Dansk politi har bedt Norge om hjelp til å etterforske årsakene til eksplosjonen i Nord Stream-gassrørledningene. Kompetansen til norske eksperter kan vise seg å være uvurderlig når man skal gjennomføre en undersøkelse.
- Sverige, Tyskland og Danmark nekter å samarbeide om å undersøke gassrørledningens eksplosjon i Nord Stream.
- Eksperter fra Norge skal hjelpe til med å finne årsakene til undervannseksplosjoner.
- Det er også mulig at vi i årene som kommer ikke får vite sannheten om hva som skjer på bunnen av Østersjøen.
Selv om det har gått tre uker siden ubåteksplosjonene som skadet undervannsinfrastrukturen til gassrørledningene Nord Stream og Nord Stream 2 flere steder 26. september i år, kjenner vi fortsatt ikke de fleste detaljene knyttet til denne ulykken. Til alles overraskelse, i stedet for en integrert undersøkelse for å undersøke årsakene til den økologiske katastrofen i Østersjøen, gjennomfører hvert land sine egne undersøkelser.
Mangelen på samarbeid om denne saken er vanskelig å forklare fordi vi snakker om Sverige, Danmark og Tyskland, tre land som er en del av EU. Alle ga foreløpig informasjon i nesten identisk form, og peker på en sabotasjehandling og økonomisk terrorisme som påvirker hovedinfrastrukturen for gasstransport i Fellesskapet.
Den spontane uttalelsen fra visepresidenten for EU-kommisjonen, Valdis Dombrovskis, om at enhver bevisst ødeleggelse av EUs energiinfrastruktur er totalt uakseptabel og vil møte et felles og avgjørende svar, forble bare en kunngjøring på papiret … selv en EU-koordinator, som ville forsøke å kontakte land som gjennomfører separate undersøkelser.
Ingen vet hvorfor EU ikke deltok i etterforskningen av årsakene til skaden på gassrørledningen
Andre land i Østersjøbassenget er åpenbart involvert i saken, ettersom gassrørledningene til havs legges nær de eksklusive økonomiske sonene i Finland, Estland, Latvia, Litauen og til slutt Polen.
For oss burde undersjøiske utslipp av store mengder metan utenfor Bornholm være et signal om diplomatisk press i forbindelse med deltakelsen av våre eksperter fra Gaz-System eller den polske olje- og gassindustrien i arbeidet til en eventuell felles komité. I mellomtiden venter den polske siden på utviklingen av hendelser.
Bemerkelsesverdig er vitnesbyrdet fra presidenten i USA, som timer etter at eksplosjonene ble registrert, sa: «Vi vil forsøke å finne ut nøyaktig hva som skjedde fordi flere uforklarlige undervannslekkasjer av Nord Stream-rørledningene var bevisst sabotasje, og derfor anklager jeg Vladimir Putin for å spre desinformasjon i denne saken».
Det var en henvisning til den russiske presidentens TV-tale, som antydet at USA, så vel som Polen og Ukraina, kan være interessert i å skade gassrørledningens infrastruktur.
Dessverre er det ingen informasjon i noen av myndighetenes kommunikasjon om hvorvidt amerikanske spesialister ble invitert til å forklare årsakene til utbruddene.
Den svenske nasjonale sikkerhetstjenesten har kunngjort at en etterforskning av rørledningslekkasjer er fullført og eksplosjonen antas å være et resultat av sabotasje. Samtidig ble det imidlertid ikke offentliggjort hvem som kunne ha gjort det.
Undervannsbilder tatt av svenske journalister viste at rørledningen i gassrøret har store sprekker og deformasjoner, og det er tydelige tegn på en eksplosjon.
Den russiske påtalemyndighetens kontor reagerte på den første informasjonen om utbruddene og åpnet en ex officio-etterforskning av internasjonal terrorisme.
Gazprom sa at situasjonen var svært alvorlig ettersom en lekkasje hadde oppstått og sjøvann hadde kommet inn i systemet. Denne skaden kan ta lang tid å fjerne, og det kan utvikle seg mikrosprekker, potensielt utsatt for korrosjon.
Ifølge uttalelser fra de tre landene har Russland ikke lov til å gå til stedene hvor ulykkene skjedde. Den russiske ambassadøren i København sendte et notat til det danske utenriksdepartementet der de ba om grunnleggende data om fremdriften i forskningen, men det ble avslått.
Russerne krever deltakelse fra sine eksperter for å avklare spørsmålet om ubåteksplosjonene i Østersjøen
Forrige fredag dukket det opp en melding på nettsiden til det føderale innenriksdepartementet om at det føderale politiet faktisk hadde fullført sin del av etterforskningen av den påståtte sabotasjehandlingen.
Denne lakoniske informasjonen er imidlertid ikke fullstendig. Grunnspørsmålet, som i Sveriges tilfelle, gjelder svarene på to sentrale spørsmål: hvordan oppstod eksplosjonene og hvem som eventuelt kunne gjennomføre en så teknisk og logistisk komplisert operasjon.
Danskene var de siste igjen på slagmarken. Landets forsvarsminister, Morten Boedskov, sa to dager etter utbruddene: «På grunn av den omfattende gasskokingen, mest sannsynlig forårsaket av tre lekkasjer i Nord Stream-rørledningen i Østersjøen, kan det ta en uke eller to uker å undersøke. situasjonen. Vi venter på at området skal være stille nok, og først da vil vi sjekke hva som har skjedd.»
København-politiet, som er en del av Forsvarsdepartementet, har nettopp bedt norske sikkerhetstjenester om å samarbeide. Det virker ekstremt viktig at den unike kunnskapen til eksperter som er ansvarlige for sikkerheten til gassrørledningssystemene til havs i Nordsjøen benyttes. I tillegg er tjenestene utstyrt med spesialisert ubåtutstyr for skadediagnose. Denne bevegelsen møtte bred støtte fra det internasjonale samfunnet.
Nord Stream har fått forbud mot å transportere gass til Tyskland i flere måneder
Før vi får en troverdig forklaring på situasjonen, tar noen militæreksperter så vel som råvaremarkedsanalytikere oppmerksomhet til flere forhold knyttet til denne saken. Russisk side er generelt anklaget for å ha forårsaket en ladningseksplosjon med en styrke på rundt 500 kilo TNT og dermed skadet gassrørledningene. Dette vil automatisk ekskludere Nord Stream fra gassleveranser til Tyskland i flere måneder.
Men hvorfor bestemte de russiske tjenestene seg for å reise tiltale på disse stedene, vel vitende om at Sverige, Danmark og Tyskland ville stå fritt til å undersøke og avklare omstendighetene?
Hvis det var permanent skade på rørledningen, kunne det skje i internasjonalt farvann, og da ville jurisdiksjonen til disse landene rett og slett vært ineffektiv. Det vil være nødvendig å nedsette en kommisjon på et tidspunkt som er vanskelig å definere og å gjennomføre forskningssaken på en transparent måte og uten involvering av spesielle tjenester.
Det er andre spørsmål, og det faktum at de tre vennlige landene ikke er i stand til i fellesskap å lage en rapport om et spørsmål av grunnleggende betydning for hele EU, tyder på at de kanskje skjuler noe om saken å ha. Vil vi noen gang lære sannheten om disse hendelsene fra dette?
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»