Baltic Pipe: 30 år med forsøk på å hente norsk gass

De første konseptene som pekte på Norge som en potensiell gasskilde dukket opp i 1991, men det var først i 1997 at norske selskaper tilbød gassleveranser til Polen via Tyskland, om enn i praksis omvendt. Nordmennene skulle forsyne Tyskland med gass, mens Polen skulle ta imot russisk gass fra gassrørledningen Yamal, som da var under bygging. polering linjen Han siktet seg imidlertid inn på en direkte forsyning via en spesialbygd gassrørledning.

3. juli 2000 statsminister polering og Norge Jerzy Buzek og Jens Stoltenberg signerte en uttalelse som sa at begge regjeringer «tar til etterretning de pågående handelsforhandlingene mellom partene med sikte på å levere gass til Polen under en langsiktig kontrakt som ser for seg årlige leveranser på 5 milliarder kubikkmeter, som er grunnlaget for byggingen av en ny gassrørledning for dette formålet fra norsk kontinentalsokkel til den polske østersjøkysten kunne skape». I uttalelsen «hilste begge regjeringer» hensikten om å signere en tilsvarende traktat velkommen.

Danmarks DONG ble med i handelssamtalene mellom PGNiG og Statoil. 8. juni 2002 ble PGNiG og DONG enige om å levere 16 milliarder kubikkmeter. Dansk gass i 8 år fra 2003. Samtidig ble det avtalt å opprette et konsortium for å bygge en gassrørledning fra Danmark til Danmark polering over Østersjøen, oppkalt etter Baltic Pipe. Partene understreket at norske gassprodusenter som forhandler om en avtale med PGNiG kan slutte seg til konsortiet.

3. september 2001 I Oslo, i nærvær av statsministrene Buzek og Stoltenberg, ble det undertegnet en handelsavtale mellom PGNiG og fem norske selskaper: Statoil, Norsk Hydro Produksjon, TotalFinaElf Exploration Norge, Norskeshell, Mobil Exploration Norway. Kontrakten ga levering av 74 milliarder kubikkmeter fra Norge til Polen. gass i årene 2008-2024. I følge dette skal 2,5 milliarder kubikkmeter leveres til Polen i 2008. gass, bør tilførselsvolumet økes systematisk for å nå nivået på 5 milliarder kubikkmeter i 2011. årlig. Ifølge statsministrene banet avtalen vei for bygging av en ny gassrørledning.

i desember 2003 Etter diskusjoner med Statoil uttalte PGNiG at begge parter var enige om at det ikke var noen betingelser for gjennomføringen av avtalen fra september 2001. Polen Selskapet annonserte at Statoil planlegger å levere gass til Polen og de skandinaviske landene. Men på grunn av manglende evne til å selge 3 milliarder kubikkmeter. Gass årlig til de skandinaviske markedene og manglende evne til å gi ytterligere 5 milliarder kubikkmeter til det polske markedet. årlig ble de grunnleggende økonomiske forutsetningene for prosjektet ikke oppfylt. På det tidspunktet var Yamal-traktaten i kraft, ifølge hvilken PGNiG måtte motta minst 8,7 milliarder kubikkmeter. Russisk gass i ta-eller-betal-formelen.

I mars 2016 Gasstransmisjonssystemoperatører fra Polen og Danmark – Gaz-System og Energinet annonserte offisielt at de i fellesskap studerer mulighetene for å koble sammen de polske og danske transmisjonssystemene gassrørledningen Baltic Pipe og har til hensikt å fullføre en mulighetsstudie innen utgangen av året. I de påfølgende årene ble ytterligere faser av investeringsprosessen gjennomført og de endelige investeringsbeslutningene ble tatt av operatørene i november 2018. Byggingen ble fullført i 2022, med unntak av to seksjoner i Danmark, som i 2021 ble stanset i flere måneder på grunn av tilbakekall av miljøtillatelser. På grunn av denne forsinkelsen vil Baltic Pipe-systemet starte i drift 1. oktober 2022 med begrenset kapasitet og vil bruke deler av det danske systemet. Gassrørledningen skal etter planen være i full drift 1. januar 2023 etter ferdigstillelse av anleggsarbeidet i Danmark.

Overføringsnett for over 1,6 milliarder euro

Lansert 1. oktober i år. Baltic Pipe består av fem elementer – forbindelsen av det norske systemet i Nordsjøen med det danske systemet, en omfattende gasstransportrute gjennom Danmark, en gasskompressorstasjon på den danske øya Sjælland, en offshore gassrørledning fra Danmark til Polen med en mottaksterminal og tilleggselementer i det polske overføringssystemet.

I det såkalte investeringsomfanget Kostnad for å bygge hele systemet Den ble verdsatt til over 1,6 milliarder euro, hvorav 821 millioner euro gikk til Energinet og 784 millioner euro til Gaz-System. The Baltic Pipe er tatt med på PCI-listen av EU-kommisjonen – Projects of Community Importance, derfor har investeringen blitt tildelt totalt 266 millioner euro i finansiering. Av dette sto Gaz-System for nesten 245 millioner euro.

I 2021 økte Energinet sine kostnadsanslag til rundt 1 milliard euro, hvorav en del skyldtes flere måneders byggeforsinkelser i Danmark på grunn av kansellering av miljøtillatelser. Av denne grunn vil Baltic Pipe operere med begrenset kapasitet de første månedene, og målkapasiteten er 10 milliarder kubikkmeter. Gass per år – fra 1. januar 2023, når danskene skal fullføre alt byggearbeid.

Som en del av det overordnede prosjektet finansierte Gaz-System installasjonen 275 km offshore gassrørledning i Østersjøen. Kontrakten for dette selskapet med Saipem gjelder 280 millioner euro. Den polske operatøren finansierte også to tredjedeler av byggingen av kompressorstasjonen Everdrup på øya Seeland. Den totale verdien av denne investeringen ble estimert til 140 millioner euro. Nesten PLN 1,5 milliarder var Gaz-Systems investering i forbindelse med byggingen av den landbaserte delen av Baltic Pipe i Polen, hvorav ca PLN 1,1 milliarder knyttet til kostnadene ved bygging av gassrørledningen Goleniów-Lwówek og ca PLN 0,4 milliarder – Niechorze gassrørledningsgjerder.