Bedriften til polakker i Lofoten tiltrekker seg publikum. «Norge leder gründere ved hånden»

– Er det lett å gjøre forretninger i Norge? – Jeg spør.

– Det er lettere enn i Polen fordi Norge leder på hånden. I Polen er det ofte omvendt, jeg har inntrykk av at vi venter på at gründeren skal snuble. Det er ikke sånn at det er forretningsidyll her. Vi må også ofte se etter regelverk og påpeke det til myndighetene. Det er mangel på kompetente folk på mange plan. Men når du ubevisst gjør en feil i virksomheten, føler du alltid en viss tjeneste og frihet. De sier: «Vi må få oppmerksomheten din, men du har fortsatt en sjanse til å forbedre den,» svarer Agata.

Defekter? Byråkrati som gründere må forholde seg til. Mange ting er ventet for lenge. – Ekstremt tålmodighet er nødvendig – ler Agata. – Men jeg anbefaler absolutt at driftige polakker starter egen bedrift i Norge. Jeg er stolt fordi vi skylder vår suksess til mot. Vi var ikke redde for et så stort foretak.

Mot er én ting, men økonomisk sikkerhet spiller også en viktig rolle, som Agata innrømmer. Hvis du bestemmer deg for å starte din egen virksomhet i Polen, må du legge alle eggene dine i én kurv. Noen ganger havner du i gjeld eller setter dine nåværende eiendeler i fare. Det vil fungere eller ikke. Normalt er forventningene høye, men stresset er enda større. Ting er annerledes i Norge.

– Selv om du ikke har fast jobb eller inntekt, er det gode sosiale tilbud her. Du har da tid til å utvide virksomheten din, ofte på statens regning. I Polen er det vanligvis veldig stressende å starte en bedrift – sier Agata.

– Hvordan behandler du nordmennene? – Jeg spør og… jeg hører et ikke-opplagt svar.

– De ser ikke på oss som utlendinger i det hele tatt! De sier de føler at vi er herfra. Det er hyggelig fordi de viser oss som et forbilde for andre besøkende og behandler oss med stor respekt – sier Agata. – Min erfaring er det motsatte av hva mange av våre landsmenn sier. Jeg har aldri møtt fordommer på grunn av min opprinnelse. Kanskje er det fordi jeg kom til Norge allerede med å kunne språket og lære dets nyanser og dialekt opp gjennom årene. Takket være dette, i dag anser de meg ikke lenger som en «fremmed».