Publisert på:
På den siste dagen, tirsdag, av Taliban-tjenestemenns besøk i Oslo, forklarte vestlige diplomater hva de forventer av Kabuls nye menneskerettighetsherrer i bytte mot gjenopptakelse av humanitær hjelp.
Ved å knytte gjenopptakelsen av bistanden til Afghanistan til respekt for menneskerettighetene, presenterte vestlendinger sine krav for Taliban i Oslo tirsdag 25. januar, på den siste dagen av et enestående og kontroversielt besøk fra islamistene.
I det siste kapittelet av deres første offisielle reise til Europa siden de tok makten i august, hadde Taliban, fortsatt på jakt etter internasjonal anerkjennelse og penger, bilaterale møter bak lukkede dører med flere vestlige diplomater. Sistnevnte benyttet anledningen til å forklare hva de forventer av Taliban, som igjen er blitt herrer i et land der over halvparten av befolkningen risikerer å sulte i vinter.
«Jeg har også understreket behovet for at grunnskoler og videregående skoler åpnes for gutter og jenter over hele landet når skoleåret begynner i mars,» tvitret EUs spesialutsending for Afghanistan. Tomas Niklasson svarte på en annen tweet fra talsmannen for det afghanske utenriksdepartementet, som ønsket velkommen EUs løfte om å «fortsette sin humanitære bistand til Afghanistan».
Ledet av sin utenriksminister, Amir Khan Muttaqi, holdt den islamistiske delegasjonen også bilaterale samtaler med en høytstående fransk tjenestemann, Bertrand Lotholary, den britiske spesialutsendingen Nigel Casey og medlemmer av Norges utenriksdepartement.
Taliban ser på disse møtene på Hotel Soria Moria på en snødekt bakke i Oslo som et skritt mot internasjonal anerkjennelse. «Det faktum å ha kommet til Norge (…) er i seg selv en suksess fordi vi har splittet den internasjonale scenen, ønsket Amir Khan Muttaqi velkommen mandag, «fra disse møtene vil vi garantert få støtte innen humanitær, helse og. .. Utdanningssektorer i Afghanistan».
kritiserte Norge
Norge, som inviterer makt, gjentar at samtalene verken er «en legitimitet eller en anerkjennelse» av Taliban-regjeringen. Hennes beslutning om å ønske denne delegasjonen velkommen, som ble fraktet i et dyrt chartret privatfly, mottok imidlertid skarp kritikk fra mange eksperter, medlemmer av diasporaen og afghanske aktivister.
Også målrettet: tilstedeværelsen blant de 15 medlemmene av delegasjonen – alle mannlige – av Anas Haqqani, en av lederne for Haqqani-nettverket som er ansvarlig for dødelige angrep i Afghanistan og som USA betrakter som en «terroristgruppe».
Ingen land har ennå anerkjent Taliban-regimet, og det internasjonale samfunnet venter på å se hvordan islamistene vil styre landet før bistand frigis.
«Noen gradvise endringer»
– Dette er ikke begynnelsen på en åpen og uendelig prosess, sa Norges utenriksminister Henrik Thune, som skulle møte Taliban på kvelden. – Vi vil stille konkrete krav som vi kan undersøke og se om de oppfyller, sa han til NTB mandag.
I tillegg til muligheten for å gi humanitær hjelp direkte til den afghanske befolkningen, bør disse kravene først og fremst fokusere på menneskerettigheter, spesielt kvinners og minoriteters rettigheter, som tilgang til utdanning og helsetjenester, retten til arbeid og bevegelsesfrihet.
I Oslo sa en vestlig observatør at han la merke til «noen gradvise endringer på begge sider». – Men jeg tror vi vil trenge flere av disse møtene før Taliban og Vesten kan forhandle, sa han til AFP.
Med AFP
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»