved selve grensen, som forstyrrer det indre markeds funksjon og fri bevegelse av personer og varer.
– Med våre forslag i dag sikrer vi at grensekontroller kun iverksettes som en siste utvei, på grunnlag av en felles vurdering og i nødvendig varighet, sier EU-kommissær for innenrikssaker Ylva Johansson.
Dersom disse kontrollene varer lenger enn 18 måneder, må Kommisjonen avgi en uttalelse om deres forholdsmessighet. Dette er «ikke et vetorett», sa Ylva Johansson. Men «jo lenger kontrollene er, jo mer [l’État membre] argumentere for å demonstrere at han har vurdert alternative tiltak og hvorfor de ikke er nok».
Ekstraordinære asylprosedyrer ved tilstrømning av migranter
Den europeiske myndigheten ønsker også å reagere på instrumentaliseringen av migranter fra et tredjeland, slik tilfellet var i mai i Marokko eller sist i Hviterussland.
For å tillate medlemsstatene å takle en eksepsjonell tilstrømning av migranter, og som nylig var tilfellet for Polen, Litauen og Latvia med ankomsten av migranter, tilbyr den eksepsjonelle asylprosedyrer, særlig ved å forlenge fristene for registrering av søknader.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»