Baltic Pipe er i ferd med å starte, når gassen vil strømme gjennom er fortsatt uklart

Gassrørledningen Baltic Pipe bør gjøre oss uavhengige av gass fra Russland. Dens fulle kapasitet er 10 milliarder kubikkmeter. årlig, i januar 2023 skal den være ferdig. Men til tross for offisielle forsikringer er det fortsatt ikke kjent hvor gassen kommer fra. Hva mangler Svar på spørsmålet om hvor mye gass som allerede er kontrahert og om kapasiteten til denne investeringen er sikret.

Baltic Pipe vil – for første gang i historien – muliggjøre gasstransport direkte fra forekomster i Norge til markedene i Danmark og Polen, samt til forbrukere i Sentral- og Øst-Europas naboland.

Problemet er at gassrørledningen Baltic Pipe ikke leder direkte til norske felt, men er koblet til den eksisterende gassrørledningen Europipe 2, det vil si en gassrørledning fra Norge direkte til Tyskland. Dessuten er det ikke alt å bygge en gassrørledning og sette den i drift, den må fortsatt fylles med gass og det kan være et problem.

Marek Kossowski, tidligere president i PGNiG, husket nylig dette. «Gassen produsert i Nordsjøen har blitt pumpet til markedet gjennom Europipe 2-gassrørledningen i lang tid. Byggingen av Baltic Pipe alene vil ikke øke volumet av gass som pumpes av Europipe 2 med én kubikkmeter.» – skrev han på sosiale medier.

Etter hans mening er det fortsatt uklart om en av de eksisterende gasskundene vil bli «dyttet» ut av Europipe 2-gassrørledningen og om en økning i produksjonen via eksisterende plattformer i Nordsjøen vil være mulig. «Passer dette større uttaket i Europipe 2. Det er fortsatt ikke noe svar på disse spørsmålene» – skrev han.

Han oppsummerte kommentaren sin med å si: «Gitt dagens situasjon i det europeiske gassmarkedet, kan det hende at Baltic Pipe er tom, akkurat som Nord Stream 2 eller Yamal gassrørledning. Jeg håper dette ikke skjer.»

Artikkelen fortsetter under videoen

I et intervju med money.pl tar Marek Kossowski opp dette temaet.

Europipe 2 leverer gass fra nordsokkelen. Allerede i begynnelsen av byggingen av Baltic Pipe var det tvil om vi ville ha overføringskapasitet ved tilkopling til denne gassrørledningen. I praksis må det være transportkapasitet i hovedgassrørledningen, altså i Europipe 2, for å kunne bringe gass derfra. I mellomtiden vet vi fortsatt ikke svaret på dette spørsmålet – sier han.

En annen viktig sak er svaret på spørsmålet om det er nok gass til Baltic Pipe. Er det i det hele tatt mulig? Det viser seg at plattformene som produserer gass i Nordsjøen har egen produksjonskapasitet. Derfor er det ikke kjent om de vil kunne øke denne kapasiteten for å møte behovene knyttet til driften av Baltic Pipe. – Jeg er dessverre redd for at det kan bli store problemer med forekomsten av gass i Baltic Pipe – vurderer tidligere president.

Andre eksperter som er bedt om å kommentere, legger til at de lenge har stilt lignende spørsmål til PGNiG-tjenestemenn i uoffisielle samtaler. Som svar blir de forsikret om at vi ikke har noe å frykte. – Dette er svært viktige spørsmål for vår energisikkerhet, og likevel har vi ikke klare svar. En av grunnene er at disse kontraktene fortsatt er under behandling – kommenter anonymt i et intervju med money.pl.

Jakub Wiech, redaktør for nettstedet Energetyka24.pl, innrømmer også at PGNiG ikke gir informasjon om gasskontrakter for Baltic Pipe. Etter hans mening kan imidlertid denne tausheten forklares med beskyttelse av forretningshemmeligheter og den spente situasjonen på gassmarkedet, samt mulige reforhandlinger av kontrakter som allerede er signert.

Alt vil være avklart når PGNiG offentliggjør detaljene i forhandlingene og inngåtte kontrakter med leverandørene. Først da kan vi si hvilke kapasiteter som til slutt skal kontraheresog hvor mange av de mer enn 8 milliarder kubikkmeterne med gass som er reservert av PGNiG i gassrørledningen Baltic Pipe vil bli utplassert. Jeg ville vente og se hva selskapet leverer. Samtaler er definitivt i gang, men ingen detaljer er offentliggjort ennå – sier Jakub Wiech.

Som en påminnelse produserer PGNiG for tiden 2,5 milliarder kubikkmeter gass årlig fra konsesjonene de har på norske felt. Det resterende beløpet, ca 8,3 milliarder kubikkmeter. årlig for Baltic Pipe i den såkalte åpen sesongprosedyre. En slik kontrakt, eller muligens flere kontrakter, bør erstatte den langsiktige kontrakten med russiske Gazprom, som går ut i slutten av dette året.

Da Grzegorz Woźniak var president i PGNiG, informerte han gjentatte ganger om at PGNiG også viste i børsmeldingene at selskapet ville motta gass verdt 8,1 milliarder PLN fra Baltic Pipe bygget av Gaz System. Dette er viktig da denne mengden så omregnes til kubikkmeter. Jeg har prøvd mange ganger å bekrefte det, men uten hell. Verken analytikerne eller selskapet selv var i stand til å svare, ved å bruke forretningshemmeligheter for å sikre at PGNiG garanterte slike beløp, selv om denne informasjonen ikke ble publisert i børsmeldingene – sier Andrzej Sikora, president for Institute of Energy Studies.

Han legger til at PGNiG ikke trenger å gi all informasjon om de signerte kontraktene i offisielle kunngjøringer. – Som børsnotert selskap kan det beskytte en forretningshemmelighet, noe som er spesielt viktig i forbindelse med Gazproms tidligere handlinger og, i det siste, russisk aggresjon mot Ukraina – hevder han.

Eksperten trekker imidlertid frem et annet problem med hensyn til den norske energistrategien. Hun antar at de eksisterende gassreservene må være tilstrekkelige for de neste generasjonene. – Nordmennene har ikke tenkt å drive med en rovøkonomi. Etter krigsutbruddet i Ukraina økte de fortsatt produksjonen, men gjorde det samtidig klart at de ikke ville få mer – sier han.

Andrzej Sikora minner også om at PGNiG også kan regne med nesten 2,5 milliarder kubikkmeter kontrahert i det danske Tyra-feltet. – Denne kontrakten er formelt signert. Dette feltet gjenåpnes etter en 10-års pause, operatøren er den franske Total, informerer eksperten.

Operatøren av Tyra har imidlertid allerede varslet at den ikke vil gjenoppta gruvedriften der før i midten av 2022, som tidligere antatt, men først i midten av 2023.

I praksis betyr det at det neste år kan bli vanskelig å få til sammen 10 milliarder kubikkmeter, som må fylles på etter Yamal-traktatens utløp.

Teoretisk sett kan PGNiG blant annet kjøpe de manglende gassmengdene på spotmarkedet. Men med dagens prisoppgang, setter dette selskapet i ytterligere risiko.

– Det verste er at det for tiden er gassmangel over hele Europa og vi må stå i kø. Problemet er at vi bare er fjerde eller femte i det. De er mye større og rikere foran oss – kommenterer Andrzej Sikora.

I denne sammenhengen minner eksperten om ordene til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som ba om felles kjøp av gass til Europa. – Europatoppmøtet i mars ga grønt lys for slike aktiviteter. Det ville også vært gunstig for oss fordi vi ville ha noe av gassen som Europa ville kjøpe fra Norge, legger han til.

Vi spurte PGNiG om selskapet allerede har signert kontrakter som tillater gassforsyning til Baltic Pipe og om vi allerede har signert kontrakter for levering av gass fra norske felt, inkludert felt eid av polske selskaper på norsk kontinentalsokkel. Som svar fikk vi høre at samtaler pågikk og at de var dekket av en forretningshemmelighet, en PGNiG kan ikke avsløre dem til fordel for selskapet. Imidlertid lovet selskapet senere å svare på spørsmålene våre i nær fremtid.

Agnieszka Zielińska, journalist på money.pl