Angrep i Oslo og på øya Utoya var de mest tragiske i Norges etterkrigshistorie. Den 22. juli 2011 detonerte nordmannen Anders Breivik en eksplosiv i regjeringsdistriktet i Oslo og utførte deretter en massakre på øya Utoya, der han skjøt deltakere på en Arbeiderpartiets ungdomsleir med en rifle. Totalt 77 mennesker døde.
Breivik likte ikke måten det venstreorienterte Arbeiderpartiet hadde makten på, som han sa var for åpent for innvandrere og arbeidet mot et flerkulturelt samfunn. Han la heller ikke skjul på sine antiislamistiske synspunkter.
Norge hedrer ofrene for angrepet
– Hat må ikke stå ubesvart, sa statsministeren
Norge Erna Solberg torsdag under den første av markeringene som var planlagt den dagen for å markere 10-årsjubileet for angrepene. I en snakk til de overlevende og familiene til ofrene, understreket regjeringssjefen at mye har blitt gjort det siste tiåret for å forbedre arbeidet til sikkerhetstjenestene og bekjempe alle former for ekstremisme.
Ifølge den konservative statsministeren er det viktigste mottiltaket å «styrke oss mot intoleranse og hatefulle ytringer». Flere seremonier vil finne sted senere på dagen, inkludert en begravelsesmesse på St
Oslo, hvor daværende statsminister i Norge og nåværende NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg taler, og en ny seremoni finner sted på ettermiddagen på øya Utoya. Det er planlagt en konsert med tale av kong Harald V på kvelden.
«Rasismen lever fortsatt»
Angrepene i 2011 var de dødeligste i Norge siden andre verdenskrig. Et år etter angrepene ble Breivik dømt til 21 års fengsel med mulighet for ubestemt tid.
Overlevende fra massakren på øya Utoya der en drapsmann drepte 69 mennesker – de fleste av dem tenåringer – sier at Norge ikke har klart å forklare den høyreekstreme ideologien som motiverte angrepene. – Rasisme og høyreekstremisme lever fortsatt blant oss, sa Astrid Eide Hoem, som flyktet fra massakren og ble leder av Arbeiderpartiets ungdomsfløy i 2020. – De er på Internett, ved bordet, i hjemmene til mange fremragende mennesker (…) Nå må vi si en gang for alle at vi ikke aksepterer rasisme, vi aksepterer ikke hat – appellerte hun.
To dager før 10-årsdagen for angrepene ble et monument dedikert til en svart tenåring myrdet av nynazister i 2001 vanhelliget i Oslo. På monumentet står det: «Breivik hadde rett.» Politiet i Oslo meldte tirsdag at de hadde opprettet sak i forbindelse med hærverk og hatefulle ytringer. Myndighetene ba publikum om hjelp til å finne gjerningsmennene.
Breivik vil tjene penger på historien sin
I begynnelsen av juli meldte den britiske avisen The Sun at Berivik hadde sendt et brev til 20 filmskapere som tilbyr å selge rettighetene til en film om ham. En massemorder blir beordret til å skrive 50 sider om dagen i fengselsdagboken sin. Terroristens «tilbud» var verdt 7 millioner pund (omtrent 37 millioner PLN).
The Suns kilde kommenterte: «Han ønsker fortsatt å inspirere andre og tror fortsatt på den fascistiske revolusjonen.» Planene hans om å tjene penger gjennom drap er en fullstendig fornærmelse mot hans ofre og deres familier. I 2018 filmen «22. July» regissert av Paul Greengrass i den amerikanske Netflix-produksjonen om Breiviks forberedelser til angrepene og deres forløp fra ofrenes perspektiv.
Terroristen oppholder seg i en celle med tre rom – for å sove, studere og trene. Har tilgang til datamaskin og videospill.
RadioZET.pl/PAP
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»