Et nøytralt Ukraina etter modell av Sverige eller Østerrike? Den russiske regjeringen presenterte dette som en vei ut av krigen i en av forhandlingsrundene i midten av mars. – Dette er et diskutert alternativ som kan sees på som et kompromiss, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov 16. mars.
Ukraina har vært formelt nøytralt siden den ble uavhengig fra 1990 til 2014. Men på grunn av Russlands annektering av Krim, forlot det ukrainske parlamentet denne politikken. Tidlig i 2019 stemte han overveldende for å endre grunnloven. Siden den gang har ikke bare medlemskap i EU, men også i NATO blitt målet for en stat med konstitusjonell status.
Men ikke bare Russland ønsker å forhindre dette for enhver pris. NATO er selv imot Ukrainas medlemskap i alliansen fordi den ikke ønsker å bli dratt inn i en krig med Russland. I mellomtiden innrømmet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy at målet om å bli med i NATO sannsynligvis var uoppnåelig.
Frivillig eller pålagt nøytralitet
Så, kan nøytralitet være et alternativ for Ukraina? Spesielt tre nøytrale land blir gjentatte ganger nevnt som mulige forbilder: Østerrike, Sverige og Finland. Hver av dem har en annen historie.
Etter slutten av andre verdenskrig ble Østerrike, i likhet med Tyskland, okkupert av de fire seiersmaktene. «Evig nøytralitet» ble nedfelt i den østerrikske grunnloven i 1955. På denne måten ble Sovjetunionen overtalt til å ratifisere den østerrikske statstraktaten og dermed trekke seg.
Leos Mueller, historiker ved Stockholms universitet og forfatter av Neutrality in World History, mener at det i Østerrikes tilfelle var «nøytralitet påtvunget ovenfra av en stormaktstraktat».
I motsetning til Østerrike har Sverige valgt seg selv til å være nøytral. Den har vært gjeldende i over 200 år siden landet måtte avstå sin del av Finland til Russland i 1809 under krigen med Russland.
Finland fikk selvstendighet i 1917. Han klarte å beholde dem etter to kriger med Sovjetunionen under andre verdenskrig. – Vi ville ikke beholdt suvereniteten uten en selverklært, pragmatisk nøytralitet som på ingen måte var ideologisk, sier Finlands tidligere statsminister Alexander Stubb i et intervju med Deutsche Welle. «Under den kalde krigen var imidlertid handlingsrommet for finsk sikkerhetspolitikk og internasjonale beslutninger svært begrenset.»
Nøytrale land trener med NATO
I alle tre tilfellene løsnet denne nøytraliteten mer og mer i tiårene som fulgte. Østerrike, Finland og Sverige har ennå ikke sluttet seg til en militær allianse, men ble med i EU i 1995, som også har en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk med militære elementer. Bare denne uken bestemte EUs utenriksministre å opprette en hurtigreaksjonsstyrke på opptil 5000 soldater.
Spesielt to land i Russlands nabolag, Sverige og Finland, streber etter militært samarbeid med NATO. For eksempel er de med på den pågående storstilte Cold Response-øvelsen i Nord-Norge, flere hundre kilometer fra den russiske grensen.
Disse øvelsene ble planlagt i god tid før krigens utbrudd i Ukraina, som også Russland ble informert om. Men nå får det en veldig umiddelbar betydning. Sverige og Finland tok også grep i juni i fjor: de inviterte syv NATO-land, inkludert Tyskland, til å delta i fellesøvelsen «Arctic Challenge 2021».
Soldater fra 27 NATO-land deltok i Cold Response-øvelsen i Norge
Finnene ønsker å bli med i NATO
Krigen i Ukraina endret denne situasjonen fullstendig. I motsetning til Østerrike, som ligger i sentrum av kontinentet, føler Sverige og Finland seg «strategisk utsatt» for Russland, som Leos Müller sa det. Årsakene er den lange finsk-russiske grensen, den delikate situasjonen i NATOs medlemsland Estland og Latvia, som er bebodd av store russisktalende minoriteter, og den tungt bevæpnede russiske eksklaven Kaliningrad i regionen.
Det nye er at både Sverige og Finland diskuterer intenst om de skal gi opp sin nøytralitet og søke beskyttelse i NATO. I et slikt tilfelle vil NATOs plikt til å yte bistand etter artikkel 5 også gjelde for disse landene: et angrep på ett medlem anses som et angrep på alle – og må bekjempes sammen.
Finland vil definitivt være med, sier tidligere finsk statsminister Stubb. – Spørsmålet er ikke om, men når – hevder politikeren. Den finske søknaden skal sendes «innen noen få måneder». Ifølge ferske meningsmålinger er 62 prosent av finnene for medlemskap og bare 16 er imot. «Dette toget har allerede gått,» sier Stubb, «NATO-hovedkvarteret vil være siste stopp.» Hvis Finland henvender seg til NATO for å få hjelp, vil det være «veldig velkomment», sa kansler Olaf Scholz.
Leos Mueller fra Stockholms universitet er mer forsiktig. I Sverige er det i dag et relativt flertall på 41 til 35 prosent for å bli med i NATO. I septembers parlamentsvalg i Sverige vil spørsmålet om NATO-medlemskap være «temaet». Stemningen har endret seg betydelig siden krigens utbrudd, sier Müller. Han mener «hvis begge land ble med, ville det vært en felles, koordinert handling».
Den grufulle bombingen av sivile anlegg i Ukraina har endret Vestens oppfatning av Russland
Demilitarisering «utenkelig»
De to landene, som kan gi opp sin nøytralitet på grunn av den russiske trusselen, faller ut som en mulig modell for Ukraina. Ingen sammenlignbar trafikk er rapportert i Østerrike så langt. Østerrike er imidlertid i en annen geostrategisk posisjon.
Uansett hvilket eksempel vi bruker, mener Leos Mueller at nøytralitet ikke vil fungere i tilfellet med Ukraina: andre land eller organisasjoner som USA, Russland eller NATO vil måtte stå som garantister for denne nøytraliteten og beskytte Ukraina i tilfelle en angrep. – Men det trenger fungerende folkerett, fungerende avtaler og organisasjoner. I dag bryter imidlertid Russland med alt dette, understreker hun. I tillegg krever Russland «demilitarisering» av Ukraina. Ufattelig for et nøytralt land, sa Müller. Ukraina, som Sverige eller Sveits, trenger forsvarsevner.
Ukraina har allerede lært at internasjonale garantier til syvende og sist kan være verdiløse: i 1994, i Budapest-memorandumet, forpliktet Ukraina seg til å gi fra seg atomvåpnene som stammet fra Sovjetunionens konkurs. Til gjengjeld lovet Russland, USA og Storbritannia å respektere Ukrainas suverenitet og grenser. 20 år senere annekterte Russland Ukrainas Krim; begge vestmaktene tillot det.
I 1994 ga Ukraina frivillig opp sine atomvåpen i bytte mot garantier for uavhengighet. I bildet. presidentene i Ukraina, Russland og USA: Kravchuk, Jeltsin og Clinton
Historisk gjennombrudd
Både den svenske historikeren Mueller og den tidligere finske statsministeren Stubb ser på krigen i Ukraina som et dramatisk vendepunkt. – Putins krig ødelegger verdensordenen først etter 1945 – sier Leos Mueller.
– For vår generasjon er det som 1914, 1939 eller 1989 for de eldre generasjonene – legger Alexander Stubb til. Etter den kalde krigens jernteppe blir det nå en ny gardin i Europa og «Russland vil bli fullstendig isolert». Selvfølgelig må vi spille mot Russland igjen på et tidspunkt. – Men for meg som Finna er det en dramatisk erkjennelse at med en felles grense på 1.340 km vil vi nok ikke ha noen kontakt med naboene i overskuelig fremtid.
Hvis Finland ga opp sin nøytralitet og ble medlem av NATO, ville Russland og Alliansen møte hverandre direkte langs den lange grensen i Nord-Europa.
Vil du kommentere denne artikkelen? Gjør det på Facebook! >>
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»